Bachelorkandidaten i biologi skal ha opparbeidet seg følgende kunnskap:

• Ha brede kunnskaper om levende organismer, fra molekylære prosesser i cellen til utvikling av mangfoldet av organismer, deres oppbygning, funksjon, slektskapsforhold og samspill med omgivelsene.
• Ha generell kunnskap om norske arter og samfunnstyper.
• Forstå evolusjonære prosesser fra molekylært til økologisk nivå.
• Ha gode basiskunnskaper i kjemi, matematikk, statistikk og molekylære metoder.
• Ha kjennskap til forskning i faget, der vitenskapelig metodikk med hypotesetesting gjennom eksperimenter står sentralt.
• Ha kjennskap til biologiens historie og hvordan biologi kan anvendes for å løse lokale og globale problemstillinger og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

I tillegg til det felles læringsmål for hele bachelorstudiet har hver enkelt studieretning følgende dellæringsmål:

Bachelorkandidaten i studieretning økologi, adferd og evolusjon skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende kunnskap:

• Ha grunnleggende kunnskaper i disiplinene: økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk.
• Ha grunnleggende kunnskap om hvordan biologi kan gi forståelse for og løse miljøutfordringer.
• Ha grunnleggende kunnskap om det biologiske mangfoldet på jorda og utfordringer når det gjelder bevaring av dette.
• Kunne anvende kunnskaper i biologi- og statistikk på teoretiske og/eller eksperimentelle områder valgt ut fra interesse.
• Ha en oppdatert og dyp forståelse for evolusjonære og økologiske prosesser og gode kunnskaper om dyrs atferd.
• Ha en oppdatert kunnskap om problemer som miljøendringer og tap av biologiske mangfold på genetisk, arts og naturtypenivå.

Bachelorkandidaten i studieretning fysiologi skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende kunnskap:

• Ha bred kunnskap om hvordan planter og dyr fungerer i sitt naturlige miljø. Innsikt i fysiologiske utfordringer som ligger i ulike miljøer, samt oppbygning og funksjonen av sentrale organsystem hos forskjellige plante- og dyregrupper som gjør dem i stand til å takle disse utfordringene.
• Ha grunnleggende forståelse for forsknings- og utviklingsarbeid innenfor moderne fysiologi.
• Kunne oppdatere sin kunnskap i fysiologi

Bachelorkandidaten i studieretning celle- og molekylærbiologi skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende kunnskap:

• Ha bred kunnskap om cellers og celleorganellers struktur, virkemåte og interaksjoner
• Ha grunnleggende forståelse av funksjonen til arv, DNA, RNA, proteiner, lipider og andre signalmolekyler i organismer.
• Kunne skaffe seg, vurdere og bruke relevant ny faglig informasjon i celle- og molekylærbiologi.

Bachelorkandidaten i studieretning økotoksikologi skal ha opparbeidet seg følgende kunnskaper:

• Forstå vanlige metoder som brukes innen økotoksikologi og relaterte miljøproblemer
• Designe eksperimenter i økotoksikologi
• Kunne betjene relevant utstyr og utføre eksperimenter innen økotoksikologi
• Kunne oppdatere sin kunnskap i økotoksikologi

Bachelorkandidaten i studieretning marinbiologi og akvakultur skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende kunnskap:

• Ha grunnleggende kunnskaper og kunne analysere kjemiske og fysiske prosesser i hav, fjord- og kystområder og de sentrale fysiologiske og økologiske mekanismene.
• Ha bred forståelse for biologiske rammebetingelser for produksjon av akvatiske organismer.
• Ha grunnleggende kunnskap om interaksjoner mellom organismer, og mellom organismer og de abiotiske faktorer i marine næringsnett.
• Ha bred kunnskap om marin biodiversitet på alle nivå: celler, individer, arter, populasjoner og samfunn med bred erfaring fra felt- og laboratoriearbeid.
• Ha bred kompetanse innen marine grunndisipliner som hydrografi, biodiversitet og økologi.
• Ha grunnleggende biologisk kompetanse innen kultivering av marine organismer.

Bachelorkandidaten i biologi skal ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Kunne anvende vitenskapelige arbeidsmetoder i felt og på laboratoriet.
• Benytte grunnleggende teoretiske prinsipper for analyse og tolkning av biologisk informasjon.
• Kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning.
• Kunne vurdere kritisk, fornye og videreutvikle sin faglige kompetanse ved bruk av vitenskapelig primærlitteratur.
• Kunne håndtere kjemiske stoffer og biologisk materiale og forstå miljømessige konsekvenser av disse, med fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS).
• Kunne formidle fagstoff skriftlig og muntlig, på både norsk og engelsk

I tillegg til et felles læringsmål for hele bachelorstudiet har hver enkelt studieretning følgende dellæringsmål:

Bachelorkandidaten i studieretning økologi, adferd og evolusjon skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Kunne analysere og løse biologiske problemer i økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk.
• Ha grunnleggende ferdigheter i felteksperimenter samt erfaring i analyser og tolking av data.
• Kunne reflektere og videreutvikle sin faglige kompetanse.

