Navn: Martin Østtveit-Moe

Studieprogram: Master i geografi

Arbeider som: Rådgiver i regionalpolitisk avdeling

Hva jobber du med?

Jeg er rådgiver i regionalpolitisk avdeling, hvor vi jobber med Norges distrikts- og regionalpolitikk. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Jeg jobber med mange forskjellige politikkområder/tema, blant annet:

• utmarksforvaltning og verdiskaping basert på naturressurser
• Innovasjon Norges distriktsrettede virkemidler
• inkludering og integrering i distriktene
• lokal samfunnsutvikling og utviklingskraft
• koordinering og bearbeiding av innholdet i statsbudsjettet om distrikts- og regionalpolitikken

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg jobber i et sterkt fagmiljø, hvor vi kan diskutere og analysere samfunnsutvikling med et distriktsperspektiv, og vurdere/foreslå mulige tiltak for å ta tak i distriktenes utfordringer og fortrinn. Det fører til at jeg lærer mye, møter faglige utfordringer hver dag og har en jobb fylt med mening.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg hadde et par korte vikariater det første halvåret etter at masteroppgaven var levert, mens jeg søkte på alt av relevante jobber. Det var vanskelig å finne noe, men målet var å jobbe med næringsutvikling. Høsten 2013 traff jeg blink og i januar 2014 begynte jeg som næringsrådgiver i Frøya kommune. Der lærte jeg mye på kort tid om næringsutvikling og hvordan kommunen jobber med samfunnsutvikling. Jeg tror ikke jeg hadde fått denne jobben uten erfaringene fra Frøya. Jeg lærte mye om tilrettelegging for næringsutvikling, om betydningen av arbeidsinnvandring og gode måter å drive integreringsarbeid på og ikke minst om typiske samfunnsutfordringer små distriktskommuner jobber med.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Det er mye som er relevant fra geografistudiet og vi er ganske mange geografer i min avdeling. Det å forstå at ''geography matters'' og hvordan steder utvikler seg forskjellig er viktig. Distriktspolitikken handler mye om store avstander og demografi. Et eksempel er den differensierte arbeidsgiveravgiften. Det er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet i Norge. Satsene er lavere i distriktene enn i sentrale strøk 

For meg har spesielt teorier innenfor økonomisk geografi vært viktig, slik som path creation, regionale innovasjonssystemer, stedbunden kunnskap og klynger (mine kolleger jobber faktisk med klynger) m.m. Jeg skulle gjerne studert enda mer økonomisk geografi. 

Det er mye annet som også er relevant, som for eksempel metodekursene og forskningsdesignet på masteroppgaven. I vinter har jeg for første gang bestilt en rapport fra en forsker. Til bestillingen måtte vi tenke på forskningsdesign: hva vil vi ha svar på? Hvilke rammer skal vi sette for oppdraget slik at det gir oss nyttig kunnskap? Skal vi legge føringer på arbeidsmetoder? Etterpå måtte vi vurdere om forskeren har foreslått et godt prosjekt, eventuelt hvilket prosjekt som er best. Nå til våren skal jeg jobbe med
en ny bestilling på et nytt tema.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg hadde mange verv, men jeg tror ikke det er noen som har hatt spesiell betydning for at jeg fikk denne jobben.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Jobb med det du brenner for! Da er sjansen større for at du kanskje får en jobb du liker. Jeg tror det er en god start hvis du velger et studium som interesserer deg. Deretter prøv å få erfaringer og jobber med de temaene du er opptatt av. En tidligere leder i staten fortalt meg at når han er på jakt etter nyutdannede eller personer med få år i arbeidslivet, så får de ofte mange like søknader. Det var for eksempel over 200 søkere til min stilling. Hvordan skiller du mellom 200 samfunnsvitere som har gode karakterer og lik bakgrunn? Det er veivalgene du har gjort som skiller deg ut. Hvis det går an å lese ut fra CV'en at du virkelig er opptatt av noe som er relevant for den nye jobben tror jeg du står sterkere.

Navn: Kristiane Midtaune

Studieprogram: Master i naturressursforvaltning, spesialisering innen geografi

Uteksaminert: 2017

Arbeidssted: Institutt for geografi, NTNU

Tittel: Vitenskapelig assistent

Jeg får muligheten til å møte masse nye og spennende mennesker med ulike erfaringer og bli inspirert.

