I Matematikk for ingeniørfag 1 vil du få en dypere gjennomgang av den matematikken som du lærte på videregående skole eller på Forkurs for ingeniørutdanning. Matematikk som kommer senere vil bygge på det du lærer i dette kurset.

I Programmering, numerikk og sikkerhet får du grunnleggende ferdigheter i programmering og databehandling. Du får også en innføring i numerisk matematikk og metode, og IT-sikkerhet.

I Byggteknikk og BIM lærer du om byggtekniske grunnprinsipper som danner basis for de fleste typer alminnelige byggverk. Dette omfatter både praktiske løsninger og teoretisk bakgrunn. Du lærer også 3D-tegning, dette brukes til å utføre en hovedoppgave der du tegner ditt eget «drømmehus». Emnet inneholder viktig basiskunnskap som danner grunnlag for de ulike tekniske spesialiseringsemnene som kommer senere i studiet. 

Mekanikk 1 gir en grunnleggende innføring i statikk og fasthetslære. Du lærer å beregne hvordan krefter og belastninger virker på og fordeler seg i konstruksjoner. I tillegg lærer du gjøre rede for spenninger og deformasjoner som oppstår i konstruksjonen når den utsettes for en gitt belastning. 

I Matematikk for ingeniørfag 2C lærer du å benytte matematikk til å løse teoretiske og praktiske problemer slik du vil møte dem i studiet og i yrkeslivet. Du lærer å benytte databaserte simulerings- og analyseverktøy til å visualisere og løse matematiske problemer.

I Fysikk blir du kjent med de viktigste begrepene innenfor grunnleggende klassisk mekanikk. I emnet får du også en innføring i fluidmekanikk, svingninger og mekaniske bølger.

I emnet Geomatikk får du en innføring i geomatikkfaget og geomatikkingeniørens arbeidsoppgaver i byggeprosessen. Du lærer om koordinatsystemer, omregning mellom disse og koordinatberegninger. Du får en innføring i grunnleggende måleteknikker, som GPS, og lærer om bruk av geografiske data (GIS).

I Konstruksjonsmaterialer får du nødvendig kunnskap om de viktigste konstruksjonsmaterialene, betong, tre og stål. Du lærer om deres sammensetning, fremstilling og funksjon, for å ha bakgrunn til å velge riktig  konstruksjonmateriale til byggeprosjekter. I emnet lærer du også å anvende teori for å kunne vurdere fordeler og ulemper ved materialvalg. En stor del av emnet foregår på lab hvor du utfører tester på ulike materialer, hvor teori og praksis settes i sammenheng.

I Statistikk får du en innføring i beskrivende statistikk. Du lærer å bruke verktøy til å evaluere og beskrive måleresultater, måleusikkerhet og lage enkle statistiske modeller av prosesser du vil møte i faget ditt. 

Emnet Examen philosophicum for ingeniørfag gir en introduksjon til problemstillinger innen kunnskaps- og vitenskapsteori, etikk og politisk filosofi. Ulike syn på natur, menneske og teknologi tas opp til drøfting, i tillegg til spørsmål om forholdet mellom individ og samfunn.

Emnet Konstruksjons- og lastlære gir deg grunnleggende kunnskap om konstruksjoners virkemåte. Du lærer hvordan ytre påkjenninger (laster) påvirker bygninger og bruer, som for eksempel snø på tak, vindlast på tak og vegger, og trafikk på bruer. 

I emnet Landmåling får du inngående kunnskap om måleteknikker og beregninger innen landmålingsfaget. Du vil bruke alle de vanlig brukte landmålingsinstrumentene til å samle inn data, gjøre beregninger og analysere data. Du vil også lære å dokumentere nøyaktigheten av arbeidet i henhold til gjeldende standarder.

I emnet Terrengmodeller vil du lære å etablere digitale terrengmodeller fra mange ulike geografiske data. Eksisterende kartdata sammen med laserdata fra fly eller droner er eksempler på datakilder som benyttes. I tillegg benyttes prosjekterte byggeprosjekter, med fokus på infrastruktur som vei i de digitale modellene.

I emnet Grunnlagsnett vil du lære om nødvendige måleteknikker og beregninger for å etablere koordinater til fastmerker (målepunkter) i et prosjekt. Fastmerkene brukes for å plassere prosjekterte data, som en vei, rett. Du vil lære om analyse av nettverket slik at nøyaktighetskravene i gjeldende standarder kan oppfylles og dokumenteres.

I emnet Satelittgeodesi får du inngående kunnskap om måling, beregning og dokumentasjon av målinger mot satellitter (GNSS/GPS).

Rammeverket for geografiske data er en sentral del i emnet Geodataproduksjon. Du vil bli kjent med hvordan geografiske data organiseres i Norge. Du vil også lære om produksjon av kartdata fra fly og droner ved hjelp av bilder.

I Statistikk får du en innføring i sannsynlighetsteori og statistikk. Du lærer å bruke verktøy til å evaluere og beskrive måleresultater og lage enkle statistiske modeller av prosesser du vil møte i faget ditt. 

Examen philosophicum for ingeniørfag gir en introduksjon til problemstillinger innen kunnskaps- og vitenskapsteori, etikk og politisk filosofi. Ulike syn på natur, menneske og teknologi tas opp til drøfting, i tillegg til spørsmål om forholdet mellom individ og samfunn.

Emnet Konstruksjons- og lastlære gir deg grunnleggende kunnskap om konstruksjoners virkemåte. Du lærer hvordan ytre påkjenninger (laster) påvirker en konstruksjon, som for eksempel snø på tak, vindlast på tak og vegger, og trafikk på bruer. 

I Statikk og fasthetslære (Mekanikk 2) lærer du mer om hvordan du skal beregne krefter og belastningers påvirkning på konstruksjonselementer. Dette gjør du gjennom å analysere elementene med hensyn til spenninger, tøyninger og deformasjoner. Du bruker blant annet Python som verktøy til analysene, som gir grafiske fremstillinger av problemstillinger.

I emnet Konstruksjonsanalyse lærer du å lage modeller av konstruksjoner og analysere dem ved hjelp av dataverktøy. Du lærer også det teoretiske grunnlaget for elementmetoden slik at du er i stand til å forstå og vurdere resultatene du får i dataverktøyet.

I emnet Dimensjonering og visualisering av betongkonstruksjoner lærer du om dimensjonering av bærekonstruksjoner i betong som bjelker, dekker, søyler, fundamenter, jordtrykksvegger og støttemurer. Du vil også lære å tegne armeringstegninger og utarbeide bøyelister.

I emnet Dimensjonering og visualisering av trekonstruksjoner lærer du å styrkeberegne komponenter (bjelker og søyler) av trevirke (konstruksjonsvirke og limtre) og utforme og styrkeberegne knutepunkter bestående av trekomponenter og stålforbindere (skruer, bolter, stavdybler etc.). Du lærer også å bruke digitale verktøy til å modellere og dimensjonere trekonstruksjoner.

I emnet Dimensjonering og visualisering av stålkonstruksjoner får du grunnleggende ferdigheter i prosjektering av stålkonstruksjoner, både elementer (bjelker og søyler) og knutepunkter (bolter, skruer og sveiser). Du får også en innføring i bruk av digitale verktøy for å dimensjonere og kontrollere stålkonstruksjoner.