Studiets oppbygning - Tekniske geofag - masterstudium (5-årig)
Studiets oppbygning
Ønsker du å studere tekniske geofag? Se sivilingeniørstudiet i ingeniørgeologi og/eller sivilingeniørstudiet i georessurser og geoteknologi.
Sivilingeniørutdanningen i Tekniske geofag gjennomføres på fem år. Se studieplan for tekniske geofag nederst på siden.
1. og 2. år
De to første årene består av geologi, generelle realfag og ingeniørfag. Disse fagene skal gi et nødvendig teoretisk grunnlag for videre studier.
3. år
Etter to år med obligatoriske emner skal du velge studieretning ut fra dine interesser. På tekniske geofag er det to studieretninger å velge mellom:
- Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi
- Ingeniør- og miljøgeologi
4. og 5. år
De to siste årene spesialiserer du deg innenfor en av fire hovedprofiler. Du velger hovedprofil innenfor din studieretning.
Hovedprofiler mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi
I hovedprofilen Mineralproduksjon lærer du hvordan du skal planlegge og drive produksjon og fordeling av våre mineralske ressurser.
Du er med på å skape verdier av våre naturgitte naturressurser, og du skaper råstoffer som vårt samfunn etterspør. Skal vi ha tilstrekkelig av framtidas materialer er det nødvendig med den kunnskapen du skaffer deg i hovedprofilen mineralproduksjon. Du kan spesialisere deg i selve gruvedriften eller i foredlingen.
Ressursgeologi dekker både teoretiske og praktiske sider knyttet til alle former for ikke-fornybare georessurser. Du vil lære om de grunnleggende prosessene som fører til anrikning av metaller, spesielle mineraler samt olje og gass i naturen.
Hovedprofilen har som spesiell målsetning å utdanne kandidater som kan bidra til en samfunnsmessig optimal produksjon og forvaltning av våre geologiske ressurser gjennom kunnskap om hvordan våre geologiske ressurser opptrer og fordeler seg i naturen og kunnskap i metoder hvordan vi skal lete etter og undersøke disse ressursene med sikte på verdiskapning og produksjon.
Hovedprofiler ingeniør- og miljøgeologi
I hovedprofilen ingeniørgeologi og bergmekanikk lærer du om bruk av berggrunnen, spesielt utbygging av infrastruktur, som tunneler og undergrunnsanlegg, i byområder. Videre lærer du om ingeniørgeologisk oppfølging i byggeprosjekter og hvordan alvorlige hendelser knyttet til utbygging kan unngås.
Det er også fokus på ras- og fjellskredproblematikk, ikke minst som mulig konsekvens av klimaendringer. Fagfolk med bakgrunn i ingeniørgeologi og bergmekanikk har som oppgave å bidra med sin kunnskap for forsvarlig håndtering av slike problemstillinger, og benyttes også i stadig økende grad i miljørelaterte prosjekter.
Hvordan bruker vi våre grunnvanns ressurser? Og hvordan kan vannkvaliteten beskyttes mot forurensning? Hvor kommer forurensningene fra? Hvordan kan vi forhindre skred og flom?
Med bakgrunn i geologiske, hydrogeologiske og teknologiske kunnskaper lærer du i denne hovedprofilen å kartlegge grunnvannsressurser, påvise forurensninger i jord og grunnvann, hvordan forurensningene virker inn på miljøet og hvilke mottiltak som kan settes inn for å redusere skadelige effekter.
Forståelse av transportprosesser, nedbrytning og oppfanging i grunnen er nødvendig for å vurdere miljøfarer og sette inn de rette tiltak. Miljøgeologi og hydrogeologi henger på denne måten ofte sammen, ettersom det meste av forurensningene som finnes i jord og sedimenter kan transporteres av grunnvannet og på denne måten spres til større områder. Forholdet mellom vann og løsmasser spiller også en utslagsgivende rolle i forbindelse med naturkatastrofer som skred og flom.