I Matematikk for ingeniørfag 1 vil du få en dypere gjennomgang av den matematikken som du lærte på videregående skole eller på Forkurs for ingeniørutdanning. Matematikk som kommer senere vil bygge på det du lærer i dette kurset.

I Programmering, numerikk og sikkerhet får du grunnleggende ferdigheter i programmering og databehandling. Du får også en innføring i numerisk matematikk og metode, og IT-sikkerhet.

I Byggteknikk og BIM får du en innføring i en byggeprosess. Du lærer om de ytre rammebetingelsene som gjelder for en byggeprosess, hvilke aktører som er involvert, og hva som er deres oppgaver og ansvar. Du lærer å visualisere byggverket digitalt og forklare hvilken funksjon de ulike bygningsdelene har.

I Mekanikk 1 lærer du hvordan krefter og belastninger virker på bygningsdeler og konstruksjoner. I tillegg får du en innføring i fasthetslære som omhandler hvordan konstruksjonen oppfører seg når den blir utsatt for krefter og små deformasjoner. Emnet skal danne grunnlaget for mer detaljerte og komplekse problemstillinger og beregninger i emner som kommer i 2. og eventuelt 3. studieår.

Mekanikk 1 gir en grunnleggende innføring i statikk og fasthetslære. Du lærer å beregne hvordan krefter og belastninger virker på og fordeler seg i konstruksjoner. I tillegg lærer du gjøre rede for spenninger og deformasjoner som oppstår i konstruksjonen når den utsettes for en gitt belastning. 

I Matematikk for ingeniørfag 2C lærer du å benytte matematikk til å modellere og løse teoretiske og praktiske problemer slik du vil møte dem i studiet og i yrkeslivet. Du lærer å benytte databaserte simulerings- og analyseverktøy til å visualisere og løse matematiske problemer.

I Fysikk blir du kjent med de viktigste begrepene innenfor grunnleggende klassisk mekanikk, fluidmekanikk og bølgefysikk, og du lærer hvordan kunnskapen kan anvendes i relevante problemstillinger.  

Geomatikk handler om å måle og kartlegge jordoverflaten ved hjelp av teknologi som GPS, satellittbilder og droner. Du bruker dataene til å lage nøyaktige kart, planlegge bygg, og analysere endringer i naturen. I emnet Geomatikk får du teoretisk og praktisk innføring til fagområdet. Du lærer praktisk bruk av landmålingsutstyr og programvare for å håndtere geografiske data. 

Emnet Konstruksjonsmaterialer gir deg grunnleggende kunnskap om viktige bygnings- og konstruksjonsmaterialer. Du lærer om miljø- og materialegenskaper som gjør deg i stand til å gjøre riktige materialvalg. 

I Konstruksjonsmaterialer får du nødvendig kunnskap om de viktige byggematerialene (betong, tre og metaller), deres sammensetning, fremstilling, struktur og funksjon for å vurdere hvordan disse påvirker bygningskonstruksjoner. Du skal også anvende teori for å teste materialer på lab og vurdere fordeler og ulemper ved materialvalg basert på sentrale egenskaper og miljøpåvirkning av ulike materialer, og koble dette til FNs bærekraftsmål.

I Statistikk får du en innføring i sannsynlighetsteori og statistikk. Du lærer å bruke verktøy til å evaluere og beskrive måleresultater og lage enkle statistiske modeller av prosesser du vil møte i faget ditt. 

Emnet gir en introduksjon til problemstillinger innen kunnskaps- og vitenskapsteori, etikk og politisk filosofi. Ulike syn på natur, menneske og teknologi tas opp til drøfting, i tillegg til spørsmål om forholdet mellom individ og samfunn.

Emnet Konstruksjons- og lastlære gir deg grunnleggende kunnskap om konstruksjoners bæreevne. Du lærer om sammenhengen mellom ytre påkjenninger på en konstruksjon og hvordan dette virker på konstruksjonen.

Emnet konstruksjons- og lastlære gir deg grunnleggende kunnskap om konstruksjoners virkemåte. Du lærer hvordan du finner ulike laster på bygninger og bruer, som for eksempel egenlasten til en konstruksjon, snølast på tak, vindlast på tak og vegger, og trafikklast på bruer. Du lærer også om sammenhengen mellom ytre påkjenninger (laster) på en konstruksjon og hvordan dette påvirker konstruksjonen.

