Det totale vegnettet i Norge er 93 000 km langt og hadde i 2015 en estimert verdi på 1600 milliarder. Vegnettet vårt utsettes for stadig større belastninger grunnet økt trafikk og et røffere klima. Dette kan redusere vegenes levetid, trafikantenes sikkerhet og fremkommelighet. Nasjonal transportplan (NTP) skisserer et totalt vedlikeholdsbehov på 1000 milliarder de neste ti årene.  I tillegg øker samfunnets forventing til kvalitet og oppetid av vegnettet. Vegene bør være åpne hele året – helst 365 dager i året, 24 timer i døgnet.

Statens vegvesen er Norges største vegeier og har ansvar for over 10 000 km riksveg, 6000 bruer og 580 tuneller. De bruker cirka 13 milliarder hvert år til å drifte og vedlikeholde sin del av vegnettet. Med en så stor og kompleks portefølje av objekter er det krevende å ha god oversikt over dagens tilstand for alle objektene og forutse hvordan tilstanden kommer til å utvikle seg. Derfor er det viktig å jobbe mot effektive arbeidsformer, bedre beslutningsgrunnlag, klokere prioriteringer og innovative metoder.

Samtidig foregår det en rivende teknologisk utvikling som vegvedlikeholdsbransjen kan dra nytte av:

• Sensorer blir billigere og lettere, samt bruker mindre strøm.
• Kommunikasjonsteknologi og tingenes internett (også kjent som IoT, Internet of Things) gjør det mulig å måle, styre og overvåke på en helt annen måte enn før.
• Datasyn, maskinlæring og andre former for kunstig intelligens gir nye muligheter for å analysere bilder automatisk.
• Datalagring og regnekraft har nå kommet på et nivå som gjør det mulig å lage digitale tvillinger av objekter og simulere hvordan objektet vil utvikle seg over tid.

For å nyttiggjøre seg disse nyvinningene trengs det et tverrfaglig forsknings- og innovasjonssamarbeid som blander ny teknologi med domenekunnskap (innen områder som vegteknologi, konstruksjonsteknikk, vann og hydrologi). I tett samarbeid med Statens vegvesen ble det definert ulike fokusområder hvor man ønsker å anvende disse teknologiene.

Det store vedlikeholdsbehovet på vegnettet gjør at hele vegsektoren har et stort behov for nye ressurspersoner med både god digital kompetanse og dybdeforståelse av de klassiske domeneområdene. I prosjektet SMARTere vedlikehold legges det derfor også stor vekt på rekruttering av morgendagens fagpersoner. Dette gjøres blant annet ved aktiv integrering av studentprosjekter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.