Hva lærer jeg

Bachelor i matvitenskap, teknologi og bærekraft

Hva lærer du?

Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

Vil du hjelpe oss med å sikre trygg og bærekraftig mat i fremtiden?

Matvitenskap, teknologi og bærekraft er studiet for deg som vil vite mer om hvordan mat og drikkevarer er blitt til, og som ønsker å bidra til bærekraftig matproduksjon. 

Alle trenger mat og vann. I dette studiet får du kunnskapen som trengs til å sikre trygge og gode matvarer basert på god utnyttelse av naturressursene. Forbrukerne ønsker et rikt tilbud av velsmakende, sunne og trygge produkter.
At produksjonen må være bærekraftig ligger i sakens natur: mat- og vannressursene må vernes. Matbransjen utvikles rask og faktorer som automatisering og digitalisering er og blir sentralt fremover. Dette krever at matindustrien har evne til nytenking og innovasjon. Som matviter kan du bidra til å løse disse utfordringene

Dette lærer du
Bachelorstudiet i matvitenskap, teknologi og bærekraft gjør deg i stand til å gjennomføre gode faglige vurderinger og utviklingsarbeid som sikrer kvalitet og matvaretrygghet – i alle faser fra råstoff til ferdige matvarer. Du får mulighet til å fordype deg i matkjemi, mikrobiologi, prosessteknologi og produktutvikling. I tillegg får du kunnskap om våre fascinerende smakssanser, ernæring, konservering og trender innenfor mat. Gjennom fem måneders praksis får du arbeidserfaring som bidrar til å gjøre deg ettertraktet i arbeidsmarkedet.

Vil du bidra med noe matnyttig? Bli matviter!

Verden trenger og vil alltid trenge nok trygg mat. I studiet matvitenskap, teknologi og bærekraft henger teori og praksis på laben tett sammen slik at det er lett å se nytteverdien av det du lærer. Du blir også rettet mot industrien med en gang og er tidlig ute i praksis.
Dette er en yrkesrettet studie som gir deg en unik innsikt i bransjen med studiepoenggivende praksis. Du får verdifulle muligheter til å skape nettverk underveis i utdanningen.

Lurer du på hva en matviter gjør? Les om hva Veronica forsker på som doktorgradsstudent i matvitenskap. 

Matteknologi

PhD-student in food science. Photo.
Veronica bruker fiskerester, ananas og papaya for å utvikle nye matprodukter.

Vi kan utnytte og spise mer av fisken ved hjelp av ananas og papaya

Vi kan utnytte og spise mer av fisken ved hjelp av ananas og papaya

Det er proteiner i fisk. I hele fisken – fra hodet og ryggbeinet til fileten. Men det er i all hovedsak fileten som havner i magene våre. Veronica Hammer Hjellnes er doktorgradsstipendiat i matvitenskap på NTNU og forsker på hvordan vi kan ta ut proteiner fra det som ikke er fiskefileten.

Vi har satt opp en likning: 
Fisk + ananas + papaya = x. 

X-en kommer vi til. Men først litt om bakgrunnen for forskningsprosjektet.

Veronica har master i bioteknologi . Gjennom studiet lærte hun hvordan bakterier og enzymer kan bidra til å få ønsket resultat. Ost og yoghurt, og mange andre produkter vi spiser daglig, er et resultat av mikrobiell og enzymatisk aktivitet.

– Protein er en mangelvare på verdensbasis. I hvit fisk som fanges av trålere langt til havs, er det mye protein som dessverre havner på avveie. Jeg ønsker å finne metoder for å utvinne nyttig protein som kan brukes ombord i trålerne, forklarer Veronica entusiastisk.

Tanken er altså at det som ikke blir til filet blir prosessert med en gang – ombord i båten. Industrien har allerede meldt interesse.

– Fiskere har ingen økonomiske insentiver som gjør at de oppmuntres til å ta med hele fisken i land selv om det er ilandføringsplikt. Jeg ønskert å bidra med løsninger som gjør det mulig å utnytte hele fisken, forteller Veronica.

I ananas og papaya er det enzymer.

 

Fiskerester + ananas + papaya = x


– En fisk kan deles inn i tre: hodet og ryggbein, innvoller og fileten. I alle tre delene er det proteiner og fett, altså de samme byggeklossene, sier Veronica.

Byggeklossene kan brytes opp ved hjelp av enzymer fra ananas og papaya.

Dette foregår i tre trinn.

1. Kjøttkvern
– Først kjører jeg fiskehodet gjennom en kjøttkvern og får en farse. 

2. Enzymatisk hydrolyse
– Det malte fiskehodet kjører jeg gjennom en prosess som kalles for enzymatisk hydrolyse. Det er her enzymer fra ananas og papaya kommer inn i bildet. Fruktene inneholder syre og proteaser som kutter opp proteinene i mindre deler, og protein og fett kan separeres fra hverandre.

3. Adskilte byggeklosser
– Etter hydrolysen er byggeklossene i fiskehodet adskilt i tre deler. Det øverste laget er olje som inneholder blant annet omega-3. Det midterste laget er et vannløselig proteinlag. Det nederste laget er bunnfall. 

Og der har vi x-en i likningen.

 

X = proteinpulver!


– Det vannløselige proteinlaget kan frysetørkes. Da ser det ut som et typisk proteinpulver. Pulveret kan vi blande inn i matvarer som fiskekaker for at de skal inneholde mer nyttig protein, eller det kan gis som kosttilskudd, sier Veronica ivrig.

Proteinpulveret lukter litt fisk og kan smake bittert. 

Mangel på god lukt og attraktiv smak er et kjent problem i proteinindustrien, og resulterer i smakstilsetninger som dobbel sjokolade og jordbærvanilje.

Vil du tenke på det neste gang du tar en shake etter trening?



Vil du bidra med noe matnyttig?


Bli matviter. Verden trenger og vil alltid trenge nok trygg mat. I studiet matvitenskap, teknologi og bærekraft henger teori og praksis på laben tett sammen slik at det er lett å se nytteverdien av det du lærer. Du blir også rettet mot industrien med en gang og er tidlig ute i praksis.