Hva jobber du med?

Jeg er involvert i fire forskjellige prosjekt/emner:

Jeg underviser i GEOG1004 (Inføring i statistikk og GIS). Her bruker jeg omvendt undervisning. Jeg forsker på min egen undervisning i emnet geog1004. Med forskningsprosjektet som heter Differnsiert Omvendt Undervisning ønsker jeg å finne ut av om omvendt undervisning gjør studenter mer aktive, motiverte og om læringsmetoden øker læringsutbyttet.

Jeg er ansvarlig for et prosjekt som heter Geo Go - et forskningsprosjekt hvor vi tester ut bruk av Geografiske informasjonsteknologier (GIT = GIS og IT) på feltkurs. Vi har brukt GIS baserte apper i 9 ulike emner og ser på hvordan de kan bidra til å engasjere studentene og øke læringsutbyttet deres.

Jeg skal undervise i emnet GEOG3527 hvor vi samarbeider med Miljødirektoratet. Studentene skal hjelpe Miljødirektoratet med å løse samfunnsrelevante utfordringer om klima med GIS.

Jeg er involvert i EduChange som er et Erasmus+ prosjekt der studenter fra fire forskjellige land møtes på feltkurs for å studere klimautfordringene av vann. Jeg skal blant annet assistere ved feltkurs i Olomouc, Tsjekkia.

Hva er det beste ved jobben din?

At den er så variert! Jeg får muligheten til å møte masse nye og spennende mennesker med ulike erfaringer og bli inspirert. Jeg får reist mye rundt i Norge (og globalt) i tillegg til at jeg får være med på å utvikle læringsmetoder som skal komme studentene til gode.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg startet i Geo Go prosjektet som 20% læringsassistentstilling samtidig som jeg startet masterutdanningen. Etter endt utdanning hadde prosjektet fortsatt midler og jeg ønsket å avslutte det jeg startet på.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Min jobb er ikke direkte rettet til utdanningen min og det er lite naturforvaltning i jobben, men jeg får brukt mye av den kompetansen jeg bygde opp i løpet av studiet likevel. Blant annet:

• Skriveferdigheter - skrive artikler om forskningen min
• GIS-erfaringer - jeg bruker GIS som læringsmetode og underviser i faget
• Metode - jeg bruker både kvalitative intervju og kvantitative undersøkelser
• SPSS - jeg analyserer dataene fra spørreundersøkelser
• Presentere - jeg holde mange presentasjoner om prosjektene jeg deltar i

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Grip sjansene som byr seg og engasjer deg utenom studiene! Karakterene betyr ikke alt (selv om de er viktige)

Søk på læringsassistenstillinger, delta som frivillig for noe du brenner for, finn en deltidsjobb som engasjerer deg, linjeforeninger, studentpolitikken, NTNUI osv.

Navn: Elizabeth Peckel

Utdanning/studieprogram: Master i geografi

Uteksaminert: 2017

Arbeider som: GIS-rådgiver i Bodø kommune

Hva jobber du med?

Som GIS-rådgiver har jeg mange forskjellige og varierte oppgaver. De daglige jobbene er å sørge for at alle kartlag og kartløsninger er oppdaterte og ferske. Når kontoret får inn data som skal legges inn i kartet er det min jobb å kontrollere datasettet mot dagens nasjonale standarder, samt erstatte gammel data med ny. Kommunen har en del kartløsninger som går til avdelingene eller ut til Bodøs befolkning. I tillegg til å vedlikeholde kartene er jeg med i en Analysegruppe. Her utfører vi oppgaver og gjennomfører analyser som avdelinger eller bedrifter bestiller. Eksempler på oppgaver er å lage oversiktskart over samtlige nærmiljøanlegg per skolekrets i kommunen og skaffe en oversikt over fordeling av alder til hele kommunens befolkning, eller å lage et kart med Sol/skygge-forhold til et nytt boligfelt. 

Vedlikehold av kart er en stor del av jobben da det finnes utallige forskjellige kartlag, som vei, bygning, vann, trekkruter for elg og rein, parkeringssoner og kulturminne for å nevne noen. For noen kartlag samarbeider vi med Kartverket, mens andre kartlag er kun gjeldende for kommunen. Min avdeling lager også kartene som brukes i kommuneplaner, reguleringsplaner og andre arealplaner. 

