Mål med studien

YAMHS er en longitudinell studie som spesielt fokuserer på depressive symptomer og lidelser, korrelater, risikofaktorer og beskyttende faktorer. 

Cohort profile

Cohort profile: The Youth and Mental Health Study (YAMHS) – a longitudinal study of the period from adolescence to adulthood | PLOS ONE 2021

Type data

På alle tidspunkter er det brukt spørreskjema med i hovedsak identiske spørsmål, og valide, reliable instrumenter, der flere også er i bruk i klinikken (ex YSR-Youth Self Report (3), MFQ Humøret Ditt (1) i tillegg til intervjuer og en undergruppe og deres foreldre på T2. Utfallsvariabler: Depressive lidelser etter DSM- IV (alvorlig depresjon, dysthymi, og depresjon INA); MFQ; ASEBA; hhv CBCL (foreldre om barn), YSR Youth Self Report, ASR, Adult Self-Report; Suicidale Ideation Scale, selvmordsforsøk, Suicidal Intention Scale. Generell fungerings nivå relatert til somatisk og psykisk helse. Uavhengige variabler: Individuell sårbarhet (kjønn, etnisitet, stress mestring, somatisk helse, livsstil), proximale risikofaktorer (stressende livshendelser, familierelasjoner, skole/arbeid) og distale risikofaktorer (SES). 
Studien er nasjonal, men har brukt flere skalaer som er brukt i andre land, slik at den kan brukes i komparative analyser. Studien er regional, og sammenlikning ved baseline med nasjonale data fra SSB viste at andelen deltakere med ikke-vestlige bakgrunn var lav.

Datasettet

Utvalg: Et representativt utvalg med ungdommer (N=2464) i Sør og Nord-Trøndelag. Det ble anvendt cluster sampling med skole som enhet (sk proporsjonal allokering). Deltakerne er fulgt opp på 3 måletidspunkter: hhv i 1998 da de var 13.7 år (T1), i 1999, da de var 14.9 år (T2) og i 2012 da de var ca 27 år (T4). Svarprosentene var hhv, 88.3%, 87.1% og 51.9%. På T2 ble en undergruppe (N=345) med overveiende depressive symptomer (dvs høyscorere på MFQ - Humøret Ditt (1) og et utvalg mellom og lavscorere), undersøkt med et intervju (Kiddie - SADS - PL(2) fulgt opp ved 20 år (T3). Foreldre deltok på T2 (79 %) med intervju og rapport om egen helse, familieforhold, relasjon til ungdommen etc.

Resultater som belyser de aktuelle problemstillingene

Funnene våre så langt viser at forekomsten av depresjon i ungdomsalder er ca 9 %. Flere jenter hadde alvorlig depresjon, men det var ingen kjønnsforskjell ved lettere depresjoner (4). Under 50% av de deprimerte ungdommene oppsøkt hjelp, sjelden fra spesialisthelsetjenesten, og årsaken var sjelden depresjon(4). Vi fant også at de som rapporterte selvmordsforsøk mellom 15 og 20 år hadde hatt hyppigere kontakt med barnevernet enn med spesialisthelsetjenesten(5).  

En rekke faktorer, som kjønn, SES, etnisk bakgrunn, fysisk aktivitet, stressende livshendelser (spesielt mobbing), psykologisk mestring, relasjon til foreldre, skolefaktorer var assosiert med  (6) og knyttet til utvikling av depresjon og suicidalitet i ungdomsalder (7, 8). Etterhvert pekte sårbare grupper seg ut; f. eks ungdom som skadet seg selv, som rapporterte om lese- og skrivevansker, eller var involvert i mobbing. Involvering i mobbing gir i ung voksen alder dårlige psykisk helse og fungering. Unge menn som var mobbet i ungdommen hadde størst risiko for senere selvmordsforsøk(9).

