Fremtidens medisin skapes i skjæringspunktet mellom teknologi, biologi og medisin. – Ingeniører har en sentral plass i medisinfaget framover, sier Ilangko Balasingham.

TEKST: UNNI SKOGLUND
FOTO: KAI DRAGLAND

– Teknologien er i ferd med å endre hele helsevesenet, sier Ilangko Balasingham.

Sivilingeniøren med doktorgrad i signalbehandling/trådløs kommunikasjon har sitt hovedvirke ved Oslo universitetssykehus. Han er samtidig professor II innen elektronikk ved Institutt for elektroniske systemer (IES) på NTNU.

Balasingham er på ingen måte alene. Et økende antall ingeniører og teknologer arbeider nå innenfor helsesektoren, i takt med at anvendelsen av teknologi øker.

– For meg som ingeniør er det krevende å jobbe med medisin, som er et fagområde som er helt annerledes enn fagene vi har på fakultetet. Samtidig synes jeg det er givende og spennende å bruke kunnskapen min innen helse. Behovet for teknologiske løsninger innen helsesektoren er veldig stort, sier Balasingham.

Trådløs monitorering og kamerapiller

I møte mellom teknologi og medisin skapes det nye metoder for diagnostikk og behandling av pasienter.

I EU-prosjektet ”Trådløs helse - WiBEC” jobber han blant annet med metoder for å monitorere og behandle hjerte hos hjertesyke pasienter, mens de befinner seg hjemme. Gjennom sensorer inne i kroppen, eller i møblene i huset, skal man kunne følge med på om pasienten er i bevegelse og fungerer normalt. Seksten doktorgradsstudenter er knyttet til prosjektet.

Et annet prosjekt, MELODY, han jobber med er knyttet til tarmkreft. 15 prosent av alle kvinner og menn over 50 år kan være disponert for tarmkreft, som er den vanligste kreftformen i Norge. Diagnose stilles vanligvis ikke før sykdomsforløpet har kommet så langt at kreften er et faktum. Balasingham jobber med å forbedre teknologien slik at diagnose kan stilles på et tidligere stadium.

– Ved hjelp av bildene fra en forbedret kamerapille som pasienten svelger, kan legene undersøkes pasienten enkelt og smertefritt og stille diagnoser før sykdommen har utviklet seg til kreft. Vi jobber også med dataprogrammer slik at datamaskinen selv kan gjennomgå og analysere filmen fra kamerapillen og finne fram til eventuelle polypper. I et lengre perspektiv ønsker vi også at kamerapillen kan ha med seg medisin slik at pasienten får diagnose og behandling i samme pille, sier Balasingham.

Dette er bare noen eksempler på de mange innovative løsningene som nå jobbes fram gjennom tverrfaglig samarbeid.

Nødvendig omveltning

Teknologiens inntog i alle ledd av helsevesenet tvinger seg fram, fordi befolkningen stadig blir eldre med et økende behovet for helsetjenester. I følge SSB vil det i 2030 mangle 55.000 ansatte i pleie- og omsorgssektoren med dagens utvikling. Også i spesialisthelsetjenesten øker trykket betraktelig.

– Helsevesenet er helt avhengig av nye løsninger. I dag bruker Norge 12 prosent av BNP på helsevesenet og det er i ferd med å øke til 18 prosent. Det er ikke et ønske at maskiner skal ta over for den menneskelige kontakten, men teknologien kan være med på å frigjøre helsepersonell fra en del oppgaver, sier Balasingham.

Han mener vi eksempelvis kan få datamaskiner som kan hjelpe leger med å stille raskere, presise diagnoser, slik at legen får tid til å behandle flere enn hun gjør i dag. Ny teknologi kan også gi pasienter i utkantstrøk større trygghet ved at de får samme kvalitet på behandlingen som pasienter på universitetssykehusene får.

På tross av at medisin er et konservativt fag, har Norge vært tidlig ute med å la medisinere og ingeniører jobbe sammen, samt å jobbe tverrfaglig innen medisin.

– Intervensjonssenteret jeg jobber på ved Oslo Universitetssykehus har alt eksistert i 20 år. Ved å la teknologer og medisinere jobbe sammen bidrar vi til å utviklet nye kliniske metoder og fornye medisinfaget, sier Ilangko Balasingham og tilføyer:

– Som ingeniør er det givende å finne fram til gode tekniske løsninger som kan hjelpe pasienter som i dag ikke får den hjelpen de trenger. Det er godt å gi noe tilbake til samfunnet.