Basic HTML Version
21
relasjoner, æresrelatert vold, samt rutiner og lovverk knyttet til saker om æresrelatert
vold. I 2010 var det 1900 personer som hadde deltatt på dette kurset (trinn 1).
Prosjektet har i tillegg utviklet et trinn 2-kurs som er spesielt rettet mot nøkkelpersoner
i de ulike etatene, samt et høgskolestudium i samarbeid med Høgskolen i Buskerud
(Drammen kommune og Drammen politistasjon 2010).
Kunnskaps- og kompetansebygging utgjør den ene komponenten i Drammensprosjektet,
mens den andre komponenten handler om å forbedre samhandlingen mellom aktører i
det offentlige systemet. I denne delen av prosjektet har man, med bakgrunn i
gjennomgang av det juridiske grunnlaget for ulike instansers roller, etablert rutiner for
samhandling. I evalueringen av Drammensprosjektet konkluderes det med at kurset
lyktes svært godt i å gi innsikt og kunnskap om hva æresrelatert vold og tvangsekteskap
er, og det har tydelig bidratt til at deltagerne vet mer om sine egne roller i arbeidet mot
æresrelatert vold. I tillegg kan resultatene fra Drammensprosjektet tolkes dithen at
lokalt samarbeid og regionale forutsetninger knyttet til ressurser som botilbud og
oppfølging er av stor betydning i arbeidet mot tvangsekteskap (Ibid).
Et annet prosjekt som har vært gjennomført er
Brobyggerprosjektet
ved Aker
familievernkontor i Oslo. Unge som risikerer tvangsekteskap eller som har brutt med
familien gis her et terapi- og samtaletilbud. Målet er et tilbud som hindrer at konflikten
mellom den unge og foreldrene blir uforsonlig, og Brobyggerprosjektet skal ivareta økt
følelsesmessig trygghet for den enkelte. Prosjektet har hatt fokus på viktigheten av å
involvere den unges familie og de mener det er av stor betydning at også foreldrene gis
et tilbud. Det er mange som er kritiske til mekling i slike saker på grunn av frykt for at
den unge i meklingssituasjonen blir utsatt for et stort press og lar sin egen vilje vike. I
Brobyggerprosjektet er de derimot opptatte av andre mulige løsninger enn et brudd
med familien, og de mener det beste for de unge er å finne en løsning sammen med
foreldrene. I Brobyggerprosjektet er de videre opptatte av å forstå familiens betydning,
samt å se individet og den kulturelle bakgrunnen i sammenheng (RVTS 2010).
Rogalandsprosjektet
som ble etablert i 2002 har fokus på forebygging av tvangsekteskap.
Dette gjøres gjennom rådgivning, veiledning og krisehjelp til ungdommer i målgruppen,
ved å drive informasjonsarbeid og gjennom samarbeid med offentlige instanser og
frivillige ressurser. Rogalandsprosjektet har arrangert ulike seminarer, konferanser og
temadager blant annet om tvangsekteskap og generasjonsmotsetninger. Målgruppen har
vært både hjelpearbeidere i skolen og hjelpeapparatet generelt. I tillegg har prosjektet
arrangert dialogseminar rettet mot innvandrerforeldre med temaet flerkulturell
oppdragelse. Prosjektet har i løpet av årene arrangert nettverksgrupper for ungdom,
produsert en veiledningshåndbok og laget informasjonsbrosjyrer som retter seg mot
ungdom og foreldre. Rogalandsprosjektet har også en gruppe som heter “Chutney
Palace”, der ungdommer benytter dans, drama og film til å formidle noe av det de ønsker