Basic HTML Version
Prodekanus sin oppsummering av dialogmøtet med Norsk
senter for barneforskning (NOSEB)
Til stede:
Instituttleder Vebjørg Tingstad, førstekonsulent NOSEB Line Hellem, prodekanus
Olav Fagerlid, seksjonssjef Fak.adm. Åse Berg (studie- og forskningsseksjonen),
seniorrådgiver Fak.adm. Per Stene (studiekvalitet), førstekonsulent Fak.adm.
Merethe Knudtzon Strømsland (kontaktansvar NOSEB i studiesaker)
Representanter for studentene: Instituttillitsvalgt (ITV) Marthe Tuveng og
instituttillitsvalgt (ITV) Victor Anku
Gjelder:
Kvalitetssikring av studiene SVT 2012 –
Norsk senter for barneforskning (NOSEB)
Møtetid:
Mandag 27.02.2012
08:30 – 10:30
Møtested:
Norsk senter for barneforskning
Styrke/Muligheter
Norsk senter for barneforskning (NOSEB) har ansvaret for Master of Philosophy in Childhood Studies.
Dette er et internasjonalt toårig masterprogram med en opptaksramme på 20 studenter. Høsten
2011 fordelte denne rammen seg på 5 kvotestudenter, 7 egenbetalende, ikke-nordiske studenter
samt 5 nordiske studenter. NOSEB har en relativt liten stab og hele virksomheten er tett
samlokalisert. Dette gir gode forutsetninger for nære kommunikasjonsveier mellom studenter og
stab. Samtidig har studentene i programmet svært ulik bakgrunn både kulturelt og faglig. Dette
utløser i seg selv behov mellom studentene for å bringe ulike perspektiv inn i studiesituasjonen.
Samtidig er holdningen ved NOSEB at studieprogrammet skal fungere som en fruktbar og
engasjerende møteplass for ulike perspektiv. Dette blir i seg selv en viktig kvalitet ved programmet
og noe som utløser diskusjoner knyttet til de faglige målene for programmet og mulige
forbedringstiltak. Studieprogrammet synes godt forankret i staben, og studentene føler seg godt
ivaretatt. Samtidig er man ikke blind av tilfredshet over det man har fått til, men på stadig på jakt
etter tiltak som kan gjøre programmet og læringsmiljøet bedre.
Gode eksempler fra NOSEBs kvalitetsarbeid:
•
Forskningsforankring: Mastergradsprogrammet er godt forankret i NOSEBs
forskningsvirksomhet.
•
Læringsmål: Det kan godt tenkes at de formulerte læringsmålene kan struktureres bedre og
formuleres mer presist, men de gir et helhetlig bilde som forteller ganske godt hvilke faglige
ambisjoner som ligger i programmet. Læringsmålene virker også godt forankret i stab.
•
Gjennomstrømning: Masterprogrammet har høy gjennomstrømning. Noe kan forklares ved
at kvotestudentene har sterke insentiv for å fullføre på normert tid. Men også de andre
studentene på programmet viser god gjennomstrømning i studiet. Dette kan trolig best
119