2021 – NRK

Årets prosjekt handler om publikumsopplevelsen i NRKs TV-produksjoner i studio. Her blir det mulig å se på alle deler av opplevelsen, fra påmelding og oppmøte hos NRK til publikumsoppvarming og publikumsinteraksjon under innspillingen. Målet er å kartlegge brukeropplevelser, foreslå løsninger og lage enkle prototyper som kan demonstrere løsningene.

2020 - Miljøpakken i Trondheim kommune

Årets prosjekt var et samarbeid med Miljøpakken i Trondheim kommune. Miljøpakken jobber med kutte køer og utslipp av klimagasser, og alle skal komme lett og trygt fram i byen. Sammen med Miljøpakken, jobbet studentene med gjøre det lettere og mer attraktivt å gå og sykle i Trondheim ved hjelp av elektroniske system.

Det ble designet mange kreative løsninger på denne problemstillingen, for eksempel tyverisikker sykkelparkering, blink- og bremselys til sykkel, kunst som inspirerer deg til å gå og et Pong-spill for vegger i underganger basert på LED-lys.

På Elsys-bloggen har blant annet en av gruppene presentert sitt prosjekt, "En lysende god idé"

2019 - Norges Curlingforbund

Høsten 2019 fikk studentene i samarbeid med Norges Curlingforbund i oppgave å lage noe nytt og nyttig for en curlingspiller ved hjelp av elektroniske system.

Curling er en idrett med mye potensiale for datainnsamling. Det er en sport med mye fokus på detaljer og statistikk, spesielt til trening. Det kan være nyttig å måle hvordan en stein beveger seg i frasparket, hvordan steinenes individuelle egenskaper er eller å finne en tilpasset måte å analysere isoverflaten. I tillegg kan automatisk posisjonsovervåking, poengberegning og tidtaking gjøre curlingarrangement lettere tilgjengelig for publikum og enklere å gjennomføre.

2018 - TrønderEnergi

Denne gang handler innovasjonsprosjektet om hvordan man elektronisk kan overvåke i hvilken grad kraftutbygging påvirker miljøet.  Det er spesielt fokus på vindmøller og fugler.

Samarbeidspartneren TrønderEnergi bruker i dag manuell fugletelling ved hjelp av ornitologer ved NINA for å overvåke fuglelivet, en metode som er lite effektiv og svært ressurskrevende.

Kan man designe et elektronisk system som kan registrere noe av effekten av vindmøllene på fuglene på en mindre krevende måte?

Noen av prosjektene

Gruppene har på Elsys-bloggen skrevet om sine erfaringer det første semesteret. En av disse er:

• This is Bernard

2017 – Trondheim kommune

Kommunen ga studentene oppdrag om å utvikle et sensornett for overvåking av vannkvalitet i Trondheim.

Dette sensornettverket skal jevnlig sende inn måledata gjennom et IoT*-nettverk, som studentene får tilgang til gjennom et samarbeid med Telenor og Trådløse Trondheim.

Prototyper ble utviklet høsten 2017 og videreutviklet våren 2019. Da ble Vikelva i Trondheim brukt som testarena og studentene lagde måleutstyr som ble plassert i elva og kunne måle temperatur, renhet, ledningsevne og pH, samt overføre informasjonen trådløst slik at det kunne bli mulig å holde oversikt over hele elva kontinuerlig.

* IoT står for "Internet of Things", eller på norsk "Tingenes internett"

2016 - Adresseavisen

Adresseavisen i Trondheim ga studentene relativt fritt spillerom til å identifisere og vurdere deres behov. Dette resulterte i svært stor variasjon i prototyper og endelige produkt.

Studentene har utviklet en rekke systemer, som sanntidsovervåkning av støy i kontormiljø, et utendørs Escape Room og automatisert innsending av fødselsannonser fra St. Olavs. En gruppe lagde en bærbar enhet for innsamling av kommentarer fra forbipasserende, kalt Speaker’s Box.

2015 – Vitensenteret i Trondheim

Studentene fikk i oppdrag om å lage ulike utstillinger om nevrovitenskap for Vitensenteret. Her var det modeller av hvordan øret oppfatter lyd og simulering av betinget læring ved Pavlovs hund.

Én av gruppene utviklet et hjernebyggesett for å simulere nevroner, som har resultert i et videreutviklingsprosjekt sammen med Institutt for lærerutdanning.

2014 – Kystlaget Trondhjem

Oppgaven gikk ut på å lage en båtvakt for eldre, verneverdige seilbåter i Trondheim, som registrerer krenging, frost, lekkasje og andre uønskede tilstander. Ved feil ble båteieren gitt beskjed via SMS.

Systemene var basert på Arduinoplattformen, med GSM-modul og diverse sensorer.