I Statistikk får du en innføring i sannsynlighetsteori og statistikk. Du lærer å bruke verktøy til å evaluere og beskrive måleresultater og lage enkle statistiske modeller av prosesser du vil møte i faget ditt. 

Emnet gir en introduksjon til problemstillinger innen kunnskaps- og vitenskapsteori, etikk og politisk filosofi. Ulike syn på natur, menneske og teknologi tas opp til drøfting, i tillegg til spørsmål om forholdet mellom individ og samfunn.

Emnet Konstruksjons- og lastlære gir deg grunnleggende kunnskap om konstruksjoners bæreevne. Du lærer om sammenhengen mellom ytre påkjenninger på en konstruksjon og hvordan dette virker på konstruksjonen.

Emnet konstruksjons- og lastlære gir deg grunnleggende kunnskap om konstruksjoners virkemåte. Du lærer hvordan du finner ulike laster på bygninger og bruer, som for eksempel egenlasten til en konstruksjon, snølast på tak, vindlast på tak og vegger, og trafikklast på bruer. Du lærer også om sammenhengen mellom ytre påkjenninger (laster) på en konstruksjon og hvordan dette påvirker konstruksjonen.

I emnet Statikk og fasthetslære lærer du mer om hvordan krefter og belastninger virker på bygningsdeler og konstruksjoner. Emnet bygger videre på emnet Mekanikk 1, og du får kjennskap til ulike metoder for beregninger av konstruksjoner. Du utfører enkle beregninger for hånd, og lærer også om hvordan du kan bruke digitale verktøy.

Statikk og fasthetslære (Mekanikk 2)
I Statikk og fasthetslære får du videregående kunnskaper i statikk og fasthetslære. Du får også en innføring i å analysere og løse statikk- og fasthetslæreproblemer for hånd og med Python.
 

I emnet Konstruksjonsanalyse studerer du hvordan noe er bygd opp, foreksempel en bro. Du ser på hvordan elementene i brua henger sammen og fungerer. Hensikten er å forstå strukturen og vurdere om den kan forbedres.

I emnet konstruksjonsanalyse lærer man å modellere og analysere sammensatte konstruksjoner ved hjelp av dataverktøy. Du lærer også det teoretiske grunnlaget for elementmetoden slik at du er i stand til å forstå og vurdere resultatene du får i dataverktøyet.

Betongkonstruksjoner (Dimensjonering og visualisering av betongkonstruksjoner)

I emnet betongkonstruksjoner lærer du om dimensjonering av bærekonstruksjoner i betong som bjelker, dekker, søyler, fundamenter, jordtrykksvegger og støttemurer. Du vil også lære å tegne armeringstegninger og utarbeide bøyelister.
 

I emnet Dimensjonering og visualisering av trekonstruksjoner lærer du å beregne hvor store og sterke delene i en trekonstruksjon må være. Visualisering handler om å lage bilder eller modeller som viser hvordan trekonstruksjonen vil se ut. Sammen brukes disse for å sikre at konstruksjonen både holder og ser bra ut. Det hjelper oss å planlegge og bygge mer nøyaktig.

Trekonstruksjoner (Dimensjonering og visualisering av trekonstruksjoner)

I emnet Trekonstruksjoner lærer du å styrkeberegne komponenter (bjelker og søyler) av trevirke (konstruksjonsvirke og limtre) og utforme og styrkeberegne knutepunkter bestående av trekomponenter og stålforbindere (skruer, bolter, stavdybler etc.). Du lærer også å bruke digitale verktøy til å modellere og dimensjonere trekonstruksjoner.

Emnet Dimensjonering og visualisering av stålkonstruksjoner handler om å beregne hvor store og sterke stålbjelkene må være for å tåle belastningen. Visualisering betyr å lage bilder eller 3D-modeller som viser hvordan stålkonstruksjonen vil se ut. Ved å kombinere disse, kan man planlegge og bygge på en trygg og nøyaktig måte. Det sørger for at konstruksjonen både er solid og ser bra ut.

Stålkonstruksjoner (Dimensjonering og visualisering av stålkonstruksjoner)

I stålkonstruksjoner får du grunnleggende ferdigheter i prosjektering av stålkonstruksjoner, både elementer (bjelker og søyler) og knutepunkter (bolter, skruer og sveis). Du får også en innføring i bruk av digitale verktøy for å dimensjonere og kontrollere stålkonstruksjoner.