Basic HTML Version
I overensstemmelse med dette slår St.meld. nr. 30
(2008-2009)
Klima for forskning
fast at
«universiteter og
høgskoler konkurrerer om studenter, forskertalent, res-
surser og prestisje i et forskningslandskap som blir stadig
mer globalt»
. Meldingen konstaterer videre at denne
konkurransen vil fremme kvalitet, men også vil kunne
skape utilsiktede hindre for nasjonalt samarbeid og god
ressursutnyttelse på tvers av institusjonene. Ulike land
møter disse utfordringene på forskjellig måte. De aller
fleste land organiserer toppforskningsmiljøer rundt de
beste forskergruppene, men det er også flere eksempler
på at noen endrer selve strukturen på sine institusjo-
ner (Gulbrandsen mfl 2012). Som eksempel etablerer
Tyskland og Frankrike topp- og eliteuniversiteter, blant
annet for å kunne konkurrere med Storbritannia og USA,
som alltid har hatt slike institusjoner. I Finland finnes
flere eksempler på tettere og mer formalisert samar-
beid mellom institusjoner. I Helsingfors utvikler man
en institusjon som er ment å bli et av verdens fremste
flervitenskapelige forskningsuniversitet. Samtidig skal
den finske arbeidsdelingen mellom universitetene og de
polytekniske høgskolene bestå. Den mest omfattende
strukturreformen i Norden er gjort i Danmark. Der har
forskningsinstitutt og universitet gjennomført omfat-
tende fusjonsprosesser, som gjør at man står igjen med
tre små og spesialiserte universiteter og tre store og
tunge breddeuniversiteter. Samtidig har man beholdt en
klar arbeidsdeling mellom universitet og høgskoler, der
det kun er universitetene som driver med forskning. I
motsetning til dette er pågående prosesser for sam-
menslåinger i Sverige ikke et resultat av en politisk styrt
strukturreform. Her dominerer tanken om at initiativene
til institusjonelt samarbeid skal komme fra sektoren
selv og springe ut fra konkrete faglige samarbeidsbehov.
Finansieringssystemene skal belønne kvalitet og bidra
til å skape gode forskningsvilkår, samarbeid og sterke
fagmiljøer, og dette skal skje uavhengig av den svenske
institusjonsstrukturen. De få institusjonene som har satt
i verk sammenslåing, har likevel fått støtte til fusjons-
prosessene.
Utvalget for å vurdere høyere utdanning i Norge, Stjer-
nøutvalget, leverte sin innstilling i 2008 (NOU 2008:3).
Inside H
… no un
its globa
opened
Dhabi an
network
location
the GNU
meant t
students
Stjernøutvalget beskrev en utvikling med stor spredning
av fagmiljøene og sviktende kvalitet i flere sentrale ut-
danninger. For å møte disse utfordringene foreslo utval-
get en stor strukturreform som skulle ha som formål å
redusere antallet institusjoner. Regjeringen har erkjent
behovet for klarere arbeidsdeling og mer forpliktende
samarbeid i sektoren. I Norge har man til nå valgt en
linje som likner på den svenske, der samarbeid ikke er
utviklet gjennom politisk styrte strukturreformer, men
gjennom frivillige prosesser.
UNIVERSITETET I SAMFUNNET
Nye satsinger innen utdanning og forskning setter fokus
på samfunnsnytten av foreslåtte aktiviteter. Dette kan
sees i sammenheng med en økende interesse for nasjo-
nale og internasjonale innovasjonsstrategier som red-
skap for å møte dagens globale, finansielle og politiske
krav og endringer. Som eksempel løfter de nordiske
landene fram innovasjonsstrategi som en viktig måte å
møte så vel regionale som globale samfunnsutfordrin-
ger, øke verdiskaping og fornye framtidens velferds- og
samfunnstjenester (Aasen mfl 2013).
Parallelt med denne utviklingen er mange universitet i
endring, fra å være forskningsbaserte, statlig finansierte
institusjoner til å bli internasjonale «kunnskapsknu-
tepunkt». Dette er «tredje generasjon universitet»
30
,
kjennetegnet særlig ved at de tar en aktiv rolle i utnyt-
telse av kunnskapen de utvikler. Samfunnsoppdraget til
universiteter og høyskoler i Norge preges av den samme
tenkningen (St.meld. nr. 7, 2007-8):
”… I Kvalitetsreformen har det vært et mål å øke de høgre
utdanningsinstitusjonenes samlede relevans for samfun-
net, gjennom de tre hovedoppgavene utdanning, forskning
og formidling. I lov om universiteter og høyskoler av 2005
ble «forventningene om at institusjonene i større grad skal
samarbeide tett med samfunnsliv, kulturliv og nærings-
liv», jf. Ot. prp. nr. 79 (2003–2004), presisert. Særlig viktig
i denne sammenheng er bestemmelsen i § 1 – 3 om at
institusjonene skal «samarbeide med lokalt og regionalt
samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjo-