Basic HTML Version
10
mulig og konfliktnivået i familien kan holdes på et lavest mulig nivå. Erfaring viser at
mange barn og unge som utsettes for tvangsekteskap, ekstrem kontroll eller annen
æresrelatert vold kunne vært hjulpet på en bedre måte dersom familiene hadde fått
hjelp på et tidligere tidspunkt og innsatsen fra de ulike hjelpeinstansene hadde vært
bedre koordinert (IMDi 2010). Med bakgrunn i de foregående forhold har vi i hovedsak
tatt utgangspunkt i følgende fire problemstillinger:
1)
Hvordan kan vi forstå æresrelatert ekstrem kontroll?
2)
Hva er sammenhengen mellom æresrelatert ekstrem kontroll og andre former
for æresrelatert vold?
3)
Hvordan kan ansatte i skolen se og bistå unge som er utsatt for æresrelatert
ekstrem kontroll?
4)
Hvordan kan hjelpeapparatet, og spesielt skolene, samarbeide for å se og bistå
barn som har vært utsatt for ekstrem kontroll?
I bakgrunns kapitlet (kpt.2) gjennomgår vi og diskuterer ulike fenomener som kan
knyttes til forståelsen av ”æresrelatert ekstrem kontroll”, med spesielt fokus på de
nevnte handlingsplaner, ulike prosjekter samt relevante internasjonale erfaringer. De
neste kapitlene er rene empirikapitler som på empirisk grunnlag drøfter
problemstillingene ovenfor. I kapittel 3 redegjøres det for forståelsen av fenomenet
”æresrelatert ekstrem kontroll” og hvorvidt det er en sammenheng mellom æresrelatert
ekstrem kontroll og andre former for æresrelatert vold. I kapittel 4 diskuteres skolens
rolle i forhold til hvordan man bedre skal se og hjelpe utsatte unge, rutiner i forhold til
denne type problematikk, og samarbeid med hjemmet. De unges erfaringer med skolen
drøftes også. Betydning av offentlig hjelpeapparat og samarbeid mellom etatene drøftes
i kapitel 5, mens utfordringer og dilemmaer i skolens arbeid er tema for kapitel 6.
Analysene i disse kapitlene baserer seg på analyser av data både fra breddeundersøkelse
og dybdeintervjuene.
1.1 Metode og gjennomføring
Datainnsamlingen i dette prosjektet er basert på en kombinasjon av kvantitative og
kvalitative metoder. Dette har vi gjort for å sikre både bredde og dybde, samt at vi på
denne måten har kunnet belyse temaet fra flere sider. Gjennom å benytte en
triangulering av metoder (Patton 1990; Brannen 1992; Mason 2005) har vi fått tak i
både de generelle og overordnede utfordringene, som kunnskap og fokus på
problematikken, i tillegg til de konkrete eksemplene fra både ansatte og de unge selv.
1.1.1 Den kvantitative breddeundersøkelsen
Breddeundersøkelsen har bestått av en spørreskjemaundersøkelse til et utvalg ansatte i
videregående skoler, kommunale barneverntjenester og politi. Etatene har blitt valgt ut