Fortell oss litt om bakgrunnen din, utdanning og arbeidserfaring

Jeg har jobbet i HABU Nord-Trøndelag siden 1996. Jeg er utdannet fra Oslo, jobbet en stund i PPT før jeg flyttet hit. Arbeidserfaringen min er fra hele habiliteringsfeltet, og jeg har vel ikke møtt et fagområde jeg ikke synes er spennende. Jeg mener bestemt at ingen andre fagområder er like varierte som habilitering. Og jeg er stolt av å få jobbe med så mange andre dedikerte fagpersoner som deler av sin kunnskap i det tverrfaglige miljøet til beste for faggruppen på tross av å “møte et system som er tungrodd, detaljstyrende og rigid” (siste er fra en stillingsannonse i en habiliteringstjeneste som det vel går an å kjenne seg igjen i for flere).

Hvilke arbeidsoppgaver har du?

I dag jobber jeg fortsatt med et like bredt spekter av arbeidsoppgaver som før. Det nok blir flere utredninger knyttet til autisme enn det var for noen år siden, men det gjelder både nasjonalt og internasjonalt.

Jeg utreder både for å beskrive funksjon og i diagnostisk sammenheng og på tvers av målgrupper for habilitering. Dette innebærer direkte pasientarbeid, nært samarbeid med foreldre, lokale instanser og med andre avdelinger i spesialisthelsetjenesten.

Utredning må ha som mål å også kunne si noe om tiltak, uavhengig av konklusjoner mht diagnose, og det synes jeg vi stort sett får til.

Hva trives du best med i rollen som habilitør?

Jeg liker å jobbe med tiltak! Ved utredning av de minste (i prematuroppfølging) kan vi gjøre utredning og i samme avtale veilede på tiltak. Da synes jeg vi får til å møte både barn og foreldre på en god måte.

Ellers blir det fort til at veiledning prioriteres ned til fordel for utredning. Det er nok en nødvendig prioritering så lenge dette betyr at veiledning på tiltak ivaretas av andre instanser. Veiledning på tiltak er likevel en nødvendig del av arbeidet for å være godt nok kjent med de målgruppene vi utreder.

Fortell oss om faglige interesser. Hva er du opptatt av? Hva er «kjepphesten» din?

Litt usikker på dette med kjepphest, men jeg er opptatt av at det vi gjør skal gi mening og være berettiget. Hva skal dette kunne brukes til, prøver jeg å tenke. Og så prøver jeg å lære bort at det er lurt å fortsette med det som virker og ikke bli så forundret over hva som skjer når tiltak fjernes.

Hvilke områder eller prosjekter kunne du tenkt deg å samarbeide med andre habilitører i regionen om?

Jeg kan ikke så mange sitat, men jeg er veldig glad i Einar Gerhardsen sitt utsagn; der det tenkes likt, tenkes det lite.

Habilitering er et lite forskningsområde, på tross av verdens største variasjon av problemstillinger.

All forskning i fagområdet habilitering er nyttig.

Samtidig trenger alle fagpersoner noen ganger å løfte seg litt ut av en klinisk hverdag og tenke fag og fagutvikling – og kanskje også forskning. Det er nødvendig å trene opp evnen til å være nysgjerrig og forstå faget for deretter å kunne bli en enda bedre fagperson.

Hvis du hadde vært helseminister en dag, hva ville du tatt tak i?

Skal vi få gjort godt faglig arbeid er det ikke nok å sørge for god kvalitet. En får ikke god kvalitet uten også kvantitet. Vi trenger tid til å få gjort det arbeidet vi skal gjøre på en god nok måte. Habilitering gjør en del arbeid som burde vært gjort i kommunene, men slik det er nå er hverken kommunene eller spesialisthelsetjenesten bemannet for å møte behovet.

I tillegg ville jeg satt i gang et arbeid på tvers av alle departementene som arbeider med barn. Jeg ville funnet ut av hva i all verden det er det vi gjør med barn og oppvekstbetingelser når det “normale” sporet blir så forferdelig smalt og frafall i skole er så stort.