Hva kan jeg bli?

Psykologi - masterstudium

Hva kan du bli?

Foto: Elin Iversen/NTNU

Kompetanse innen arbeids- og organisasjonspsykologi er etterspurt i både privat og offentlig sektor, og tilbyr en rekke karrieremuligheter. Denne masterretningen kvalifiserer til ulike stillingstyper og arbeidsoppgaver som for eksempel:

  • forebyggende og helsefremmende arbeid i organisasjoner 
  • kommunikasjons- og informasjonsarbeid 
  • HMS og sikkerhet 
  • rekruttering og ansettelsesprosesser 
  • HR- og organisasjonsutvikling 
  • lederutvikling 
  • konsulentvirksomhet og rådgivningsarbeid
  • forskning og undervisning 

Ønsker du å bli lærer og undervise i skolen? Med ettårig påbyggingsstudium i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er du kvalifisert til å undervise 5.-10 trinn i skolen og i videregående. Tar du PPU med fagdidaktikk i psykologi kan du undervise i programfaget psykologi i videregående. 
 

Bedriftsportalen for psykologi

Bedriftsportalen for psykologi er en studentorganisasjon drevet av psykologistudenter på alle nivå. Formålet med organisasjonen er å gi deg informasjon om karrieremuligheter og å vise deg hvordan din psykologiske kunnskap kan benyttes i arbeidslivet.

Bedriftsportalen for psykologi arrangerer jevnlig bedriftspresentasjoner, workshops, jobb- og CV-skrivekurs og videreformidler informasjon fra bedrifter og tidligere studenter som nå er i arbeidslivet. 

Studentintervju

Portrett av Håvard Karlsen. Foto

Navn: Håvard R. Karlsen

Studieretning: Master i arbeids- og organisasjonspsykologi

Arbeider som: Doktorgradsstipendiat

Finn noe spesifikt du er god på eller kan bli god på som mange andre ikke er, slik at du har en attraktiv kompetanse. Jobber du flittig blir du lagt merke til.

 

Tidligere relevante jobber

Studentassistent i forskningsmetode og diverse annet. Vitenskapelig assistent i forskjellige emner og forskningsprosjekter.

Hva jobber du med?

Jeg skriver en doktorgrad på prosjektet ''Gender-specific psychological risk-profiles of cardiovascular diseases: The impact of anti-depressant use''. Essensielt består det i å skrive søknader for å få tilgang på store datasettet, og så kjøre kompliserte statistiske analyser på dem, etter å ha formulert hypoteser basert på eksisterende og tidvis motstridende teorier. På slutten av prosjektet mitt skal jeg ha publisert tre artikler, skrevet et sammendrag (kappe) av disse, og bli grilla av to akademikere som er smartere enn meg mens hele familien min ser på. Innimellom holder jeg forelesninger, organiserer kollokvier eller sensurerer eksamensbesvarelser, hovedoppgaver og masteroppgaver.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg får gjøre mange varierte og morsomme ting. For eksempel å forelese for interesserte og nysgjerrige studenter som noen ganger ler av vitsene mine. Dessuten har jeg fått utfolde mine kreative evner i innovative undervisningsprosjekter som Psyport, hvor vi lager statistikkvideoer som vi legger ut på Youtube. Dessuten har jeg så mange smarte kolleger som gjør lunsj- og kaffepausene lærerike og hyggelige. Sist, men ikke minst er det motiverende å arbeide med noe som potensielt kan bidra til å redde liv og forbedre livskvalitet.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Kjip og langdryg. Jeg forsøkte å gjøre så mye relevant under utdanninga mi som mulig, via studass-stillinger. Etter å ha fullført mastergraden tok jeg masse småoppdrag ved Institutt for psykologi og NTNU generelt, innafor undervisning og forskning, slik at jeg skulle få relevant erfaring. Jeg venta på at det skulle utlyses en stipendiatstilling jeg kunne søke på, men det tok nesten et år før det kom, og tre kvart år til før jeg blei tilsatt i stillinga jeg søkte på. Da hadde jeg vurdert å gi opp. Seinere forsto jeg at andre hadde venta enda lengre, og at det kunne vært verre.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg tilegna meg god kompetanse i statistikk ved hjelp av studass-arbeidet, generell interesse, og for så vidt også undervisninga. Dette har vært uvurderlig i stillinga jeg har nå. Området jeg forsker på (psykokardiologi) er ikke det samme som det jeg tok master i (arbeids- og organisasjonspsykologi), så jeg har ikke fått brukt det så mye. Men arbeidsprosessen, tilærminga og holdning til faget som jeg lærte på masteren har jeg tatt med videre og hatt nytte av.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Student- og vitenskapelig assistent-stillingene jeg hadde var som nevnt over uvurderlig. Jeg jobba også som gravferdskonsulent noen år ved siden av studiene, men dette ga meg ingen relevant erfaring. Derimot gjorde det at jeg hadde råd til å bo og spise, hvilket var et mål i seg sjøl. Jeg var aktiv i studentavisa Under Dusken i mange år. Sjøl om arbeidet der heller ikke var særlig relevant lærte jeg en verdifull og ikke-kvantifiserbar mengde om hvordan å samarbeide og omgås andre i en organisasjon, samt hvordan motvirke utbrenthet.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