Det er publisert over 30 artikler på Pubmed basert på studien. Resultatene har også vært kommunisert med aktører i kommuner, i spesialisttjenesten og på konferanser i inn og utland. Funn fra studien er også regelmessig integrert i ulike studieløp, som medisinerstudiet, psykologstudiet og på Master studiet i Barn og unges psykiske helse på RKBU, NTNU.

Kontakt

For analyse/bruk av eksisterende data, ta kontakt med Jannike Kaasbøll, Førsteamanuensis, Institutt for psykisk helse

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse hos deltakere i en befolkningsbasert undersøkelse: Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT 1,2,3 og 4)

Bakgrunn og forskningsspørsmål

Fysisk aktivitet spiller en viktig rolle i opprettholdelsen av psykisk helse samt forebygging eller forsinkelse av psykiske helseproblemer. Likevel er det bare rundt 30 % av den norske befolkningen som oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger for daglig fysisk aktivitet, og inaktivitet har en tendens til å øke ytterligere med alderen. Det er imidlertid lite bevis for hvordan psykisk helse hos voksne er relatert til fysisk aktivitetsnivå i ungdomsalder.

Målet med denne studien er å utforske 1) Om fysisk aktivitet i yngre alder gir beskyttelse mot psykiske helseproblemer når man blir eldre og 2) i så fall intensiteten og mengden fysisk aktivitet som kreves for å oppnå beskyttelse.

Metoder

Befolkningsdata fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) som er en av de største og mest omfattende befolkningsbaserte helseundersøkelsene som noen gang er gjennomført, vil bli brukt til å belyse forskningsspørsmålene. Respondenter i alderen 40 år eller eldre på tidspunktet HUNT4 (2018-19) ble utført, som også deltok i HUNT1 (1984-86), HUNT2 (1995-97) og HUNT3 (2006-08), vil utgjøre utvalget i denne studien.

Antall studenter

1-2

Nødvendige/anbefalte forkunnskaper/ferdigheter

Vi søker dedikerte studenter som er interessert i å utvikle kunnskap om fysisk aktivitet og psykisk helse, samt ferdigheter innen epidemiologisk forskning. Tidligere erfaring med statistisk analyse er en fordel, men ikke et krav.

Kontakt

Veiledere

Hovedveileder

Skender Redzovic, Førsteamanuensis Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Medveileder

Tore Bonsaksen, Professor, Høgskolen i Innlandet

Tvangsforsk, er et nasjonalt nettverk for forskning og kunnskapsutvikling på bruk av tvang i det psykiske helsevernet i Norge. Tvangsforsk vil stimulere til mer og kvalitativt bedre forskning om tvang. Som en del av utlyser Tvangsforsk 5 stipender på 30.000 for å skrive masteroppgave om tvang i psykisk helsevern. Tvangsforsk har ambisjoner om gjøre dette årlig. 

Stipendene er ikke avgrenset til bestemte studieprogram. Dette gjør at stipend kan søkes for masteroppgaver innen eksempelvis master i ulike helsefag, rettsvitenskap og sosiologi.

For å søke stipend for høsten 2021 er søknadsfristen 6. juni og for våren 2022 er søknadsfristen 1. november.

Tvangsforsk har laget en forskningsplan over prioriterte forskningsområder, som veiledning for valg av oppgavetema. Forskningsplanen er imidlertid ikke uttømmende for hva det kan søkes om stipend til.

Forskningsplanen kan lastes ned her: https://www.tvangsforskning.no/wp-content/uploads/2020/12/Forskningsplan-2020-2025.docx

Kontakt

Spørsmål om stipendet kan sendes til:

Epost: post@tvangsforskning.no

Bufetat region Midt startet i 2018 prøveprosjektet «Insentivpakke fosterhjem» som gjennom målrettet og tett oppfølging i en kritisk fase for fosterbarnet og fosterfamilien har som mål å redusere andelen utilsiktede flyttinger.

