Forskning og fagutvikling - Regionalt fagmiljø for ADHD, autisme, Tourettes syndrom og narkolepsi (RFM) ved Institutt for psykisk helse
Forsking og fagutvikling
Publikasjoner og rapportar fra forskings- og utviklingsprosjekt i vårt fagområde. I tillegg ei oversikt over utlysing av midlar for fagutvikling og kompetanseheving.
Nytt i fagområdet
30.04. 2024, Legeforeningen, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening
Forskning og fagutviklingsprisen 2024 går til Bernhard Weidle
Weidles kliniske innsats har vært betydelig, og sammen med hans akademiske bidrag har han oppnådd anerkjennelse og respekt hos kolleger både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Bernhard Weidle har vært en pioner i sitt fagfelt. Han kom til Norge fra Tyskland etter å ha tatt medisinstudiet og doktorgrad innen pediatri ved Universitetet i Tübingen. Weidle ble først spesialist i pediatri, og jobbet flere år som overlege, før han byttet spesialitet og ble spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, med tilknytning til St. Olavs hospital. Bernhard Weidle tok senere en PhD ved NTNU, Trondheim, hvor han 2015 disputerte innen forskningsområde barn og unge med tvangslidelse (OCD) med fokus på behandling, livskvalitet og komorbiditet. Men Weidle har også hatt fokus på autismespekter forstyrrelser.
Les mer om Forskning og fagutviklingsprisen 2024 går til Bernhard Weidle
14.11. 2023
Regionale enheter for autisme, ADHD og Tourettes syndrom har sammen med ADHD Norge utviklet en ressursside for å øke kompetansen om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser, både hos fagfolk og brukere. RBUP Øst og Sør, samt Betanien sykehus, har bidratt til prosjektet. Ressurssiden inneholder nasjonale pasientforløp, retningslinjer, interaktive verktøy, og oppdatert forskning om ADHD. Den er utviklet for å støtte fagfolk i utredning og tilrettelegging av tjenester for barn og unge med ADHD.
Ressurssiden kan brukes
- til å forberede barn og foreldre på en utredning av ADHD
- for å øke kompetanse, bli tryggere i diagnostikk og reflektere over egen praksis
- som introduksjon og opplæring til nyansatte og studenter i praksis
- som faglig påfyll og oppdatering for mer erfarne klinikere
- som utgangspunkt for drøfting og refleksjon over praksis i grupper
- i kurs og opplæring av fagpersoner
Les mer om Ressursside om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser
Om ressurssiden og hvordan den kan brukes
Sist oppdatert: 04.04.24
På høy tid — Realisering av funksjonshindredes rettigheter
Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. juni 2021. Avgitt til Kultur- og likestillingsdepartementet 2. mai 2023.
Likestillings- og mangfoldsutvalget har utredet situasjonen til funksjonshindrede i Norge. Utvalget har utarbeidet en rekke anbefalinger og forslag til tiltak som vil fremme likestilling, hindre diskriminering, og bidra til at også funksjonshindredes menneskerettigheter blir ivaretatt.
Siden Nasjonalt forskningsnettverket for ADHD ble startet opp i 2007 har Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom) på vegne av forskningsnettverket delt ut midler til forskning og fag- og metodeutvikling på ADHD. Etter at det ble besluttet å fase ut ADHD fra NevSoms nasjonale kompetanseansvar til de regionale kompetansetjenestene f.o.m. 01.08.19, har NevSom fått delegert ansvaret for videre drift av forskningsnettverket.
Forskningsnettverket skal utvikle og kvalitetssikre vitenskapelig og klinisk tverrfaglig kunnskap og kompetanse på ADHD som skal være tilgjengelig gjennom undervisning, forskningsformidling, fagutvikling og informasjonsvirksomhet. Styrking av forskningsinnsatsen på ADHD er en av hjørnesteinene i forskningsnettverkets virksomhet.
For 2023 kan det søkes om støtte til enkeltprosjekt innen forskning på inntil kr. 400.000. Prosjektet må kunne defineres inn under formålet til ADHD forskningsnettverket som er å bidra til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og styrking av tiltak som fremmer behandling og oppfølging av personer med AD/HD (St.prp.nr.1 i 2006/7). Det er mulig å søke om midler til prosjekter som undersøker ADHD hos personer med sjeldne genetiske diagnoser. Brukermedvirkning vektlegges.