Hva er det beste ved jobben din?

Hver dag får jeg jobbe med kart og analyser, enten det er selvstendig eller i team med andre avdelinger/kollegaer, noe jeg synes er spennende, utfordrende og lærerikt. På de få månedene jeg har vært her har min kompetanse vokst betraktelig og gitt meg rom for utvikling ved å gjøre oppgaver jeg selv synes er spennende. Mine kollegaer gjør også at dagene er lærerik og fylt med humor, som gjør at jeg gleder meg til å komme på jobb hver eneste dag. Det er kombinasjonen av spennende arbeidsoppgaver og gode kollegaer som er det beste med denne jobben. 

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene? 

Under siste året på masteren søkte jeg på mange forskjellige jobber, men det var GIS-jobbene som ble prioritert. Tidligere hadde jeg hørt at det tok i gjennomsnitt et år å få jobb etter endt utdanning. Så i stedet for å starte å søke på jobb når jeg var ferdig, begynte jeg like godt å søke et år i forveien. Det var en lang og slitsom vei, spesielt når man følte at man kun fikk avslag fra bedrifter, men en god CV og stå-på-vilje under masterskrivingen gjorde at jeg fikk komme på intervju til Geodata hos Bodø kommune. Dagen etter intervjuet ble jeg tilbudt jobben som GIS-rådgiver.  

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Kartprogrammene vi benytter i kommunen var helt ukjent for meg i oppstarten, men ved å kjenne til de grunnleggende verktøyene som benyttes i et kart, var det ikke like vanskelig som jeg trodde. GIS-fagene som jeg tok på NTNU har vært til enorm stor hjelp og jeg benytter fortsatt GIS-bøkene til å gjennomføre analyser. Jeg ser mange likhetstrekk med oppgavene jeg gjennomfører på jobb hver dag med innleveringsoppgavene vi hadde i GIS-fagene. 

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Start tidlig med jobbsøkingen og meld deg på kurs i jobbsøknad/CV-skriving som NTNU har gjennom Karrieredagen. Vis at du er interessert og også at du kan flytte til en ny by. Under intervjuet tok jeg med ulike innleveringsoppgaver fra fag som var relevant og forberedte meg godt til intervjuet. Aldri gi opp, selv med utallige avslag på jobbsøknader.

Navn: Håkon da Silva Hyldmo
Utdanning: Master i Geografi
Uteksaminert: 2015
Arbeider som: Førstekonsulent, IPBES (The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services)

Jeg valgte å studere geografi fordi jeg ønsket å forstå hvorfor verden er slik den er.

Hva jobber du med?

Jeg arbeider i en enhet med tre personer for å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og overse kapasitetsbyggingsaktiviteter for å styrke kompetanse på arbeid med biodiversitet og økosystemtjenester. Kapasitetsbyggingsaktivitetene blir foretatt i alle verdensdeler. Mye av arbeidet har derfor et internasjonalt fokus, både gjennom kommunikasjon og planlegging med internasjonale aktører og gjennom deltagelse på ulike aktiviteter, konferanser og arrangement.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Internasjonalt klima- og miljøarbeid krever kompetanse, kunnskap og forståelse av en rekke prosesser og fenomener innenfor natur- og samfunnsvitenskapene. Til daglig arbeider jeg med tema knyttet til miljø og klima, og hvordan kunnskap på disse områdene kan bli gjort tilgengelig og tatt i bruk av beslutningstakere. Kunnskapen om disse temaene jeg har meg tilegnet gjennom studiet er helt sentrale for at jeg ble tilsatt i stillingen og for at jeg skal klare å utføre arbeidsoppgavene mine på en god måte. Den kanskje største styrken med geografiutdanningen min fra NTNU synes jeg likevel er kombinasjonen av natur- og samfunnsvitenskapelig kompetanse. Denne kombinasjonen gjør meg i stand til å sette meg inn de kompliserte sammenhengene mellom natur og samfunn som står i sentrum ved mye av det internasjonale klima- og miljøarbeidet i dag.

Hvorfor valgte du å studere geografi?

Jeg valgte å studere geografi fordi jeg ønsket å forstå hvorfor verden er slik den er.