Insentivpakken skal være et tillegg til den ordinære oppfølgingen som gis til fosterfamilier via kommunene i dag. Insentivpakken benyttes i arbeidet med fosterfamilier hvor det vurderes forhøyet risiko for utilsiktet flytting og behov for tiltak i form av ekstra oppfølging og veiledning. Tilbudet baseres på kommunens kartlegging av barnets særskilte behov, samt fosterhjemstjenestens kartlegging av fosterhjemmet og barnets behov.

Insentivpakken følger et relativt standardisert pakkeforløp, men med rom for å gjøre individuelle tilpasninger hvor det vurderes hensiktsmessig. Tiltaket har høy intensitet i starten, og avtar etter behovet hos den enkelte fosterfamilie. Det utarbeides en beredskapsplan som beskriver hvordan kommunen og veiledningstiltaket skal ivareta hjemmets behov for støtte og veiledning dersom krevende situasjoner eller perioder oppstår. Varighet på oppfølging er inntil 2 år, og evalueres hver 3. måned med fosterhjemmet, fosterhjemstjenesten og veileder.

Datamaterialet som samles inn er basert på intervju med fosterforeldre, fosterbarn, saksbehandlere i kommunalt barnevern og veiledere fra Bufetat.

Mulig masteroppgaveprosjekt

Som masterstudent vil du få muligheten til å delta i et større prosjekt, hvor du kan utvikle dine egne problemstillinger, delta i datainnsamling og gjennomføre egn analyser.

Kontakt

Dersom du har spørsmål, eller bare vil lære mer om prosjektet, ta kontakt med prosjektkoordinator Anita Skårstad Storhaug, Førsteamanuensis, Institutt for psykisk helse, NTNU.

Lederforankret veiledning i barnevernet (LedVei)

Prosjektet har sin bakgrunn i KS sitt etablerte samarbeid med RKBU Midt-Norge som ansvarlige for den nasjonale barnevernlederutdanningen ved NTNU i den hensikt å styrke god styring og ledelse i det kommunale barnevernet.

Dette forskningsprosjektet har som formål å bidra til ny kunnskap om dagens praksis, behov og muligheter i kommunene som viktig premiss for fremtidige anbefalinger.

Prosjektet har tre hovedmålsettinger

1. Fremskaffe kunnskapsgrunnlag om hvordan barnevernledelsen gjennomfører veiledning for sine ansatte i barneverntjenester i dag, hvilke behov barnevernansatte og ledere opplever at det er for veiledning, og hva som er styrker og svakheter ved veiledningen med hensyn til kvalitetsutvikling i tjenesten.
2. På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget vil det gjennomføres en aksjonsforskningsprosess der målet er å utvikle en (eller flere) veiledningsmodell(er) som vil prøves ut i et begrenset antall barneverntjenester.
3. Erfaringer fra aksjonsforskningsprosessen vil legge grunnlaget for utvikling av en endelig modell (evt. et lite antall modeller) for systematisk veiledning for kvalitet i barneverntjenester.

Prosjektet er et flerfase-prosjekt, bestående av følgende faser

Fase 1

Utvikle en kunnskapsoversikt på grunnlag av litteratursøk på tematikken veiledning i det kommunale barnevernet.

Fase 2

Gjennomføre en landsdekkende survey til barnevernledere om ulike aspekter ved veiledningssituasjonen.

Fase 3

Gjennomføre oppfølgende fokusgruppeintervju med 15-20 barnevernledere og barnevernansatte.

Fase 4

På grunnlag av gjennomgang av forskning på området, survey og intervju utvikles det en samlet rapport som danner kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med systematisk veiledning i det kommunale barnevernet.

Fase 5

I samarbeid med et lite antall barneverntjenester designes og gjennomføres en aksjonsforskningsprosess der målet er å få erfaring med ulike modeller for veiledning som kvalitetsutvikling.

