Page 70 - Untitled-6

Basic HTML Version

7
Dimensjon 4: Resultatkvalitet
Vi overvåker rutinemessig strykprosent og karakterfordeling for våre emner.
Strykprosenten er svært lav, noe vi tror er en naturlig konsekvens av det høye
inntakskravet. Vi har en del studenter som leverer blankt, noe som antagelig er taktisk
i forhold til å ta kontinuasjonseksamen. Spesielt gjelder dette studenter med verv i
UKA eller ISFiT.
Når det gjelder karakterfordelingen, er den stort sett på C i emnene for 1.-3. årskurs,
men nærmere B enn C i 4. årskurs emnene og fordypningene. STU diskuterte
karakterfordeling våren 2011 og merket seg en håndfull emner som skal følges nøye de
neste to eksamensperiodene for å se om karakterene er ”for gode”. For ett av emnene
er evalueringsformen endret far 100% arbeider til 40% arbeider + 60% eksamen for å
se om det påvirker karakterene.
Vi har ingen indikatorer som går spesifikt på dette området, men følger med
utviklingen ved hjelp av data fra KVASS og fra vår egen registrering av begrunnelser
og klager.
Dimensjon 5: Rammekvalitet
Her er vi bekymret for situasjonen fremover. IFM-modellen fungerer godt, men det tas
av mer til administrasjon på ulike nivåer, slik at ressursene som går tilbake til
produksjonsmiljøene stadig reduseres. Vi er spesielt urolige for husleieprosjektet, da
det kan se ut som at husleien for IØT vil øke uten en tilsvarende økning i inntektene.
Alternativet med å redusere arealene er ingen god løsning, da dette også vil redusere
kvaliteten på ansattes arbeidsmiljø. Spesielt vanskelig vil situasjonen bli for
studentene, som kan få en betydelig redusering av sine lesearealer. I tillegg har
studieavdelingen sagt at lesesaler for bachelornivået skal åpnes for alle studenter, slik
at vi også der kan miste kapasitet, særlig i eksamensperioden der Dragvoll-studenter
heller drar til Gløshaugen for å lese enn å reise helt opp til Dragvoll.
Utenlandsstudenter er fortsatt et tapsprosjekt, og det er ingen diskusjon om
finansieringen av disse. Tvert om er universitetsledelsens press på å sende studenter
utenlands større enn noen gang, uten at man sørger for kompensasjon av inntektstapet.
Etter våre beregninger mottar vi ca 27.000 i resultatbevilgning for en student som tar 8
emner ett studieår, mens kompensasjonen vi får er 5.000 hvis studenten er utenlands.
Dette betyr i realiteten et inntekstap på i overkant av 20.000 pr. student vi har
utenlands. Nå må bildet modereres noe av at vi også slipper en del utgifter blant annet
til sensur og øvingsveiledning, men utenlandsstudenter representerer likevel et reelt
tap. I tillegg kan det være sånn for små emner at dersom man har et betydelig antall
studenter på utenlandssopphold blir tilgangen av egne studenter til små emner faktisk
så liten at emnet ikke kan kjøres. Dermed kan utenlandsopphold også gå ut over
antallet emner og den variasjon som kan tilbys studentene.
Når det gjelder beredskap har vi i løpet av 2011 lansert et opplegg med
studentberedskap som har fått god oppslutning blant studentene med 18 studenter som
har kvalifisert seg i løpet av høsten 2011. Vi har tro på at vi vil lykkes med dette
prosjektet og at det på sikt vil føre til tryggere arbeidsmiljø for studentene.
64