Profilen bygger på de grunnleggende emnene i mekanikk (TKT4116, TKT4122), Materialteknikk (TMM4100) og Maskindeler (TMM4112). Sentralt i profilen er anvendelse av elementmetode-baserte CAE-verktøy. Dette omfatter praktisk og teoretisk kunnskap om forskjellige analysemetoder og deres anvendelse i vurdering av produkter og komponenters design og integritet.

Denne hovedprofilen gjør deg egnet til å jobbe i de deler av industrien som har behov for bruk av systematiske metoder og verktøy for å designe og dimensjonere produkter og komponenter med dokumentert høy mekanisk integritet.

Denne hovedprofilen bygger på de grunnleggende fagene innenfor matematikk, mekanikk og kjemi, i tillegg til emnet Materialteknikk TMM4100 i 2. årskurs og emnet Materialers mekaniske TMM4140 oppførsel i 3. årskurs.

Hovedprofilens målsetning er å gi deg en grunnleggende teoretisk og praktisk innføring i ulike nedbrytingsmekanismer som påvirker integriteten til metalliske materialer og konstruksjoner.

Sentrale områder er hydrogensprøhet, korrosjon, tribologi, bruddmekanikk og utmatting, samt hvordan man reduserer påvirkningen av disse mekanismene.

Koblingen mellom undervisning og forskning er sentral og inkluderer modellering og eksperimentelt arbeid i egen lab. Undervisningen og prosjekt- og masteroppgaver har stor industrirelevans og du blir i stand til å jobbe med mange ulike oppgaver innenfor industri, for eksempel produktutvikling, design, drift av anlegg og installasjoner, i tillegg til forskning.

Denne profilen bygger på material- og konstruksjonstekniske emner fra 1., 2. og 3. studieår med en fordypning innen komposittmaterialer og polymermaterialer i 4. og 5. studieår.

Profilens målsetning er å gi deg en grunnleggende teoretisk og praktisk innføring i egenskaper og anvendelse av kompositter og polymerer med hensyn på både design, produksjon og konstruksjoners integritet.

Gjennom hovedprofilen vil du bli i stand til å jobbe innenfor ulike industrier hvor det er behov for særlig kompetanse innenfor disse materialene, profilen legger også grunnlaget for en videre karriere innenfor forskning og utvikling. Du har også mulighet til å sette sammen studiet i enten en material-teknologisk retning eller i en konstruksjonsteknisk retning basert på emnevalg i 4. og 5. studieår.

Hydrauliske strømningsmaskiner, oljehydraulikk og pneumatikk, aero- og gassdynamikk, sportsaerodynamikk, hydrodynamikk, flerfasestrømning, mikrofluiddynamikk, numeriske strømningsberegninger, strømningsmekanikk, turbulensfysikk.

Fagområdet omfatter all strømningsteknikk både i gass og væske samt tofase- strømning. Området dekker et meget vidt fagfelt; fra grunnleggende strømningsmekanikk med analytiske og numeriske løsningsmetoder til praktisk anvendelse innen design og konstruksjon av hydrauliske maskiner.

Denne hovedprofilen er tett knyttet sammen med forskningsområdet termo- og fluiddynamikk. Bli mer kjent med området og se eksempler på masteroppgaver på nettsiden til termo- og fluiddynamikk.

Jobbmuligheter

Kunnskap i strømningsteknikk er høyst etterspurt innen produksjon av maskiner, blant konsulenter og brukere av hydraulisk utstyr. Hydrauliske maskiner omfatter i hovedsak vannturbiner og pumper. Norges elproduksjon er dominert av vannkraft, og til tross for lite utbyggingsaktivitet de siste årene er vannkraftkompetanse etterspurt innen elkraftproduksjon hvor drift og optimalisering av maskiner og systemer er i fokus. Design og produksjon av vannturbiner har lang tradisjon i Norge, og pumper er et av de viktigste elementene i et hvert prosessanlegg. Med denne bakgrunnen får man derfor ofte jobb ved turbin- og pumpeprodusenter, konsulentselskap, kraftselskaper, forskningsselskaper, oljeselskaper og mekaniske bedrifter

Her er det fokus på mekanikkbaserte modeller og på beregningsmetoder – mest numeriske – som er generelle nok til å løse realistiske problemer ut fra grunnleggende prinsipper. Dette kan være ikke-lineær oppførsel av materialer og konstruksjoner, for eksempel ved plastisitet eller store forskyvninger.

Studenter som har både faststoffmekaniske og strømningstekniske emner i fagkretsen vil i tillegg være godt rustet til å se på ulike typer interaksjon mellom faststoff og fluid, eller innvirkning på strømning på roterende maskiner eller prosessutstyr. Hensikten med slike beregninger er ofte å utnytte materialer mest mulig effektivt og å prediktere oppførselen til konstruksjoner og mekaniske systemer i ekstreme situasjoner. Verktøyet i faststoffmekaniske problemer er datamaskiner og elementmetodeprogram. I analyser som involverer strømning er det dessuten aktuelt med differansemetoder eller endelige volumers metode.

Jobbmuligheter
Arbeidsmarkedet for kandidater med spesialisering i anvendt mekanikk er mangslungent og favner bredt, og går over mange bransjer. Mange finnes i de store industribedriftene, der Hydro, Equinor, Aker Solutions, Kongsberg Aerospace og DNV-GL er sentrale aktører. Videre er det også et marked i utdannings- og forskningsinstitusjoner som NTNU, Sintef, IFE og Scandpower, samt i mindre nisjebedrifter. De siste årene har vi sett at konsulentbedriftene i byggebransjen (Norconsult, Multiconsult, Rambøll osv.) i økende grad har ansatt kandidater fra Industriell mekanikk. Flere studenter som har tatt hovedprofilen Industriell mekanikk har også fått samferdselsrelaterte jobber (for eksempel i Bane NOR).

Generelt kan vi si at du kan få jobb innen:

• Rådgivende ingeniører
• Engineeringselskaper
• Teknologibedrifter og oljeselskaper
• Mekanisk industri
• Entreprenører
• Videreutdanning (ph.d) ⇒ Forskning + Undervisning