Samfunnsøkonomi handler om hvordan samfunnet bruker sine ressurser, både arbeidskraft, naturressurser, produksjonsutstyr og teknologisk kunnskap. Det er begrenset tilgang på slike ressurser, og samfunnsøkonomi er vitenskapen om samfunnets bruk av disse knappe ressursene.

Faget ser på hvordan ressurser blir og bør bli fordelt mellom grupper og individer, og hvordan myndighetene påvirker og bør påvirke produksjon, forbruk og fordeling.

Individ vs. samfunn

Sentralt i samfunnsøkonomien er konflikten mellom individ og samfunn. Det som kan synes å være det beste for den enkelte forbruker og enkelte bedrift trenger ikke å være det beste for landet. Myndighetene har begrenset med økonomiske ressurser, forurensning og monopoler bidrar til dårlig ressursutnyttelse, og lavt rentenivå kan ha uheldige konsekvenser.

Mikro og makro

Det går et skille mellom mikroøkonomisk og makroøkonomisk teori.

Mikroøkonomisk teori

handler om husholdninger og bedrifter sin adferd i ulike typer markeder. Noen eksempler på aktuelle problemstillinger er:

• Er det optimalt for samfunnet som helhet at Vy går med driftsunderskudd?
• Hva er konsekvensene for forbrukerne dersom SAS kjøper opp Norwegian?
• Hvorfor legger NRK og TV2 sportssendingene til samme tidspunkt?
• Hvorfor er bensintanken plassert på forskjellige sider på ulike biler?
• Hva trenger vi egentlig tusenlappen til?
• Hvorfor er matvareprisene så høye i Norge?

Makroøkonomisk teori

handler om sammenhengen mellom økonomiske hovedstørrelser som nasjonalprodukt, arbeidsledighet, rentenivå og inflasjon. Problemstillinger inkluderer:

• Bør sentralbanken være uavhengig?
• Hvorfor er noen land fattige og noen rike?
• Hva skjer med land som får store oljerikdommer?
• Er Norge tjent med at høyere utdanning er gratis?
• Hvorfor kan vi ikke bruke mer av oljefondet?
• Hvorfor har Norge færre kilometer motorvei enn Albania?
• Hvorfor er det så mange som har flytende boliglånsrente i Norge?
• Hvorfor koster utepilsen 80 og 20 kroner i henholdsvis Norge og Kroatia når en ny mobiltelefon er billigere i Norge?
• Utnytter vi fattige i Bangladesh ved å la dem produsere klærne våre til 1$ pr time?
• Hvorfor tjener Steffen Iversen mye mer enn statsministeren?

Hva lærer du og hvordan bruke det?

Faget legger først og fremst vekt på opplæring i metode og analyse. Generelt vil det være mulig å velge analytisk eller grafisk tilnærming til de fleste problemene, der økonomisk intuisjon også er en ingrediens. I motsetning til siviløkonomer retter samfunnsøkonomene seg mot den nasjonale og globale økonomien.

Den grunnleggende teorien som utvikles innen mikro- og makroøkonomi benyttes til å analysere en rekke økonomiske problemstillinger. I tillegg inkluderer studiet opplæring i metoder for å forstå sammenhenger i tallmaterialer, for eksempel fra data om individets valg og data fra ulike markeder.

"Faget bringer Norge fremover"

I økonomipolitiske debatter er det ofte samfunnsøkonomer som setter dagsorden. Tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, er utdannet samfunnsøkonom. Han har følgende å si om faget:

"Faget bringer Norge fremover. Menneskets historie handler om svingninger i konjunkturer med påfølgende fattigdom og arbeidsløshet. Ved å beherske økonomien greier vi å bekjempe disse periodene. Jeg takker samfunnsøkonomien for å skape stabilitet, øke sysselsettingen og skape forutsigbarhet."