Allmenn litteraturvitenskap - masterstudium
Hva lærer du?
Master i litteraturvitenskap er en av de vanligste utdannelsene for ansatte i norsk bok- og kulturbransje. Studiet gir en fordypning samtidig som det forbereder deg for jobbmarkedet.
Skjønnlitteraturen speiler samfunnet og gir innganger til å studere mange ulike problemfelt. Hva kan studiet av skjønnlitteratur si oss om ideologiske motsetninger, kjønnsrelasjoner, politikk og moral i et bestemt samfunn eller en bestemt tidsepoke? Kan man bruke skjønnlitteratur og andre kunstuttrykk som historisk kilde? Hvordan forholder vi oss vitenskapelig til språklige og litterære fenomener?
Master i allmenn litteraturvitenskap består av to fordypningskurs i litteraturteori (15 studiepoeng), et fordypningskurs i eldre litteratur (før 1800) og et i nyere litteratur (etter 1800). De to siste semestrene er satt av til skriving av masteroppgaven (60 studiepoeng) med tilhørende oppgaveseminar (7,5 studiepoeng). Studentene deltar også i Eksperter i team (prosjektbasert obligatorisk fellesemne).
Hvorfor ta en mastergrad hos oss?
Allmenn litteraturvitenskap er et fagmiljø med variert undervisings- og forskningsaktivitet.
Det blir forsket på emner som spenner helt fra antikken og fram til dagens modernistiske litteratur og økokritikk. Fagmiljøene er engasjert i en rekke større forskningsprosjekter hvor masterstudentene ofte blir involvert.
Læringsutbytte
En student som har fullført programmet, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Masterkandidatane i allmenn litteraturvitskap
- har inngåande kunnskap om dei store klassiske verka i den vestlege litterære tradisjonen frå antikken til moderne tid
- kan analysere litteraturen i ein større estetisk, kulturell og historisk samanheng på tvers av språk og landegrenser
- har brei kunnskap om sjangrane sitt opphav, utvikling og poetikk
- kan bruke hovudprinsippa for litterær analyse innanfor ulike teoretiske tradisjonar
- har god oversikt over litteraturvitskap som forskingsfelt
- kan bruke kunnskapen sin om fagfeltet si historie, tradisjon, eigenart og samfunnsrelevans på nye område
- kan analysere den gjensidige påverknaden mellom samfunnet og litteraturen
Ferdigheter
Masterkandidatane i allmenn litteraturvitskap
- kan reflektere teoretisk og kritisk over litteratur frå ulike sjangrar, epokar og språkområde
- kan diskutere og vurdere teoretiske og metodiske problemstillingar i analysen av ulike typar tekstar
- har eit teoretisk reflektert forhold til korleis litteraturen verkar inn på mennesket si sjølvforståing
- har brei innsikt i den gjensidige påverknaden mellom litteratur, kultur og samfunn
- kan presentere og diskutere litteraturvitskapelege spørsmål og forskingsresultat skriftleg og munnleg i aktuelle og kritiske forum
Generell kompetanse
Masterkandidatane i allmenn litteraturvitskap
- har eit stort repertoar av ulike kulturelle forståingsmodellar og kan vurdere den praktiske relevansen av desse i konkret problemanalyse
- kan avdekkje og belyse relevante fag- og yrkesetiske problemstillingar
- har eit medvite, aktivt og kompetent forhold til tekstar generelt og brei innsikt i særtrekk ved ulike typar tekst
- kan bidra både munnleg og skriftleg i akademiske diskusjonar og formidle til ulike grupper i ulike samanhengar
- kan bidra til nytenking og bidra i innovasjonsprosessar
- kan bruke kunnskap og ferdigheiter på nye område og gjennomføre komplekse arbeidsoppgåver og prosjekt
- kan bruke digitale læringsressursar og verktøy på ein kritisk og etisk forsvarleg måte.
