Basic HTML Version
NTNU - RAPPORT VISJON 2060
Antall patenter registrert som følge av internasjonale
samarbeid brukes ofte som indikasjon på globalisering
av forskningsbasert teknologiutvikling. Når det gjel-
der teknologiutvikling i samarbeid mellom bedrifter,
universitet og forskningsinstitusjoner, drives forsknin-
gen (målt i antall patenter) for øyeblikket av en håndfull
land; Japan, Kina, USA og Sør-Korea (British Council
2012). Finland er det landet som har mest samarbeid
mellom bedrifter og universitet/forskningsinstitutt, men
Norge kommer også høyt på denne listen (OECD 2013b).
EU har for øvrig satt fokus på virkemidler for å styrke
også denne delen av forskningen. Eksempler er «Joint
Technology Initiatives» (JTIs)
8
, som skal stimulere til
ambisiøse tverr-europeiske offentlig-private partner-
skap, og «European Technology Platforms» (ETPs)
9
, som
er etablert i en rekke områder der Europas konkurran-
seevne, økonomiske vekst og velferd avhenger av viktig
forskning og teknologisk framskritt på mellomlang til
lang sikt.
Innovasjon
I Europa er det nå en bred politisk erkjennelse at det er
krevende å få til den ønskede veksten i de mange små
og mellomstore bedriftene (Aasen mfl 2013). Derfor har
både EU og nasjonale regjeringer i Europa forsøkt, og
prøver fortsatt, å utvikle særlige program rettet mot dis-
se bedriftene, men de ønskede resultatene har uteblitt.
Dette har fått både OECD og EU til å innlede en rekke
endringer i politikken i retning av å kople forsknings-,
nærings- og utdanningspolitikk sammen, og satse på
de store, globale utfordringene fremfor mer spredte
produktsatsinger (EU 2011, EU 2013a)
10
. Læring fremhe-
ves som ett sentralt virkemiddel som vil bidra til større
verdiskaping og fleksibilitet i arbeidslivet. I tråd med
dette er det en økende markering av medarbeidernes
sentrale rolle, «det er mennesker som innoverer». Her
er Norden langt fremme, og den siste tiden har nordiske
næringslivs- og arbeidstakerorganisasjoner, forskere
og politikere i fellesskap satt fokus på betydningen av
en bredere, systematiserte anvendelse av den «van-
lige» medarbeiderens kunnskap, relasjoner og erfaring
i innovasjonsarbeidet (Aasen mfl 2013). Grunnleggende
spørsmål i denne sammenhengen er hvordan læring
i utdanni
innovasjo
føre til læ
Et større
til å få gje
vestlige l
det ikke l
patenter
og organ
forståels
land tatt
innovasjo
utfordrin
dringer)
samme h
fram som
ser man
utdannin
Et eksem
som mål
utdannin
ning. Tils
viktig pri
at alle sk
utvikle ev
står bak
skap i utd
2009-201
gjøre ent
ringsstra
Norgesun
ni million
høyere ut
til NTNU
team og e
NYE UTD
Universit
påvirke a
viser bet
forskere