Basic HTML Version
REFERANSER kapittel 2
Altbach, P.G., Reisberg, L., Rumbley, L.E. (2009) UNESCO. World Conference on Higher Education
Annand, D. (2007) Re-organizing universities for the information age. Int. Review of Research in Open and Distance Learning, 8 (3). www.irro
Atkinson, R.D., Andes, S.M. (2011) The Atlantic Century 2011: Benchmarking U.S. and EU Innovation and Competitiveness. Information Tech
Badde, M., Rogers, T., van Vugt, T. (2012) International student recruitment: The role of agents in the competitive market. Internationalisatio
Barber, M., Donnaly, C., Rizvi, S. (2013) An avalanche is coming. Higher education and the revolution ahead. London: IPPR – Institute for Pub
BCG (2013) Utsikt. Utfordringer i horisonten. Boston Consulting Group på oppdrag for SIKT.
Bjørnstad, R., Gjelsvik, M.L., Godøy, A., Holm, I., Stølen, N.M. (2013) Demand and supply of labor by education towards 2030.
Linking demographic and macroeconomic models for Norway. Statistisk sentralbyrå.
British council (2012) The shape of things to come: higher education global trends and emerging opportunities to 2020. Global edition. Down
Brunborg, H., Texmon, I., Tønnessen, M. (2012) Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Resultater. SSB, Økonomiske analyser 4/2012
Bygningsstyrelsen (2009) Campus og studiemiljø. Fysiske rammer til morgendagens universitet. København: Universitets- og Bygningsstyre
teknologi og udvikling. www.ubst.dk
Bygningsstyrelsen (2013) Campusudvikling. Metode og process. København: Bygningsstyrelsen under Klima, energi og bygningsministeriet
CELE 2012: Enhancing university competitiveness through educational facilities. OECD. Conference report.
Choudaha, R. (2013) Three higher education trends to watch for in 2013. University World News Global Edition, 255, January 19, 2013
Chesbrough, H. (2006) Open business models. How to thrive in the new innovation landscape. Boston: Harvard Business School Press
Christiaanse, K. (2007) Campus to sity: Urban design for universities. I: Hoeger, K., Christiaanse, K. (red.) Campus and the city. Urban design
gta Verlag, 45-57
Christensen, C.M., Johnson, C.W., Horn, M.B. (2008) Disrupting class: How disruptive innovation will change the way the world learns. McGr
Christensen, C.M, Eyring, H.J. (2011) The Innovative University: Changing the DNA of Higher Education from the Inside Out. San Francisco, C
Cobb, J. (2013) Leading the Learning Revolution: The Expert’s Guide to Capitalizing on the Exploding Lifelong Education Market. New York, N
33
St.meld. nr. 44, 2008-2009 – Utdanningslinja
34
En av de nye satsingene som planlegges for 2015 kalles «Bruk og nytte av forskningen». Dette beskrives som et initiativ som skal sørg
støtte lengre frem mot kommersialisering, slik at flere forskningsresultater faktisk kommer til anvendelse. Et program for forskningsko
forskningsrådet vil man kunne vil øke verdien av forskningen ved at resultatene blir mer brukt i samfunnet gjennom å skape, forstå og ta
35
EU-15: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Sverige, Tysklan
36
Studien rangerer landene i henhold til indikatorer innen områdene human kapital, innovasjonsevne, entreprenørskap, IT infrastruktur,
37
En tilnærming i tiden for å forstå kompleksiteten i mange av de utfordringene virksomheter og samfunn står overfor, er bruken av «Big
snakker om «Big data» når volum, variasjon og hastighet i tilfanget av nye data overgår en organisasjon eller grupperings kapasitet med
tid. Metodene man bruker inkluderer induktiv statistikk og konsepter fra ikke-lineær systemanalyse. Resultatene kan gi ny informasjon
brukes til å forutsi utfall og atferd. Big data kan for eksempel brukes for å identifisere forretningstrender, bestemme forskningskvalitet,
kriminalitet.
38
Bologna-prosessen er navnet på et samarbeid mellom europeiske utdanningsministre fra nærmere 50 land. Den søker å skape større
de ulike landenes universiteter og høyskoler gjennom å lage sammenlignbare akademisk grader og sikre kvaliteten og nivået for disse. E
(EHEA) inngår også i Lisboa-strategien. Her blir styrking av utdannings- og forskingssamarbeidet i Europa definert som et ledd i å gjøre
mien i verden (www.siu.no).
39
På bakgrunn av egne studier foreslår Den Heijer (2011) fire perspektiver som grunnlag for å forstå campus: Fysisk, funksjonelt, finansielt og strategisk.
sutvikling, i alle fall i teorien, vil kunne relateres til minst ett av følgende områder: Eiendomsverdi, risikokontroll, kostnadsreduksjon, fleksibilitet, brukers
og innovasjon. Reflektert tilnærming til slike viktige områder bidrar til at campus kan støtte opp under universitetets målsettinger på en positiv måte, båd
ransemessig fordel og bærekraft.
40
Vår oversettelse
41
I Europa brukes begrepet «kunnskapsby» i økende grad om byer der innovasjon og kunnskapsutvikling driver utviklingen.