Basic HTML Version
utdanning og forskning. Man vil operere i et internasjo-
nalt, konkurranseutsatt kunnskapsmarked. Universite-
tet vil være multikulturelt og kosmopolitisk åpent mot
utenverdenen og engasjert i samarbeid med mange
partnere. Utdanningstilbudet vil dekke både «bredde» og
«elite». Forskning vil være transdisiplinær, og på samme
måte som NTNU i sin tid gav opphav til SINTEF, ser
man for seg etablering av flere slike universitetsinsti-
tutt. «Tredje generasjons universitet» vil ikke ha direkte
statsfinansiering, og staten vil ikke ha direkte inngrep
med virksomheten. I de neste avsnittene kommer vi inn
på disse kjennetegnene på litt ulike måter. Et unntak er
statens rolle i utdanning, som ikke tematiseres i denne
rapporten.
Selv om alle land i utgangspunktet påvirkes av de sam-
me globale trendene, vil endringene kunne slå ulikt ut
fra land til land, avhengig blant annet av kultur, ramme-
betingelser og strategiske veivalg. I Norge og de andre
nordiske landene har vi en sosialdemokratisk tradisjon,
med offentlig finansiering av høyere utdanning og relativt
få private tilbydere. Det er stort fokus på bærekraft, både
med tanke på miljø, økonomi og sosiale forhold
3
. Selv om
de nordiske landene representerer litt ulike nasjonale
forutsetninger med hensyn til næringsutvikling, verdi-
skaping og sysselsetting, finnes det forskning som viser
at det vi referer til som «de nordiske samarbeidsmodel-
lene» bygger på tenkning, rammer og praksis som gir
gunstige effekter på både innovasjonsevne og økono-
miske resultater (DAMVAD 2012).
The working conditions
survey
(Eurofound 2010) bekrefter at de nordiske landene
utmerker seg i forhold til resten av Europa, særlig når
det gjelder grad av medvirkning i bedriftene. De samme
undersøkelsene viser også at de nordiske landene scorer
høyt hva angår læringsmuligheter og muligheter for å
komme frem med egne ideer på jobben.
Uavhengig av hvilke utviklingstendenser og idéer som
påvirker oss, som vi skulle ønske å forsterke, overse
eller gå på kollisjonskurs med, er det visjonsgruppens
oppfatning at «kunnskap» vil være den viktigste ressur-
sen også i morgendagens samfunn. Rådende paradig-
mer, være seg lokale eller internasjonale, vil komme til
uttrykk gjennom måter vi utvikler utdanningstilbudet
på. Samtidig kan utdanning inspirere og transformere
tenkning, og danne grunnlag for fremvekst av nye para-
digmer. Utdanning kan og må spille en viktig rolle for å
mestre det moderne samfunnet – vi trenger kunnskap
for en bedre verden.
I det følgende presenteres fem utviklingstrekk som sy-
nes å være særlig interessante å vurdere ved utforming
av universiteters framtidige strategier.
ET INTERNASJONALT KUNNSKAPSTRIANGEL
EU har satt som ambisjon at 40 % av alle europeiske
ungdommer skal ha en grad fra høyere utdanning innen
2020 (EU 2013b). Bakgrunnen for EUs ambisjon er ikke
bare lystelig. Europeiske land utfordres av svekket
innovasjonsevne, utilstrekkelig samsvar mellom utdan-
ningstilbud og arbeidslivets kompetansebehov, og stort
frafall i høyere utdanning (EU 2013a). Dette har ført til at
EU har satt fokus på «det bærekraftige kunnskapssam-
funnet», og på å utløse synergier innenfor det de kaller
«kunnskapstriangelet», som utgjøres av forskning,
utdanning og innovasjon (SEFI 2013).
Internasjonalisering av utdanning og forskning er et
sentralt mål for de fleste høyere utdanningsinstitusjoner
(Ernst & Young 2012, SIU 2013). Ifølge rapporten
The
shape of things to come
(British Council 2012) tilbyr et
universitet reell internasjonal utdanning dersom det kan
dokumentere et betydelig antall internasjonale studen-
ter og forelesere, bærekraft, svært internasjonaliserte
studieprogram og et godt tilbud for utveksling og opp-
hold ved utenlandske universitet. Hensikten med inter-
nasjonalisering av utdanningen er å øke både kvalitet og
relevans, tiltrekke seg de beste studentene og forskerne,
generere inntekter og fremme mangfold.
Rapporten fra British Council peker også på at strategier
for internasjonalt forskningssamarbeid så vel som for
studentrekruttering vil ha økende betydning både på in-
stitusjonsnivå og på nasjonalt nivå. Dette må sees i sam-
menheng med framtidig vekst i høyere utdanning, som