Basic HTML Version
7
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(IMDi), og sammenfatter funn i prosjektet “Hvordan se og bistå unge som er utsatt for
æresrelatert ekstrem kontroll”. Hovedmålsettingen i prosjektet har vært å frembringe
kunnskap om temaet æresrelatert ekstrem kontroll og komme frem til anbefalinger og
tiltak rundt hvordan man kan hjelpe de unge som blir utsatt for dette. Prosjektet har hatt
hovedfokus på skolens situasjon og hvordan man innenfor skoleverket bedre kan se og
bistå unge som utsettes for æresrelatert ekstrem kontroll.
Våre funn baserer seg på kvalitativt og kvantitativt datamateriale som er innsamlet fra
mai til september 2011. Det kvantitative materialet består av en breddeundersøkelse
som er sendt ut til et utvalg videregående skoler, politistasjoner og kommunale
barneverntjenester. Det kvalitative materialet består av intervju med unge som har vært
utsatt for æresrelatert ekstrem kontroll, minoritetsrådgivere, skoleansatte og ansatte i
ulike fagmiljø, tiltak og prosjekter.
Gjennom arbeidet med prosjektet har vi sett at æresrelatert ekstrem kontroll kan
komme til uttrykk på forskjellige måter og at fenomenet beskrives forskjellig avhengig
av hvem sin forståelse og hvilket perspektiv en legger til grunn. Vi har argumentert for
at æresrelatert ekstrem kontroll først og fremst må forstås som en prosess, mer enn et
statisk fenomen. Æresrelatert ekstrem kontroll er en prosess som kan ta mange ulike
retninger, med ulik alvorlighetsgrad og ulike konsekvenser for de involverte. For noen
er det en periode med streng kontroll, som senere avtar ved at man får en form for
dialog og konfliktløsning. For andre er dette en prosess som ender i tvangsekteskap og
utstrakt bruk av vold og trakassering.
Det er mange faktorer som vil påvirke skoleansattes muligheter til å se og bistå unge
som utsettes for æresrelatert ekstrem kontroll. Det handler både om de ansattes
kompetanse til å vite hvilke varselsignaler man skal se etter og det handler om trygghet
til å handle. Viktige momenter ser ut til å være betydningen av en god dialog med den
utsatte, godt samarbeid mellom hjem og skole, samt tidlig intervenering. Godt samarbeid
med eleven og ustrakt foreldresamarbeid vil være viktig i forhold til forebygging og det å
oppdage de unge som utsettes for æresrelatert ekstrem kontroll. Møter med både elev
og foreldre kan bidra til å oppdage bekymringsverdige forhold på et tidligere tidspunkt,
og gjøre det lettere å ta kontakt senere dersom man får mistanke om at noe er galt.
Det er av vesentlig betydning at de unge har noen å snakke med som de kan stole på.
Dialogen med deres foreldre er ofte ikke-eksisterende og mange har liten eller ingen
erfaring med å dele sine problemer med utenforstående. Det å opparbeide nok tillitt til