Basic HTML Version
72
5.7 Oppsummerende refleksjoner og anbefalinger
I datamaterialet finnes eksempler på at samarbeid fungerer bra og dårlig.
Suksessfaktorene i forhold til samarbeid ser ut til å handle om flere aspekter; både
organisatoriske og personlige. I tilfeller hvor samarbeidet ikke oppleves bra handler det
til dels om manglende møtepunkter som fører til lite kommunikasjon mellom etatene, og
om manglende informasjonsflyt mellom etater
på tross
av møtepunkter. Formalisert og
godt tverrfaglig samarbeid og tydelig ansvarsfordeling er viktig. I tillegg er dette en type
saker som ofte krever raske avgjørelser for å sikre den unge, noe som også vil avhenge
av gode prosesser og fleksibilitet til å ta sakene raskt når de kommer.
Skolen har et begrenset handlingsrom til å hjelpe de unge som utsettes for æresrelatert
ekstrem kontroll. De skoleansattes kontakt med elevene begrenses til skoledagen og det
som skjer i skolen. Likevel er det de skoleansatte som møter de unge til daglig, og deres
mulighet til å se dem og til å bistå i forhold til samarbeid med andre etater blir svært
viktig.
Vi har i dette kapitlet sett at det finnes både positive og negative erfaringer med
barnevernets arbeid i disse sakene, både blant unge og ansatte. Et av momentene som
tydelig vanskeliggjør samarbeidet mellom barnevern og skole er manglende
informasjonsflyt. Taushetsplikten som barnevernsansatte har er strengt regulert og de
skoleansatte opplever at det er vanskelig å få tilbakemeldinger. Det er viktig at
taushetsplikten ikke blir til hinder for godt samarbeid og at man finner gode løsninger
for informasjonsflyt innenfor rammen av taushetsplikten.
Denne undersøkelsen har ikke kartlagt barnevernets arbeid og vi har derfor ikke gitt
noe helhetlig bilde av barnevernets arbeid. Det er imidlertid klare indikasjoner på at det
er behov for at barnevernet får større kompetanse om denne type arbeid. Det er viktig at
det skjer en kartlegging i forhold til barnevernets arbeid på dette området.
Et annet aspekt som bør diskuteres, både på grunnlag av kapittel 4 og 5, er meldeplikten
til barnevernet. Vi har vist at det å melde til barnevernet er en pågående diskusjon både
blant minoritetsrådgivere og skoleansatte. På tross av at meldeplikten som offentlig
ansatte har er tydelig fastsatt er det ofte en vanskelig vurdering blant de som jobber
med de unge til daglig. Det at noen sier at de har en svekket tillit til barnevernet i arbeid
med slike saker kan være med å påvirke deres vurdering av om de skal melde eller ikke.
Fokuset på muligheten for anonyme drøftinger og faste møtepunkter fremstår som
svært viktig. Med bakgrunn i dette anbefaler vi følgende:
•
Tett samarbeid mellom etater
•
Sikre at alle unge har nok kunnskap om hjelpeapparatet