Fase 6

Resultatene fra disse utviklingsprosessene skal føre til en eller flere modeller for veiledning for kvalitet.

Fase 7

Dokumentasjon, sluttrapport, aktuelt med vitenskapelig antologi og forskningsartikler.

For masteroppgaver vil det være mulig å benytte data fra survey (data samlet vår 2022) og fokusgruppeintervjuer (data samles høst 2022 og mulig vår 2023).

Prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelse - Lederforankret veiledning i barnevernet (LedVei), Systematisk veiledning for god kvalitet i tjenesten

Kontakt

For mer informasjon og tilgang til data, kontakt Anita Skårstad Storhaug eller Torill Moe, Institutt for psykisk helse, NTNU.

I februar 2013 vedtok bystyret i Trondheim kommune en handlingsplan mot seksuelle overgrep overfor barn og unge 2013-2016. NoK, Trondheim Senter mot seksuelle overgrep har i den forbindelse fått i oppdrag å utarbeide og iverksette et forebyggende program i alle barneskoler i kommunen. Det forebyggende programmet vil inneholde opplæring av ansatte i skolen, informasjon til foresatte og undervisning til elevene.

Tiltaket settes i gang i september 2013 og er et samarbeidprosjekt mellom NoK, Trondheim Senter mot seksuelle overgrep og stiftelsen Mitt valg. Programmet vil gjennomføres i 2-3 pilotskoler høsten 2013 med påfølgende evaluering. De andre skolene vil fordeles fra januar 2014 og ut tiltaksperioden 2016.

Tema som ønskes belyst

Hvilken effekt vil et slikt forebyggende program ha i skolen?

Dette kan undersøkes gjennom å kartlegge

1. Hvilken kunnskap og handlingskompetanse ansatte i skolen opplever å ha før og etter tiltaksperiode.
2. Hvilken kunnskap og handlingskompetanse elevene opplever å ha før og etter tiltaksperiode.
3. Andre virkninger av tiltaket, som for eksempel:
   1. Flere seksuelle overgrepssaker i kommunen
   2. Flere henvendelser til de seksuelle overgreps-teamene i BFT
   3. Flere anmeldelser
   4. Lavere terskel for å sende bekymringsmeldinger til barneverntjenesten

Mulig masteroppgaveprosjekt

Studenter kan selv kommer med ideer rundt utforming av masteroppgaven. Senter mot incest og seksuelle overgrep vil kunne bidra med veiledning rundt temaet seksuelle overgrep, samt være en drøftingspart dersom studenter skulle ha behov for det. Det åpnes for at mer enn én masterstudent kan delta i et slikt prosjekt.

Kontakt

Faglig veileder ved Trondheim Senter mot seksuelle overgrep (Nok)

Telefon: 73890880

Epost: nok@noktrondheim.no (ukryptert)

Prosjektets formål var å få kunnskap om barn og ungdom i aldersgruppen 12-23 år som bor på barneverninstitusjon, med fokus på psykisk helse og psykososial tilpasning. Et annet viktig mål var å identifisere forhold ved institusjonen som kan ha betydning for barna og ungdommenes helse, tilpasning og utvikling, samt å få kunnskap om barna og ungdommenes behov for, og bruk av, helsetjenester for psykiske helseplager. 400 ungdommer deltok i undersøkelsen i tidsrommet 2010-2014, hvor de gjennomgikk en grundig utredning med psykiatriske intervju, ulike spørreskjema og testmetodikk.

Det er store mengder kvantitative data tilgjengelig i prosjektet, som omfatter

1. Tidlige omsorgserfaringer
2. Antall flyttinger
3. Psykisk helse
4. Psykiatriske diagnoser
5. Livskvalitet
6. Sosial støtte
7. Skole
8. Institusjonsmiljø
9. Bruk av helsetjenester

De ulike temaene, og underliggende variablene, kan settes sammen ut ifra problemstilling, slik at man kan se på assosiasjoner mellom ulike faktorer.

