Basic HTML Version
17
(2007) i sin undersøkelse med at tvangsekteskap ofte blir et for snevert fokus og at
begrepet peker mot en problematikk som er vanskelig å avgrense og avdekke, både som
problem og som “sak”. De mener det er på tide å fokusere på et bredere
problemkompleks som kan kalles
”strengt autoritær og patriarkalsk oppdragelse med
sikte på å bevare familiens ære og særlig døtrenes seksuelle ærbarhet”.
IMDi (2010) viser til at det er en glidende overgang mellom autoritær/streng
oppdragelse på den ene siden og ekstrem kontroll på den andre. Det kan være vanskelig
å vurdere hva man står overfor i møte med ungdommer som forteller om sitt forhold til
foreldre og storfamilie. Ekstrem kontroll er med andre ord et noe uklart begrep,
samtidig som problematikk knyttet til begrepet er det som forekommer oftest i sakene
til minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere. Begrepet ”ekstrem kontroll” betegner
en kvalitativt annerledes situasjon enn den man tenker på med ”streng” eller tydelig
grensesetting. Ekstrem kontroll innebærer brudd på den enkeltes grunnleggende rett til
selvbestemmelse og bevegelsesfrihet (i henhold til alder og modenhet), og gjennomføres
ofte ved hjelp av vold eller trusler om dette (IMDi 2010).
På bakgrunn av intervju med minoritetsrådgivere og en gjennomgang av 20 saker
kommer det i rundt halvparten av sakene frem at ære og hensynet til familiens rykte i
miljøet er hovedmotivet for å kontrollere ungdommene (IMDi 2010c). Foreldrenes frykt
for ungdommens ”fornorsking” oppgis som hovedgrunn i seks av sakene. I to av sakene
er planlagt giftemål oppgitt som hovedgrunn, og i to av sakene oppgis psykiske
problemer hos kontrolløren som hovedårsak for at ungdommen ble utsatt for kontroll.
Mistanke om, frykt for eller rykte om kontakt med det annet kjønn går igjen som et
viktig moment i sakene. Kjæresteforhold blir ikke akseptert i noen av familiene, som for
øvrig skårer generelt lavt på sentrale sosioøkonomiske faktorer, og med få unntak
preges av å være tradisjonelle, konservative og religiøst praktiserende. Gjennomgang av
andre saker viser imidlertid at problematikken også forekommer i ressurssterke
familier (ibid.).
2.2 Handlingsplaner
De mest sentrale offentlige dokumentene rundt problematikken æresrelatert ekstrem
kontroll og vold i nære relasjoner i Norge er Handlingsplan mot tvangsekteskap 2008-
2011, Handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008-2011 og Handlingsplan mot vold i
nære relasjoner 2008-2011. Disse handlingsplanene henger sammen og utfyller
hverandre på en rekke områder. Da regjeringen utarbeidet egne handlingsplaner rettet
mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse framfor å innlemme dette i Handlingsplanen
mot vold i nære relasjoner, var det fordi man mente at det var behov for egne tiltak
rettet mot disse utfordringene.