Basic HTML Version
Rapporten undersøker sentrale perspektiver og sam-
menhenger for bedre å kunne forstå de muligheter
og utfordringer som spørsmål om campusutforming
griper inn i. Universitetet generelt, og NTNU spesielt,
møter skiftende krav og utfordringer. Hvordan man skal
møte disse utfordringene avhenger imidlertid av en klar
forståelse av egenart, og av hvordan denne egenarten
setter sentrale premisser for campusutforming.
EGENART OG CAMPUS
NTNU er et universitet som legger vekt på det eksperi-
mentelle i hele bredden av virksomheten, med utstrakt
bruk av laboratorier, verksteder og spesialarealer
for utdanning, forskning, innovasjon og formidling.
En fremtidig NTNU-campus må tilrettelegge for en
stor bredde av arealer for eksperimentell virksomhet.
Hvordan dette behovet møtes påvirker i stor grad krav
til senere utnyttelse.
Laboratorier og andre arealer for eksperimentelle
aktiviteter er sentrale for de teknisk-naturvitenskape-
lige fag, men brukes også blant annet av psykologer,
språkforskere og innen de praktisk-estetiske fag. Det
bør være et mål for NTNU at de fleste laboratoriene
og eksperimentelle arealer har høy fleksibilitet. Det
innebærer at de må fylle flere funksjoner og tjene flere
brukere. Dette styrker utnyttelsen av arealene og det
legger også til rette for et tverrfaglig samarbeide.
For å løse de komplekse samfunnsutfordringene
fremover trenger vi å jobbe på tvers av tradisjonelle
faggrenser for å finne nye løsninger. En forståelse av
gjensidig avhengighet presser seg frem fra den «spisse
enden» av ulike disipliner, fra bio- og nanoteknologi,
til medisin, kjemi, biologi, informatikk, kommunika-
sjonsfag havbruk, ledelse, kunst, robotikk, økologi,
filosofi, planlegging, arkitektur, statsvitenskap, språk,
psykologi og mange flere. Tverrfaglighet er helt sentralt
for samarbeid om å løse store komplekse problemstil-
linger. Tverrfagligheten er avhengig av en «levende»
infrastruktur som binder campus sammen, med rom
som støtter samtale, gruppearbeid og veiledning.
Universitetet eksisterer ikke i et samfunnsmessig
vakum, men må ta inn over seg den generelle sam-
funnsutviklingen. Innen medisin ser man for eksempel
at pasientene tilbringer stadig kortere tid på sykehus
og mer behandling og oppfølging skjer poliklinisk og
i kommunehelsetjenesten. I tråd med dette er det
sannsynlig at flere studenter og ansatte tidvis vil ha
oppholdssted utenom campus.
Samarbeidet mellom NTNU og SINTEF spiller en spe-
siell rolle. Dette har som grunnmodell at vitenskapelig
ansatte ved NTNU bidrar til SINTEFs oppdragsforskning
mens SINTEF-forskere underviser ved NTNU. Institu-
sjonene deler laboratorier og vitenskapelig utstyr, og
har utviklet samarbeidet til å bli et unikt, internasjo-
nalt konkurransefortrinn. I et campus-perspektiv må
opparbeidede verdier i samarbeidet mellom NTNU og
SINTEF ivaretas og videreutvikles. Særlig må den geo-
grafiske nærheten mellom fagmiljøene opprettholdes,
og samarbeidet om laboratorier og vitenskapelig utstyr
videreføres..
CAMPUSUTVIKLING VED NTNU I ET 50-ÅRS PERSPEKTIV
Uavhengig av hvilken løsning som velges for videre
utbygging av universitetet, har staten i dag en solid
arealberedskap for å møte fremtidens behov. På NTNUs
hovedcampuser Dragvoll, Tyholt og Gløshaugen er
staten selv grunneier, og har dermed full råderett over
fremtidig bruk innenfor de rammene som kommunen
setter som arealplanmyndighet.
På Øya ha
omfatter
i sykehus
serve som
BÆREKR
NTNU må
rekte og
ger i åren
for statlig
forskrifte
forskrifte
sielt inne
forberedt
innenfor
vil påvirk
Samtidig
forventer
svarlig vi
er det å h
virksomh
NUs omd
ANBEFAL
For at NT
fremrage
campus. V
fortsatt er
BYGNINGER
Areal disp. NTNU (m
2
)
Samlet areal (
Dragvoll
82 000
Gløshaugen platå
Valgrinda - Sorgenfri
279 000
23 000
Øya
73 000
Kalvskinnet
23 000
Tyholt
15 000
Trondheim øvrige
28 000