For mer informasjon kan rapporten fra prosjektet les Resultater fra forskningsprosjektet - Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner

Kontakt

Kontaktperson for prosjektet

Marianne Tevik Singstad, Førsteamanuensis, Institutt for psykisk helse, NTNU.

Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017- 2027 er en 10-årig nasjonal satsing som kommunesektoren ved KS og staten ved Helse- og omsorgsdepartementet har gått sammen om å etablere. Trøndelag ble tatt opp i programmet i 2018 og fylkeskommunen bistår 34 kommuner per d.d. i programarbeidet.

Tema

Tema for Program for folkehelsearbeid er psykisk helse og rusforebygging blant barn og unge. Programmet skal bidra til kvalitetsløft i kommunene og til at kommunene oppfyller kravene i folkehelseloven.

Hovedstrategien i programmet er å legge til rette for at kommuner utvikler og prøver nye universelle tiltak, arbeidsmåter og metoder i samarbeid med ulike aktører og med støtte fra kunnskapsmiljøer og fylkeskommunen. Medvirkning fra målgruppen barn og unge er sentralt.

Les mer om Program for folkehelsearbeid i Trøndelag 2017-2023

Du kan også se hvilke kommuner som er med på http://handling.forebygging.no/folkehelsearbeid/

Studenter kan selv komme med ideer rundt utforming av masteroppgave og i dialog med kommuner vedrørende deres behov.

Kontakt

Eirin Hermansen, Rådgiver, Trøndelag fylkeskommune. Epost: eirhe@trondelagfylke.no

Sosialveiledning i skolen (SoVei)

Grunnskolen er en av de arenaene som står i best posisjon til å jobbe med forebyggende psykososialt arbeid på universelt nivå, samt å kunne fange opp, kartlegge og initiere tidlig innsats for sårbare barn og unge.

Det er imidlertid stor variasjon i hvordan dette arbeidet gjennomføres i praksis, og det rapporteres om mangel på ressurser, kompetanse og strukturerte arbeidsmetodikker i dette arbeidet. Det er også mangelfullt kunnskapsgrunnlag knyttet til hvordan sosialfaglige stillinger er organisert eller hvordan sosialfaglige ressurser kan benyttes på en måte som best gagner både elever, foreldre, lærere eller andre aktuelle tjenester. Det er også manglende evidens knyttet til eventuelle positive effekter av slike stillinger.

Prosjektet har tre formål

1. Utarbeide et kunnskapsgrunnlag på feltet
2. Utarbeide en kunnskapsbasert, systematisk og strukturert arbeidsmetodikk for sosialveiledere som jobber i barneskolen
3. Utarbeide en nettressurs/kunnskapsportal for sosialfaglig ansatte i skolen

Tema

Aktuelle tema som finnes i datamaterialet, og som kan benyttes i mastergradsprosjekter

1. Survey/spørreundersøkelse sendt ut til alle rektorer i Trøndelag og Møre og Romsdal, knyttet til 
   1. Bruken av, og behovet for, sosialfaglig ansatte i barneskolen
   2. Anbefalte arbeidsområder for denne gruppen ansatte
2. Individuelle dybdeintervju av sosialfaglig ansatte i barneskolen, knyttet til
   1. Ressursbruk
   2. Arbeidsoppgaver
   3. Anbefalinger for videre praksis

Kontakt

Kontaktperson for prosjektet

Marianne Tevik Singstad, Førsteamanuensis, Institutt for psykisk helse, NTNU

Kritiske selvmordsstudier (Critical Suicide Studies)

Prosjektet tar utgangspunkt i handlingsplanen for forebygging av selvmord: Handlingsplan for forebygging av selvmord - Ingen å miste (2020-2025)

Bakgrunn

Etter et kvart århundre med nasjonale handlingsplaner for forebygging av selvmord, har ikke selvmordsraten gått ned. Dette gir grunn til kritisk refleksjon omkring hvordan vi forstår selvmord, de selvmordsforebyggende tiltakene myndighetene hittil har satset på, og den forskningen som ligger til grunn for dem.