For å få et doktorgradsstipend er det smart å knytte kontakter hos de ansatte ved instituttet. Ta gjerne kontakt, og helst med noen konkrete ideer eller planer. Ellers: Finn noe spesifikt du er god på eller kan bli god på som mange andre ikke er, slik at du har en attraktiv kompetanse. Jobber du flittig blir du lagt merke til. Kommer du for seint eller melder avbud blir det også lagt merke til, dessverre til og med om det er gyldig. Lær deg å være organisert. Derimot gjør det ingenting om du er stressa eller nervøs, det har alle sympati for. Du bør antakelig og dessverre være villig til å ofre litt for å nå dit man vil, men til sjuende og sist må du ta vare på deg sjøl og ikke strekke deg for langt. Du går antakelig midlertidighet i møte, så vær flittig og spar opp penger så du har til å leve av mellom kontraktene. Jobbsøkerprosessens potensielt utallige avslag er ubehagelig, det viktigste er likevel at du kommer fram til slutt.

Foto av Kristine Reitan Lien

Navn: Kristine Reitan Lien

Studieprogram: Master i arbeids- og organisasjonspsykologi

Arbeider som: HR-rådgiver 

Jeg tenker ofte at det viktigste jeg har med meg fra studiene er evnen til å lære raskt, kunne vite hvor jeg kan finne relevant informasjon/forskning og tørre å være kritisk.

Tidligere relevante jobber

I det jeg fullførte masteroppgaven fikk jeg meg jobb ved Kommunikasjonsavdelingen ved NTNU. Her jobbet jeg i litt over ett år som koordinator for NTNU Alumni. 

Jeg gikk deretter ut i mammapermisjon før jeg fikk et vikariat som konsulent ved Stavne arbeid og kompetanse. Her hadde jeg ansvar for samtaler innen jobbmestring og å utvikle et program for mestringssamtaler som omhandlet problemer med spilleavhengighet.

Etter dette gikk jeg tilbake til Kommunikasjonsavdelingen ved NTNU hvor jeg jobbet som kommunikasjonsrådgiver med internkommunikasjon og videre prosjektleder for immatrikuleringen i både Trondheim, Ålesund og Gjøvik i 2017. Samtidig fikk jeg være med i koordinering og gjennomføring av Starmus samme året.

Hva jobber du med?

I dag jobber jeg som HR-rådgiver i Norsk Helsenett. Det er en veldig variert jobb. Det er over 400 ansatte fordelt på flere lokasjoner, med hovedkontor i Trondheim. Jobben innebærer mye lederstøtte, men også små og store oppgaver utover dette, Rekruttering (inkl. lærlinger), onboarding, sykefraværsoppfølging, personal- og lederstøtte, bedriftspresentasjoner og studentrettede tiltak, prosessforbedringer og administrative oppgaver: arkivering/personalmapper, lederhåndbok, personalhåndbok.

I rekrutteringprosessen er jeg med fra utforming av stillingsutlysning og publisering av denne, til gjennomgang av søkere, kalle inn til intervju, gjennomføring av disse, referansesjekk og videre onboarding. Som HR-rådgiver er jeg veldig aktiv med i intervjusettingen, og mine råd og anbefalinger blir alltid tatt med i beslutningen som tas. Jeg har også fått hovedansvar for lærlinger og studentrekruttering. 

Jeg jobber med sykefraværsoppfølging, som innebærer både proaktiv forebyggende aktiviteter og tiltak, støtte ledere i prosesser hvor det må skrives oppfølgingsplan, se på muligheter for tilrettelegging og delta på dialogmøter med NAV. 

Ellers har vi alle i HR-seksjonen ansvar for å oppdatere personalhåndboka og lederhåndboka for ansatte. Vi er også veldig på tilbudssiden. Om noe er uklart er terskelen for å ta kontakt med oss veldig lav.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg føler virkelig at jeg har trukket vinnerloddet. Både kolleger og arbeidsoppgavene gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb, hver dag! Det er varierte oppgaver, store som små. Det er mye fokus på kultur i hele organisasjonen, noe som merkes når man kommer inn i lokalene. Folk hilser på hverandre, det er lett å spørre om hjelp og man vil hverandre vel. Stor delingskultur og mange dyktige folk. 

