Miljø- og geoteknologi griper inn i de fleste fagområder. På denne studieretningen kan du velge mellom to hovedprofiler/spesialiseringer.

Miljø- og hydrogeologi

Med utgangspunkt i geologiske og teknologiske emner gir denne hovedprofilen kunnskap om geokjemiske og geofysiske teknikker for kartlegging av og tiltak mot forurensning i vann og jord. Andre viktige tema er beredskap for akutt miljøvern og håndtering av akutte forurensninger. Resirkulerings- og gjenvinningsindustrien er nå en av de bransjene som vokser raskest på verdensbasis. Ved å utvikle mer miljøvennlig industriproduksjon og ved gjenbruk av ressurser, vil vi kunne redusere miljøbelastningene betraktelig.

Avfall som blir deponert i naturen, for eksempel på en fylling, virker inn på miljøet. Giftige stoffer kan lekke ut og spres i jordsmonn og grunnvann. Grunnvann utgjør en av våre viktigste ressurser, men kan også representere et problem i forbindelse med innlekkasje i tunneler og fjellhaller. Vann er også transportmedium for naturlige og menneskeskapte forurensninger. Du kan lære hvordan vann opptrer og beveger seg i grunnen og hvordan vannet påvirkes av det omliggende materialet og menneskeskapt aktivitet og dermed løse problemstillinger knyttet opp mot vann i grunnen og for å utnytte grunnvannet optimalt som ressurs.

Hydrogeologi tar for seg hvordan vann opptrer og beveger seg i grunnen og hvordan det påvirkes av det omgivende materialet og menneskeskapt aktivitet. Grunnvann utgjør en av våre viktigste ressurser, men kan også representere et problem i forbindelse med lekkasjer i tunneler og fjellhaller og reduksjon av stabilitet.

Vann er også transportmedium for naturlige og menneskeskapte forurensninger. Sammen med en solid bakgrunn innen basale realfag og geologi/ingeniørgeologi gir faget grunnlag for å løse problemer knyttet opp mot vann i grunnen og å utnytte grunnvannet som ressurs.

Ingeniørgeologi (teknisk geologi) 

Hovedprofilen ingeniørgeologi fokuserer på hvordan de løse jordlag og undergrunnen kan utnyttes til en lang rekke ulike formål, f.eks. konstruksjonsformål. Stikkord i den forbindelse er kartlegging og undersøkelser av sand, grus og pukk for bruk i asfalt og betong, bergartenes materialtekniske egenskaper, vurdering og stabilitet i fast berg ved bygging av kraftstasjoner, tunneler og fjellhaller, evaluering av spennings- og deformasjonsanalyser av oljereservoarer og brønner og problemer forårsaket av vann i berg og løsmasser.