Kritisk drøfting innebærer

1. Se en sak fra flere sider.
   1. evt. belyse styrker/svakheter.
2. Se på grunnlaget for etablerte «sannheter»/antakelser.
   1. utfordre dette grunnlaget.
3. Se på konteksten antakelsene er framkommet i.
4. Se på alternative måter å forstå fenomenet/problemet/utfordringen.

Alternative prosjekter kan være

1. Regjeringen (2020): 
   1. «Med denne handlingsplanen innfører vi nullvisjon for selvmord i Norge (s. 3).
2. «og ønsker med det å formidle et verdisyn om at vi som samfunn ikke har noen å miste i selvmord. Selvmordsforebygging er et felles ansvar for samfunnet og for tjenestene. Nullvisjonen skal være på samfunnsnivå» (s. 4).

Her kan man se på mulige positive og negative konsekvenser?

Evt. (også) gjøre en empirisk studie?

1. Intervjue fagfolk i psykisk helsevern
2. Intervjue folk fra Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE)

Dokumentanalyse av handlingsplanen

1. Én student i gang, men flere deler å se på
2. Regjeringens handlingsplan
   1. Underskrevet av 9 ministre
   2. Dvs. fokus på forebygging på mange arenaer utenfor PHV
   3. Men: biomedisinsk/psykiatrisk forståelse av suicidalitet/selvmord i bunnen
   4. Mulige positive og negative konsekvenser av 
      1. Livsmestring i skolen
      2. Folkeopplysningskampanjer
      3. Andre ting

For å skrive på data fra dette prosjektet

1. Husk at du ikke kommer til «dekket bord»
2. Prosjektbeskrivelse må utvikles i samarbeid med prosjektansvarlig
3. Det er ønskelig med studenter som brenner for selvmordsforebygging og som er interessert i å se kritisk på det bestående.

​​​​​​Kontakt

Kontaktperson for prosjektet er Heidi Hjelmeland, Professor, Institutt for psykisk helse, NTNU

Bakgrunn

Avdekking av alvorlig familiekonflikt (AF) hos pasienter henvist til behandling ved barnepsykiatriske (BUP) og voksenpsykiatriske (VOP) poliklinikker er viktig for å sette inn tiltak som kan redusere konfliktnivået av hensyn til mulige konsekvenser for barna i familien. Eksisterende instrumenter for å avdekke barns involvering i AF er for omfattende til at de er egnet til utstrakt bruk blant alle barn henvist til BUP. Det mangler etter vår erfaring instrumenter med mål om å avdekke voksnes utøvelse av AF dersom de ikke allerede har erkjent egne problemer med voldsutøvelse. Prosjektets mål er å utvikle to enkle instrumenter som skal hjelpe terapeuter med å avdekke AF.

Metode

Instrumentene utvikles gjennom kvalitative intervju med informanter med egen erfaring med AF, enten som voldsutøver eller voldsoffer. Disse intervjues om hvordan behandlere bør stille spørsmål slik at involvering i AF blir avdekket. Analyser: Det transkriberte datamaterialet fra intervjuene analyseres etter prinsippene i konstruktivistisk grunnet teori. Det formuleres spørsmål som skal inngå i instrumentene. Spørsmålenes innhold, form og rekkefølge testes deretter ut gjennom nye intervju i samme brukerutvalg, instrumentene modifiseres. Den samme prosedyren gjentas ved utprøving på pasienter av behandlere i BUP og VOP.

