Hva lærer jeg - Kunsthistorie - bachelorstudium
Hva lærer du?
Om studiet
Det første året starter med kunst og arkitektur i antikkens Hellas og Roma, og så arbeider vi oss kronologisk frem til vår egen tid. Undervisningen består av forelesninger, gruppeundervisning og byvandringer/museums- og galleribesøk. Noen emner har en eller flere obligatoriske øvinger som skal bestås før man går opp til eksamen. All undervisning og veiledning ledes av engasjerte og kompetente fagansatte ved kunsthistorie, NTNU.
Pensum er sammensatt av internasjonalt anerkjente håndbøker og oversiktsverk innenfor kunsthistorie, teori og metode, samt et utvalgt av mer spesialiserte fagartikler. Her finnes tekster som lenge har vært viktige innenfor fagfeltet, samt ny, banebrytende forskning innenfor norsk og internasjonal kunsthistorie.
Eksamensform er hovedsakelig skriftlig, og gjennom undervisning og veiledning vil du utvikle dine skriftlige ferdigheter. Du vil lære å trekke ut viktige poeng fra eksisterende forskning fra fagfeltet, og flette dette inn i ditt eget argument og resonnement. Du vil få øvelse i å strukturer lengre tekster, og formulere gode og gjennomførbare problemstillinger. Samtidig vil du utvikle dine formidlingsevner gjennom muntlige presentasjoner. Det er viktig å påpeke at kunsthistoriestudiet ved NTNU er et teoretisk studium, og du lærer ikke å male, tegne eller modellere. Du utvikler ferdigheter til å analysere og tenke kritisk om kunst.
Faggruppa har to markante tyngdepunkt – middelalderkunst og nyere kunst og arkitektur. Vi tilbyr undervisning i alle epoker av Vestens kunsthistorie på basisnivået. Flere emner fokuserer på kunsthistorisk teori og metode, hvor vi diskuterer fremgangsmåter og forklaringsmodeller som er nyttig for å skrive og snakke om kunst og arkitektur, og skrive kunsthistorie.
Vurderer du å studere kunsthistorie? Les dette først!
Hvordan lykkes med faget kunsthistorie?
Fordypning
På fordypnings- og masternivå blir spesialiseringen tydeligere. Her får du mulighet til å velge emner som enten tar for seg eldre eller nyere kunst. Emnene undervises vekselsvis på våren og undervisningen foregår sammen med masterstudentene på kunsthistorie. Her bygger emneansvarlig ofte på egne forskningsprosjekter, og unike spisskompetanse. Våren 2024 vil Margrete Syrstad Andås undervise om Nidarosdomen.
Våren 2023 underviste Margrethe Stang om Jerusalem som visjon og fiksjon i 1000 år. Her leste vi tekster om hvordan ideer om byen Jerusalem har manifestert seg i hovedsakelig skandinavisk bildekunst og arkitektur fra middelalderen til 1900-tallet. Tekstene handlet om malerier inspirert av korstog, om ulike middelalderkirker modellert på gravkirken i Jerusalem, Trondheims barokke byplan, 1700-talls kartografi, «bibelsk realisme» i 1800-talls altertavler og billedvevene Gerhard Munthe designet med temaer fra sagaen om Sigurd Jorsalfar. Kurset startet med en introduksjonsforelesning om Jerusalems historie frem til middelalderen, deretter som et tekstseminar med diskusjoner.
Våren 2025 planlegger Anna Ulrikke Andersen et emne om vinduer i kunst, arkitektur og film fra 1800 til samtid. Tidligere har vi undervist i emner om avantgardiske strategier, utstilling i kontekst, kunst på 1970 tallet, feministisk kunst og Urnes Stavkirke.
BA oppgaven
I bacheloroppgaven jobber studentene med samlinger og institusjoner i Trondheim, og knytter kontakter i arbeidslivet. Det blir lagt vekt på hvordan museer bygger opp og utvikler sine samlinger, på dokumentasjon og forskning på samlingene, og hvordan samlinger eller verk fra samlinger blir stilt ut og formidlet til publikum. Ekskursjoner til ulike museer og samlinger vil gi overblikk over og innsikt i feltet. Studenten skal i emnet skrive en oppgave med utgangspunkt i en konkret samling.
Oppgaven skal primært være verkbasert, hvor studenten skriver en oppgave med utgangspunkt i ett eller flere verk i en samling. Temaet for oppgaven kan eksempelvis være en nærmere undersøkelse av et konkret verk, eller man kan velge å fokusere på verket som del av en samling, eller hvordan verket eller en gruppe av verk stilles ut og formidles. Det kan også være aktuelt å tematisere den fysiske museumsbygningen som ramme for samlingen.
Hva sier studentene?
"Jeg opplever at jeg lærer å se på en annen måte."
"[Jeg lærer] skillet mellom hva som er historie og hva som er KUNSThistorie. Hvordan man beskriver og tolker et verk og setter det i kontekst. Hvordan kunstnernes kunstnerskap utvikler seg og hvordan de ser seg selv i relasjon til den tiden de lever i og de spørsmålene som er sentrale i samtiden."
"Har lært veldig mye dette semesteret. Det har vært veldig fine forelesninger og gode gruppetimer. Det er veldig gøy å kunne gå gjennom byen og se den med nye øyne og kunne analysere de bygningene jeg går forbi."
"Jeg synes opplegget har fungert ganske bra. Både forelesninger, byvandringer og seminargrupper har vært lærerike. Spesielt opplegget i seminarene må trekkes frem, da de har vært av langt høyere kvalitet og gitt et større læringsutbytte enn seminarer i noe annet emne jeg har hatt."
"Jeg synes at læringsutbyttet av forelesingene er veldig bra. Jeg synes du er så engasjert i tema, og så flink til å formidle tema. Du er ikke redd for å bruke humor, og å dra oss elever inn i samtalen. Jeg glemmer av at telefonen min eksisterer for å si det sånn."
"Forelesningene er veldig bra, føler jeg alltid går ut med masse ny kunnskap som er interessant og relevant for studiene."
Sitatene er hentet fra emneevalueringer av KUH1011, KUH1019 og KUH1023.