99 / 116
99
Døden er en naturlig del av livet og gravlunden er en naturlig del av byen. Der det finnes mennesker vil det
også finnes graver. Gravlunden er like fullt et sted for de døde som de levende.
Her finner pårørene og etterlatte steder som blir viktige for livet etter tapet. Steder for underbygger
sorgprosessen, steder som frembringer minner og steder som gir utspill for menneskers spiritualitet og
åndelighet. Gravlunden legger også tilrette for kontemplative opplevelser i hverdagen og kan brukes av
alle byens innbyggere uavhengig om de har mistet noen som er gravlagt på gravlunden.
Den er også et sted for nedbrytelsen av og håndtering av levninger, en prosess som er en viktig del av
gravlundens rolle i byen. Dette skjer i dag ved bruk av kistegraver og urnegraver, gravtypologier som er
sterkt rotfestet i tradisjoner i samfunnet, men som samtidig er plasskrevende.
Gravlundeneer enav byenssaktegåendeprosesser ogendringer kan ta20-50år grunnetmenneskelevninger
i jord som må håndteres på en verdig måte.
Hvordan kan vi muliggjøre endring av eksisterende gravlunder for å imøtekomme gravlundens fremtidige
utfordringer knyttet til bærekraft, mangfold og spiritualitet innenfor eksisterende areal?