Deltakere

De kvalitative intervjuene gjennomføres med ei gruppe ungdom i alderen 16-23 år og ei gruppe voksne. Gruppene består av 6-10 personer i hver, totalt 12-20 personer blir inkludert som informanter. De samme gruppene blir involvert i neste fase hvor instrumentene modifiseres. Informantene rekrutteres via brukerorganisasjoner eller fra pasient- eller pårørenderegisteret ved sinnemestringstilbudet ved regional sikkerhetsavdeling, Brøset. I forbindelse med klinisk utprøvning, involveres 12-20 behandlere fra BUP/VOP.

Måleinstrument

Det utvikles semistrukturerte intervjuguider for å indusere utfyllende svar under intervjuefasen. Den aktuelle intervjuer vil på forhånd få grundig opplæring i intervjuguidene, det gis rom for tilleggs-spørsmål hvor dette er aktuelt. Intervjuene transkriberes ordrett.
Kontakt

Kontakt

Magnhild Singstad Høivik

Relasjoner og interaksjon med andre er sentralt for personlig recovery i psykisk helse. Sosiale nettverk muliggjør deltakelse i meningsfulle aktiviteter (som arbeid, frivillig arbeid, fritidsaktiviteter og så videre).

Denne studien setter fokus på - Hvordan kan frivillige organisasjoner og innsatser bistå mennesker med å knytte nettverk og øke sin tilknytning til lokalsamfunnet og sine medborgere?

Mål

Overordnet mål er å utvikle kunnskap som kan bidra til å støtte bedringsprosessene til mennesker med psykiske vansker.

Delmål

1. Utforske om det å bistå med å skape relasjoner mellom mennesker er et mål for de frivilliges innsats og hvordan frivillige selv eventuelt tenker og gjør rundt denne målsettingen.
2. Utforske om, og eventuelt hvordan, frivillig innsats kan bistå med å koble mennesker med psykiske vansker til andre samfunnsborgere
3. Utforske hvilke relasjoner som eventuelt skapes.

Plan for gjennomføring

For å nå disse delmålene innhentes data gjennom intervjuer og deltakende observasjon av både frivillige og mottakere av deres innsats, i 3 delstudier

1. Semistrukturerte/narrative intervju med frivillige i ulike organisasjoner som retter sin innsats mot (blant annet) personer med psykiske vansker.
2. Deltakende observasjon av møter mellom frivillige og mottakere.
3. Semistrukturerte/narrative intervju med mottakere av frivillige tjenester.

Kontakt

Prosjektleder Nina Petersen Reed ønsker å komme i kontakt med masterstudenter som kan tenke seg å gjennomføre en av disse delstudiene som sitt masterprosjekt.

Nina Petersen Reed, Førsteamanuensis, Institutt for psykisk helse, NTNU

Barn i Midt-Norge er et longitudinelt kompetansehevingsprosjekt for barnehageansatte hvor fokuset var på barns psykiske helse og relasjonskvalitet.

Prosjektet ble gjennomført fra 2012 til 2017 og alle barnehagene i Steinkjer, Klæbu, og Volda deltok. I tillegg til å få oppdatert kunnskap om temaer vedrørende barns psykiske helse, ble også barnehageansatte opplært i to observasjonsmetoder som omhandlet emosjonell tilgjengelighet hos ansatte, samt forståelse av barns emosjonelle uttrykk og sosiale samspill.

Forskningsdata ble samlet inn kvantitativt gjennom spørreskjema fra både ansatte og foreldre, samt at det ble innsamlet kvalitativ data gjennom fokusgruppeintervju med de ulike aktørene som har vært med i prosjektet.

Kvantitativt vil det være mulig å undersøke blant annet effekten av kompetansehevingen. Man kan også undersøke sammenhenger mellom relasjonskvalitet, psykisk helse, sosioemosjonell utvikling, samt andre faktorer vedrørende barnet, barnehageansatte, og barnehagestruktur. Gjennom den kvalitative dataen kan man undersøke deltakernes opplevde effekt av kompetansehevingen og hvordan det har vært å jobbe med et sånt prosjekt over flere år.

