Basic HTML Version
16
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap
6
benytter flere typer begrep om tematikken
rundt æresrelatert vold, blant annet ekstrem kontroll, fysisk og psykisk vold, forhindring
av utreise, dumping, frihetsberøvelse, kidnapping, utstøtelse, seksuelt misbruk,
tvangsekteskap og nekting av integrering. Felles for alle er at de relateres til en rekke
andre begreper som kultur, minoritet, ære, familiestrukturer og lignende.
Noe av problematikken har imidlertid vært at innvandrere generelt sett vies lite
oppmerksomhet som ofre for vold, hvis man ser bort fra de mest ekstreme tilfellene som
æresdrap (Pape og Stefansen 2004). Selv om det kan være vanskelig å få oversikt over
eksakte tall på æresrelatert vold, grunnet store mørketall og problemer med
dobbeltregistreringer, vet vi at fenomenet i vid forstand gjør seg gjeldende også her til
lands. Bredal og Skjerven (2007) har kartlagt omfanget av tvangsekteskap og relaterte
problemer i deler av hjelpeapparatet og kommet frem til at barnevernet i løpet av 2005
og 2006 hadde kontakt med 63 barn i saker hvor tvangsekteskap var en del av
problematikken. De fleste av disse barna, 83 prosent, var jenter. Når det gjelder
autoritær oppdragelse og kontroll av jenters seksualitet er tallet 276 barn (ibid). I tillegg
meldte Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) om 64 såkalte
krise-krise-saker
7
.
Røde Kors-telefonen meldte om 172 henvendelser og Kompetanseteamet mot
tvangsekteskap om 114 saker i samme periode, hvorav Røde Kors var involvert i 49 av
dem. Det store flertallet av sakene omhandler unge kvinner (Barne- og
Likestillingsdepartementet 2008).
Gjennomgang av sentrale dokumenter og tidligere forskning viser at
begrepet
æresrelatert ekstrem kontroll, så langt vi kan se, er lite befestet andre steder enn
innenfor IMDi´s interne arbeider. Årsaken til fremveksten av begrepet æresrelatert
ekstrem kontroll kan se ut til å handle om et ønske om og et behov for å beskrive et
fenomen som har sitt mønster, sine kjennetegn, sine likhetstrekk og også sine
variasjoner. Man har gjennom praksis og kontakt med unge sett at den kontrollen som
de utsettes for kommer til uttrykk på ulike måter, men at det også er en del fellestrekk.
Når fellestrekkene settes sammen dannes et bilde av et kontrollregime som enkelte
ungdommer lever under. Begrepet æresrelatert ekstrem kontroll er altså et begrep som
har oppstått i forbindelse med IMDi sitt arbeid mot tvangsekteskap og annen
æresrelatert vold. Det er basert på gjenkjennbar atferd som lar seg beskrive og
kompletterer beskrivelser av forhold som enkelte minoritetsungdom lever under.
Det er imidlertid flere som omtaler begrepet på noe samme måte, uten at de benevner
det som æresrelatert ekstrem kontroll. Blant annet konkluderer Bredal og Skjerven
6
Se:
http://www.imdi.no/no/Tvangsekteskap/Kompetanseteam-mot-tvangsekteskap/
.
Kompetansetemaet beskrives kort også senere i dette kapittelet.
7
Krise-krise-saker betegner saker som er så alvorlige at ungdommene må settes under strenge
sikkerhetstiltak.