Basic HTML Version
NTNU - RAPPORT VISJON 2060
TU Delft i Nederland. Fra campus ved arkitektskolen.
sitet som er lokalisert utenfor byområde er at dette ikke
uten videre vil bringe campus i nærmere samspill med
byen. Ved ETH Zurich Science City er resultatet så langt
at campus er blitt et lite bysamfunn for seg selv (Hoeger
2007). Men det ligger også spirer til nye, kreative regio-
ner i en slik utvikling, slik det har skjedd ved Stanford
universitet og i Silicon Valley. Kanskje er det grunnen
til at mange av de nye asiatiske universitetene bygges
utenfor bysentra? Det er også eksempler på bynære
campusområder som er utvides til «vitenskapsbyer» ved
at andre institutt og bedrifter etablerer seg i nærheten.
Blant disse er universitetet i Bremen, KU Leuven og
High Tech Campus Eindhofen. Trondheim kommunes vi-
sjon om
Kunnskapsaksen
synes å være fundert på ønsket
om en tilsvarende utvikling.
Ifølge Hoeger (2007) preges mange planer for campus-
utvikling i dag av visjoner om å kombinere akademiske
og urbane kvaliteter. Målet er å skape bærekraftige
campuser med et åpent, mangfoldig og blomstrende
«by-fellesskap». Denne tenkningen gjenspeiles i Den
Heijers (2011) fire strategiske anbefalinger for utvikling
av fremtidens universitetscampus. Anbefalingene er
formulert med utgangspunkt i en analyse av et bredt sett
av modeller for campusutvikling:
1. Den grunnleggende modellen for universitet må
bestemmes. Skal man konkurrere eller samarbeide,
være eksklusiv eller dele, være stor eller liten, åpen
eller lukket, fysisk eller virtuell – eller en
kombinasjon av disse?
2. Kvalitet, identitet og samarbeid er viktige faktorer
som må vektlegges.
3. Gamle bygninger må revurderes før man
planlegger nye.
4. Campus må utvikles og drives som en by.
Den fjerde anbefalingen bygger altså på observasjonen
at mange modeller for campusledelse betrakter campus
som en sentral del av en kunnskapsby
41
. Slik sett blir
campus en urban markedsplass for kunnskap (Hoeger
2007). den Heijer (2011) viser til en rekke referanser som
eksemplifiserer denne tenkningen, både fra Europa og
USA. Typisk for disse er ideer om samutvikling mellom
campus og by. Det er også en tendens i retning av mer
arealeffektive campuser – «mer kunnskap per areal»
- og til en utvikling der man har mindre privat og mer
offentlig areal. Ifølge Corneil og Parsons (2007:116) er
«this integration [into city life] essential if universities are
to avoid ev
focused pr
research a
that justifie