Her i Norsk Helsenett blir HR sett på som en viktig ressurs inn i det aller meste av saker som omhandler menneskene i organisasjonen: alt i fra kultur, onboarding og offboarding, til rekruttering, sykefraværsoppfølging og mer strategisk arbeid. Ledere og ansette verdsetter vår kompetanse og spør ofte om råd og støtte i ulike saker. Dette er utrolig givende, da jeg opplever at de anerkjenner at vi har en kompetanse som er nyttig for dem.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Veien blir jo gjerne til mens man går/lever. Jeg hoppet på en mulighet hos NTNU etter studiene. En mulighet som jeg fikk fordi jeg hadde hatt deltidsjobb der mens jeg studerte. Drømmejobben var jo den stillingen jeg har i dag, men jeg tenkte det var bedre å hoppe på alle muligheter som dukket opp, og håpe at god innsats og erfaring ville bringe meg nærmere målet mitt. Jeg søkte på denne HR-stillingen i 2016, da kom jeg som nummer 2 av 160 søkere. En ganske sur andreplass. Men jeg valgte å ta opp igjen kontakten et halvår etterpå for å høre om det var noen nye muligheter. Jeg traff heldigvis med tidspunkt, og fikk tilbud om en midlertidig stilling som raskt ble til fast stilling.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg tenker ofte at det viktigste jeg har med meg fra studiene er evnen til å lære raskt, kunne vite hvor jeg kan finne relevant informasjon/forskning og tørre å være kritisk. I tillegg er det jo mye teori som ligger i bakhodet som jeg henter fram igjen i ulike situasjoner. Mye av det jeg har lært gjennom studiene gjør jo at jeg kanskje tenker på en litt annen måte enn mange av de som eksempelvis har en utdanning innen IT. Det gjør at jeg kan stille spørsmål på en måte som får dem til å se ting på en annen måte.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg haddedeltidsjobb i NTNU Alumni under studiene (denne jobben ble jeg tipset om gjennom Psykologisk Tidsskrift). Det var min vei inn i NTNU. Der takket jeg ja til alle utfordringer, og det har vært veldig bra. Både for erfaring og CV. Jeg jobbet også i Psykologisk Tidsskrift, var leksehjelper gjennom Røde Kors og var styremedlem i Psykologiforbundet. Det viser en ny arbeidsgiver at man har et ekstra engasjement for faget og at man kan ha flere baller i lufta samtidig. Det ga meg også mye erfaring som har vært viktig å ha med inn i arbeidslivet - både med tanke på ansvar og samarbeid i team.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Engasjer deg i noe utover studiene. Du skaper nettverk og kan få gode venner på veien, samtidig kan disse brukes som referanser i etterkant. All erfaring er god erfaring - og gjør man seg en dårlig erfaring, lærer man også av den. Som nyutdannet får man da erfaring med teamsamarbeid, det å ta ansvar og bidra til et felles mål. 

Karakterer er ikke alt og en ren A-student som ikke har noe annet på CV-en enn studiene kan fort bli mindre interessant enn en som har gjort andre ting på siden. Når man søker en jobb, skaper arbeidsgiver seg et bilde av deg ut i fra det du skriver, men også hva du har på CV-en din.

Ikke stress med å finne drømmejobben. Lyses den ut: selvfølgelig bør dusøke! Men hvis man er villig til å kanskje ta litt ''mindre spennende'' jobber i starten, så vil man komme seg til drømmejobben etterhvert. Man har så god tid etter endte studier, og det er mange jobber der ute som er kjempespennende som man ikke er klar over at eksisterer.

Videre studier

Åpne emner kan tas av alle som har studierett ved NTNU. Emnene har dagsaktuelle temaer og er svært relevante for deg som er interessert i skolerelevant tematikk. Flere av emnene har tematikk knyttet til fagfornyelsen. Emnene er på 7,5 studiepoeng, og gir en innføring i temaene.

Les mer om åpne emner

Vil du bli lærer?

Ønsker du å bli lærer etter du er ferdig med studiet? Vil du bidra til å gjøre en forskjell og skape engasjement for faget ditt? Da kan du ta ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Med PPU kan du undervise i grunnskolens 5.–10. trinn og i videregående skole. 

Doktorgradsutdanning (ph.d.)

Etter et masterprogram er det mulig å ta en doktorgradsutdanning (ph.d.).

En ph.d. er det høyeste nivået for formell utdanning i Norge.

En doktorgrad fra NTNU kvalifiserer deg for ledende arbeid innen næringsliv, forvaltning, høyere utdanning og forskning.

Med en master i psykologi kan du søke opptak til ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap på fagretningen psykologi.