Bachelorkandidaten i studieretning fysiologi skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Ha grunnleggende ferdigheter i fysiologiske eksperimenter samt erfaring i analyser og tolkning av fysiologisk informasjon.
• Skal kunne behandle, tolke og presentere enkle resultater fra laboratorieforsøk.
• Kunne reflektere over egen faglig utøvelse innen fysiologi.

Bachelorkandidaten i studieretning celle- og molekylærbiologi skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Ha grunnleggende ferdigheter i laboratoriearbeid med celle- og molekylærbiologiske metoder.
• Skal kunne behandler, tolke og presentere enkle resultater fra laboratorieforsøk.
• Skal kunne reflektere over egen faglig utøvelse innen celle- og molekylærbiologi.

Bachelorkandidaten i studieretning økotoksikologi skal ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Benytte grunnleggende teorier og prinsipper for analyse og tolkning av effekter av miljøgifter på naturmiljøet og mennesker.

Bachelorkandidaten i studieretning marinbiologi og akvakultur skal etter fullført utdanning ha opparbeidet seg følgende ferdigheter:

• Kunne anvende grunnleggende metoder for analyse og tolkning av biologisk informasjon.
• Ha grunnleggende ferdigheter i felt-og laboratorieeksperimenter samt erfaring i analyser og tolking av marin informasjon.
• Kunne reflektere og videreutvikle sin faglige kompetanse innenfor det marine felt.

En student som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende generelle læringsutbytte:

Bachelorkandidaten i biologi skal ha opparbeidet seg følgende generell kompetanse:

• Kunne kombinere innsikt fra flere fagfelt, spesielt innenfor biologi og kjemi.
• Ha god trening i å vurdere etiske og vitenskapelige problemstillinger i henhold til ulike arbeidsoppgaver.
• Ha bred kunnskap i anskaffelse, vurdering og bruk av relevant og faglig informasjon.
• Ha innsikt i sentrale problemstillinger og nytenkning innenfor sitt spesialiseringsområde.
• Kunne arbeide i prosjekter, både selvstendig og sammen med andre og formidle fagstoff skriftlig og muntlig på norsk og engelsk.
• Ha god trening i utveksling av synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor samme fagområde.

I tillegg til et felles læringsmål for hele bachelorstudiet har hver enkelt studieretning følgende dellæringsmål:

Studieretning Økologi, atferd og evolusjon

Kandidaten skal ha kunnskaper i hovedområdene økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk med en spesialisering i et eller flere av feltene. Det er i studiet lagt vekt på mikro- og makroevolusjonære og bevaringsbiologiske prinsipper og kunnskapsbasert formidling i et områdeav biologien som endrer seg raskt. Etter studiet skal kandidaten ha analytiske ferdigheter i forhold til problemstillinger innen hovedområdene med erfaringer fra felt- og laboratoriestudier.

Studieretning Fysiologi

Kandidaten har gode oppdaterte fysiologiske kunnskaper om generelle fysiologiske prinsipper, organfysiologi og reguleringsmekanismer og behersker sentrale fysiologiske mekanismer som inngår i utvalgte gruppers tilpasninger til ulike miljø. Spesialiseringen gir erfaring med metoder og trening i søking, lesing og oppsummering av vitenskapelig litteratur. Kandidaten velger en av to spesialiseringer: plante- eller zoofysiologi.

Studieretning Celle- og molekylærbiologi

Gjennom fordypningsemnene får kandidaten oppdaterte kunnskaper om celleorganellers og cellemembraners struktur og funksjon, samt grunnleggende kunnskaper om eukaryote cellers molekylærbiologi. Etter å ha fullført spesialiseringen skal kandidaten ha god kjennskap til laboratorieutstyr og til metoder brukt innen molekylærgenetikk, proteinseparering, proteinidentifisering og immunologi.

Studieretning Økotoksikologi

Kandidaten skal ha kunnskaper i hvordan forurensinger og miljøgifter påvirker organismers helse med spesielt fokus på økotoksikologi. Det er i studiet lagt vekt på effekter i biologiske systemer, fra molekylære, cellulære, fysiologiske effekter til effekter på populasjons og økosystemnivå. Etter studiet skal kandidaten ha analytiske ferdigheter i forhold til problemstillinger innen hovedområdene med erfaringer fra felt- og/eller laboratoriestudier.

Studieretning Marinbiologi og akvakultur

Kandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper om naturlige kjemiske og fysiske prosesser i fjord- og kystområder og grunnlaget for produksjon av organismer og de prosesser som styrer biodiversiteten i marine systemer. Etter studiet skal kandidaten ha analytiske ferdigheter i forhold til problemstillinger i marin biologi og akvakultur med erfaring både fra felt- og laboratoriestudier.