×

Studieretning produkt og materialer bilde

Tremodell av dinosaur

<h1 class="display-custom pb-4">Studieretning produktutvikling og materialer</h1>

Produktutvikling og produksjon - masterstudium (sivilingeniør) (5-årig)

Studieretning produktutvikling og materialer

Studieprogrammet har ikke opptak. 

Ønsker du å studere produktutvikling og produksjon? Se sivilingeniørstudiet i maskin- og energiteknologi.

Produktutvikling og materialer

Ved denne studieretningen vil du arbeide med metoder og teknikker knyttet til produktutvikling, eller med materialvalg og teknikker knyttet til forming av materialer. Livsløpsegenskaper til produkter og komponenter står sentralt, samtidig som kreativitet og innovasjon dyrkes.

Industrien må hele tiden komme med nye produkter, nye maskiner og nye teknologier. Her er fokus på metoder, teknikker og prosesser for utvikling av produkter, komponenter, systemer og materialer. Vi samarbeider tett med norsk industri, og henter oppgaver fra mange bransjer, alt fra vindkraft og tidevannskraft, via utstyr for olje- og gassproduksjon, til maskinutvikling, bildeler og møbler.

Å gi produkter de rette egenskapene innebærer alt fra produksjonsvennlighet og lave kostnader, til styrke, utmatting og slitasje. Det er viktig å sørge for god funksjonalitet, noe som gjerne forutsetter bruk av avanserte beregninger og simuleringer. I tillegg legges det mer og mer vekt på produktets miljøegenskaper, der det jobbes med både design for miljø og med kretsløpstankegang.

Med denne bakgrunnen er du i stand til å jobbe med mange ulike oppgaver, som blant annet:

  • Leverandørindustrien til offshore og maritim sektor, havbruk og fornybar energi
  • Maritim virksomhet og havbruk
  • Olje- og gassindustri
  • Produksjonsbedrifter innen bilindustri, flyindustri og forsvarsindustri
  • Vareproduserende industri
  • Forskning og undervisning

Studieretningens hovedprofiler

Med utgangspunkt i behov fra næringsliv og forskning har denne studieretningen seks hovedprofiler du kan velge blant:

Hovedprofiler

Denne hovedprofilen bygger på emnet Produktmodellering (TMM4115) i første år og emnet Produktutvikling (TMM4121) i andre år. Fokuset er produktutvikling – teori, prosjekter og metoder. Studiet avsluttes med en masteroppgave som kan være en praktisk produktutvikling, metodeutvikling, eller et prosjekt med utgangspunkt i et eksisterende forskningsprosjekt på instituttet.

Hovedprofilen har til hensikt å gjøre deg skikket for arbeid i utviklingsprosjekter i industrien, og da først og fremst vareproduserende industri. Det er muligheter for å fordype seg i spesielle produktområder og deres spesifikke problemstillinger i løpet av det siste året av utdanningen, men ellers er utdanningen generell og egnet for all vareproduserende industri.

Faglig kontaktperson: Torgeir Welo

Profilen bygger på de grunnleggende emnene i mekanikk (TKT4116, TKT4122), Materialteknikk (TMM4100) og Maskindeler (TMM4112). Sentralt i profilen er anvendelse av elementmetode-baserte CAE-verktøy. Dette omfatter praktisk og teoretisk kunnskap om forskjellige analysemetoder og deres anvendelse i vurdering av produkter og komponenters design og integritet.

Denne hovedprofilen gjør deg egnet til å jobbe i de deler av industrien som har behov for bruk av systematiske metoder og verktøy for å designe og dimensjonere produkter og komponenter med dokumentert høy mekanisk integritet.

Faglig kontaktperson: Torgeir Welo

Denne hovedprofilen bygger på de grunnleggende fagene innenfor matematikk, mekanikk og kjemi, i tillegg til emnet Materialteknikk TMM4100 i 2. årskurs og emnet Materialers mekaniske TMM4140 oppførsel i 3. årskurs.

Hovedprofilens målsetning er å gi deg en grunnleggende teoretisk og praktisk innføring i ulike nedbrytingsmekanismer som påvirker integriteten til metalliske materialer og konstruksjoner.

Sentrale områder er hydrogensprøhet, korrosjon, tribologi, bruddmekanikk og utmatting, samt hvordan man reduserer påvirkningen av disse mekanismene.

