52 / 508
50
Flora Norvegica
av J.E. Gunnerus
GUNNERIA 80, 2016
kontakter m.m. ved å granske upubliserte visitasprotokoller, korrespondanse
osv. Senere har flere forskere undersøkt deler av herbariet. Moser: I. Hagen
(1890-årene), J. Lid (1921), K.I. Flatberg (1983), men særlig A.A. Frisvoll
(1983). Lav: C. Kindt (1892), B. Lynge (1921) og T. Tønsberg (1983). Sopp: F.E.
Eckblad, S. Sivertsen, A. Krovoll og M. Nettelbladt. Alger: M. Foslie (1886),
J. Rueness (1983). Andre forskere har ombestemt eller bekreftet (konfirmert)
enkeltbelegg.
En katalog over hele herbariet ble laget av Krovoll & Nettelbladt (1985). Etter
skanning og registrering av herbariet er det gransket på nytt, og det er behov for
ytterligere revisjoner. Revisjon av deler av karplantene i herbariet er utført av R.
Elven & E. Fremstad, men disse revisjonene er per januar 2016 ikke lagt inn i
TRHs herbariedatabase. Noen av revisjonene er kommentert under de gjeldende
artene i floraen. Det gjenstår imidlertid en god del arbeid før hele herbariet er
gjennomgått på nytt. Da burde en ny katalog bli gjort tilgjengelig (som trykksak
og/eller på Internett).
I likhet med
Flora Norvegica
omfatter herbariet hovedsakelig planter fra
biskopens ansvarsområde fra Romsdal til Øst-Finnmark. Det består av 2828
registrerte numre: karplanter 2602, moser 74, lav 104, sopp 6 og 7 registrerte
og ca. 35 foreløpig uregistrerte alger. Antallet registreringer kan øke litt
når revisjonen av karplanter er fullført. For karplanter og sopp består hvert
registreringsnummer av ett objekt (ett eller flere individer av samme art/
takson). For lav og moser består en del registreringsnumre av mer enn én art.
Blant mosene er det i alt 94 innblandete arter i de 74 numrene, for lav er det 45
innblandete arter i 104 numre. I og med at det for en rekke arter finnes flere og til
dels mange belegg, f.eks. av vanlige karplanter og noen alger, er antallet arter som
er representert i herbariet langt lavere enn antall registrerte numre. I Gunnerus-
herbariet finnes typemateriale for arter som Gunnerus var den første til å beskrive
(Jørgensen 2012a). Noen av navnene gjelder fremdeles, dvs. at Gunnerus er
anerkjent som «beskriver» (autor) av de respektive artene (Bakken et al. 2011), se
også kap. 8.
Plantene er samlet av Gunnerus selv, eller er sendt til ham fra en rekke kontakter,
særlig hans egne assistenter (amanuenser), prester og andre embetsmenn (Se
kap. 3 Gunnerus’ informanter og givere). Det er ikke alltid klart hvem som er
opphavsmannen til de enkelte beleggene. Noen er åpenbart heller ikke fra Norge,
men kan skrive seg fra Sverige, der flere «Gunnerus-disipler» oppholdt seg
for å studere under Carl von Linné. Det er reist spørsmål, bl.a. av Blytt (1847),
Tollan (1949), Fremstad (2011) og Jørgensen & Fremstad (2012), ved mange av
Gunnerus’ angivelser i
Flora Norvegica
og ved belegg i herbariet, særlig hvorvidt
de er riktig bestemt og om de kan være funnet der Gunnerus angir dem fra, eller