Page 9 - Foreldre og barns erfaringer i m

Basic HTML Version

7
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Trondheim kommune og sammenfatter
resultatene av en brukerundersøkelse blant barn og deres familier som har mottatt hjelp
fra barneverntjenesten i Trondheim kommune. Prosjektet er gjennomført i tidsrommet
mai til september 2012 og har hatt et ressursmessig rammeverk på i underkant av fire
månedsverk.
Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å undersøke:
hvordan opplever og
erfarer barn og foreldre barneverntjenestene i Trondheim?
Prosjektet har et
brukerperspektiv og datamaterialet består av dybdeintervju med foreldre og barn som
har tiltak gjennom barnevernet. Tre kategorier er representert: familier som har i)
hjelpetiltak i hjemmet i henhold til Lov om barneverntjenester § 4-4, ii) hjelpetiltak
utenfor hjemmet i henhold til § 4-4, femte ledd, og iii) kommunale fosterhjem i henhold
til § 4-12. Det ble rekruttert familier fra alle bydeler samt omsorgsenheten. Videre ble
det lagt vekt på å rekruttere familier som var i ulike faser i møtet med barnevernet, og
familier med ulik sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Det ble gjort intervjuer med
mødre, fedre og ungdommer i 18 familier, og det samlede materialet består av 25
informanter. Vi har foretatt de forskningsetiske overveielsene i samarbeid med Norsk
Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Prosjektet har definert følgende tre
underproblemstillinger:
Hvordan oppleves og erfares ulike tiltak i barnevernet av henholdsvis barn
og foreldre
Hvordan ivaretas brukermedvirkning i barnevernet for henholdsvis
foreldre og barn?
Hva opplever brukerne som positivt i møte med barnevernet?
I det følgende formidler vi en sammenfattet beskrivelse av
brukernes
fortellinger,
erfaringer og perspektiver.
Brukernes opplevelser og erfaringer med barnevernet
Det første møtet
mellom bruker og barnevernet danner i stor grad grunnlaget for
hvordan samarbeidet og relasjonen blir i fortsettelsen og er derfor svært viktig. Flere av
brukerne synes de får utilstrekkelig informasjon, både i forkant av og i det første møtet
med barnevernet. Det går frem at både
tydelig
og
rikelig
informasjon om
bekymringsmeldingen og barnevernets arbeidsmetoder i første møte er viktig for den
videre prosessen. Samtidig viser studien at noen av brukerne etter hvert som de mottar
hjelp får et mer nyansert og positivt bilde av barnevernets tjenester. I den forbindelse
blir det understreket at barnevernet «må gjøre noe med ryktet sitt» og arbeide for å