Koblingen mellom undervisning og forskning er sentral og inkluderer modellering og eksperimentelt arbeid i egen lab. Undervisningen og prosjekt- og masteroppgaver har stor industrirelevans og du blir i stand til å jobbe med mange ulike oppgaver innenfor industri, for eksempel produktutvikling, design, drift av anlegg og installasjoner, i tillegg til forskning.

Faglig kontaktperson: Nuria Espallargas

Denne profilen bygger på material- og konstruksjonstekniske emner fra 1., 2. og 3. studieår med en fordypning innen komposittmaterialer og polymermaterialer i 4. og 5. studieår.

Profilens målsetning er å gi deg en grunnleggende teoretisk og praktisk innføring i egenskaper og anvendelse av kompositter og polymerer med hensyn på både design, produksjon og konstruksjoners integritet.

Gjennom hovedprofilen vil du bli i stand til å jobbe innenfor ulike industrier hvor det er behov for særlig kompetanse innenfor disse materialene, profilen legger også grunnlaget for en videre karriere innenfor forskning og utvikling. Du har også mulighet til å sette sammen studiet i enten en material-teknologisk retning eller i en konstruksjonsteknisk retning basert på emnevalg i 4. og 5. studieår.

Faglig kontaktperson: Andreas Echtermeyer

Her får du en fordypning innenfor 3D-printing av metall og andre avanserte bearbeidingsprosesser, verkstedteknisk måleteknikk, design og bygging av ulike typer verktøy, og planlegging av nye produksjonsanlegg.

Denne fordypningsretningen passer for deg som liker å kombinere teoretisk analyse med praktisk utvikling i laboratoriet. Med fordypning innenfor produksjonsteknologi har man god bakgrunn for å jobbe i vareproduserende industri med utvikling av nye produkter eller utvikling av produksjonsprosesser.

Du kan for eksempel lære om:

  • Geometriske toleranser for maskinkonstruksjon, produksjon og inspeksjon
  • Oppmåling av produkter med laser-tracker eller koordinatmålemaskin
  • Programmering av maskiner som freser ut komplekse geometriske former
  • Produksjon av avanserte produkter og verktøy ved hjelp av 3D-printing
  • Produktdesign for effektiv automatisert produksjon
  • Vibrasjonsdemping i maskineringsoperasjoner

Sentrale emner:

Faglig kontaktperson: Knut Sørby

 

Hovedprofilen Robotteknikk og automatisering gir en grundig innføring i teknologi for industriroboter, mobile roboter, mekatronikk og digitalisering av industrielle systemer.

En viktige anvendelse er bruk av roboter og digitalisering for å sikre lønnsom industriell produksjon i Norge. I tillegg er digitalisering og automatisering innen havbruk og offshore virksomhet sentralt, hvor der er behov for en større grad av autonom operasjon.

Hvis du tar utdannelse innen robotteknikk og automatisering kan du bidra til utviklingen av bærekraftig norsk industri, hvor høy automatiseringsgrad er avgjørende for lønnsomheten.

Her får du lære om hvordan man designer, programmerer, implementerer og styrer industriroboter og mobile roboter med bruk av 3D robotsyn og annen sensorikk. Slike systemer brukes i både vareproduserende industri og til inspeksjon og vedlikehold på ubemannede offshore-plattformer og skip. Typiske anvendelser innen vareproduserende industri er montasje, sveising og sliping.

Du lærer også mekatronikk for design av intelligente produkter med integrert design av datasystemer, sensorer og mekanisk utforming. I tillegg lærer du industriell datateknikk som er nødvendig for å implementere produksjonssystemer basert på Industri 4.0. Dette omfatter oppbygging og programmering av digitale tvillinger, Cyber-Physical Systems med lokal intelligens, distribuerte datasystemer og industrielle datanettverk.

Et tredje område du vil lære om her er simuleringsmodeller og styresystemer for maskintekniske systemer. Dette inkluderer styresystemer for offshorekraner og boresystemer, hvor bruk av datasyn, LIDAR og IMUer er viktig.

Videre undervises det i automatisk styring av undervannsprosesser som kompressorer, separatorer og flerfase rørstrømming. Studentene innen robotteknikk og automatisering kommer ut med solid kompetanse på design av automatiske produksjonssystemer og datastyrte mekaniske systemer.

Sentrale emner:

Faglig kontaktperson: Olav Egeland