Kontakt

Kontaktperson er Kenneth Stensen, Førsteamanuensis, Institutt for psykisk helse, NTNU

I prosjektet Gode lærer-elev-relasjoner ble det utviklet en manual basert på tidligere forskning om gode relasjoner i skolen.

Lærere fra et utvalg av skoler i Trondheim og på Fosen fikk manualopplæring, øvingsoppgaver, samt deltok på refleksjonsmøter gjennom et skoleår.

Totalt deltok ca. 1500 elever fra 1. til 10. trinn i prosjektet, hvor både elevene, lærere, samt skoleledelsen besvarte spørreskjema før manualopplæringen og etter. Her vil det blant annet være mulig å undersøke effekten av manualopplæringen, samt å se på sammenhenger mellom skolekultur, relasjonskvalitet, psykisk helse, skolemotivasjon og prestasjon, skoletrivsel, samt mobbing.

I tillegg finnes det blant annet kvalitativ data basert på fokusgruppeintervju med skoleledelsen og lærere om hvordan de har opplevd å være med i prosjektet og eventuell effekt av det.

Kontakt

Kontaktperson er Kenneth Stensen, Førsteamanuensis, Institutt for psykisk helse, NTNU

Ungdata er en tverrsnittsundersøkelse som besvares av ungdom mellom 5.trinn og VG3, og siden 2010 har den mottatt over 800 000 besvarelser. Spørsmålene omhandler ungdommenes livssituasjon knyttet til foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel.

På ungdomstrinnet og i videregående opplæring er det også inkludert spørsmål om rusmiddelbruk, seksualitet, risikoatferd og vold.

Dataene kan inndeles ned på kommunenivå (dersom det er nok besvarelser) og mange kommuner har gjennomført så mange ganger at man kan gjøre tidstrendanalyser.

Kontakt

Les mer informasjon på www.ungdata.no eller kontakt Katrin Øien ved Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Katrin Øien, Kompetansesenter Rus Midt-Norge, St. Olavs hospital / (KORUS Midt)

Krisesenteret i Trondheim er et samtale- og botilbud for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Krisesenteret er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Trondheim, Malvik, Mehus og Midtre Gauldal.

Vold i nære relasjoner omfatter vold utøvd mot partner, barn og andre familiemedlemmer. Det å være vitne til vold er også å være utsatt. Å være utsatt for vold er traumatisk og kan få alvorlige konsekvenser. Den samfunnsøkonomiske kostnaden av vold i nære relasjoner ble estimert til å være 92,7 milliarder for året 2021.

Krisesenteret jobber ut fra krisesenterloven, og har historisk hatt mest fokus på de voksne voldsutsatte. Barns rettslige stilling har imidlertid blitt styrket de senere år. Barn regnes som selvstendige beboere når de benytter krisesenteret. Det er likevel et behov for fag- og metodeutvikling når det gjelder barn på krisesenter.

Vi ønsker en masterstudent eller flere velkommen, og kan se for oss flere mulige masteroppgaver i samarbeid med oss. Det er et barneteam under oppstart på krisesenteret, en mulig oppgave kunne ha vært å se på hvordan denne strukturelle endringen påvirker hvordan krisesenteret jobber med de yngste beboerne. Vi er også opptatt av sammenhengen mellom en barndom med familievold, og senere risiko for kjæreste- og partnervold. En mulig oppgave her kunne ha vært å undersøke ungdom som benytter krisesenteret, og benytte intervju eller spørreskjema for å finne ut hvilke arbeidsmodeller de har for hva kjæresteforhold innebærer.

Kontakt

Lena Søberg er kontaktperson ved krisesenteret, som kan følge opp og tilrettelegge rundt det praktiske ved gjennomføring av en undersøkelse, og vi er flere som kan bistå med utarbeidelse av forskningsspørsmål og -metode.

Kontakt Lena B.Søberg, Enhet for psykisk helse og rus, Trondheim kommune