Søknaden skal inneholde følgende opplysninger
- Prosjektbeskrivelse på mellom 5-10 sider
- Kort sammendrag av prosjektbeskrivelse
- Faglig kompetanse i styringen av prosjektet
- Målsetting og forventede resultater
- Brukermedvirkning
- Gjennomførbarhet og tidsplan
- Budsjett og finansieringsplan
- CV
Søknadsskjema
Søknad om støtte med relevante vedlegg sendes via lenke til UiO nettskjema
Søknadsfrist: 26.03.2023
Kontaktpersoner
- Michael B. Lensing, Tel. 23016067, Epost: miclen@ous-hf.no
- Egil Midtlyng, Tel. 23016035, Epost: uxmieg@ous-hf.no
Tildeling av midler kunngjøres i uke 21 (22.05.-26.05.23)
Kurs
Digital undervisningspakke autisme, ADHD og tourettes syndrom
Målgruppe for undervisningspakken er bachelorstudenter ved NTNU i relevante emner:
- Helsefag (medisin, sykepleie, vernepleie, ergo- og fysioterapi)
- Pedagogikk
- Psykologi
- Sosionom
- Barnevernspedagog
- Andre relevante utdanninger
Undervisningspakken inneholder ulikt undervisningsmateriell; videoer og litteratur, og oppgaver som studentene kan løse alene eller i grupper om fagansvarlig legger opp til det. Undervisninga legges på et grunnleggende nivå, med forutsetning at studentene ikke i det hele tatt er kjent med diagnosene. Undervisningsopplegget er på ca. 3 timer, med mulighet for ytterligere fordypning og drøfting/refleksjon.
Les mer om Læringsutbytte for undervisningspakke autisme, ADHD og Tourettes syndrom
2. september 2022
Nå er Touretteplakaten klar for nedlasting. Dette er et læringsmateriale som kan brukes i samtaler med barn, foreldre og nærpersoner, og gir god informasjon om Tourette syndrom.
25. august 2022, Forskningsrådet
Forskere ved Oslo universitetssykehus får 12 millioner kroner til å forske på barn og unge med autismespekter-forstyrrelser for bedre å koordinere og optimalisering av helsetjenester for pasientgruppen.
Mange utsatte pasientgrupper er i liten grad inkludert i kliniske studier som evaluerer behandlingseffekt, diagnostikk og rehabilitering.
Med utsatte grupper mener vi barn og unge (0–25 år), minoriteter, personer med psykisk uhelse, personer med nedsatt funksjonsevne og/eller med flere kroniske sykdommer, rusavhengige og personer med demens.
Blant annet får forskere ved Oslo universitetssykehus 12 millioner kroner til å forske på barn og unge med autismespekter-forstyrrelser for bedre å koordinere og optimalisering av helsetjenester for pasientgruppen. Slike pasienter opplever ofte ekstra utfordringer knyttet til hvordan helsetjenestene er organisert, og mangel på integrering mellom ulike deler av tjenestene. Prosjektet vil blant annet undersøke faktorer ved helsetjenesten som kan bidra til raskere diagnose og bedre tilpassede tjenester for denne gruppen.
Les mer om 45 millioner forskningskroner til å redusere ulikhet i helse
Nevroutviklingsforstyrrelser
07.03.2024, RBUP
Med økt kunnskap om nevroutviklingsforstyrrelser blir vi mer treffsikre når vi utreder, og det øker mulighetene våre for å iverksette skreddersydde tiltak og støtte hvert enkelt barn i sin unike utvikling. Derfor gir vi deg en kort introduksjon til nevroutviklingsforstyrrelser, en oversikt over de vanligste forstyrrelsene, og et uformelt kartleggingsverktøy som kan hjelpe med forståelsen av barnet.
Les mer om Kjennetegn, vansker og tilretteleggingstiltak ved nevroutviklingsforstyrrelser
09.08. 2023
Sammenhengen mellom rapportert uoppmerksomhet i barnealder og voksenalder er svak i denne studien. Der gutter i barnealder har mer alvorlig uoppmerksomhet, skifter dette til at uoppmerksomhet er mer fremtrendende hos kvinner i voksen alder.
Low Persistence of Inattention Symptoms From Childhood to Adolescence: A Population-Based Study
Subscription and open access journals from Sage, the world's leading independent academic publisher
02.03. 2023, Helsebiblioteket
PARDI er et semistrukturert multi-informant klinisk intervju utviklet for å vurdere og diagnostisere Pica, Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder og ruminasjonsforstyrrelse i henhold til DSM-5-kriterier.
PARDI: Pica, ARFID and Rumination Disorder Interview
ARFID: Avoidant/Restrictive Food Intake Disorde | norsk: Unnvikende/restriktiv næringsinntaksforstyrrelse
Les mer om Nytt skåringsverktøy for spiseforstyrrelser på norsk: PARDI
20.02.2023
I denne studien har de funnet at barn som har foreldre med imigrantbakgrunn har mindre sjanse for å få utviklingsofrstyrrelses diagnoser enn barn av norskfødte foreldre. Unntaket er autismespiekterdiagnoser. Å forstå de underliggende mekanismene for disse forskjellende er viktig fom en skal sikre likeverdighet i helsetjenester og intervensjoner.
Artikkel
Developmental disorders among Norwegian-born children with immigrant parents, Hansen TM, Qureshi S, Gele A, Hauge LJ, Biele GP, Surén P & Kjøllesdal M, Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, vol 17, 2023
30.01.2023
Aktuell artikkel med data fra den Japanske miljø og barn studien;
"Our findings indicate that pre-/perinatal reduced optimality is likely associated, in a dosedependent manner, with NDDs diagnosed in children at 3 years of age and that risk factors, except advanced maternal age and cesarean section delivery, vary for different NDD diagnoses. In addition, parental developmental concerns as early as 1 month after birth may be able to predict later diagnoses of NDDs. Because the children in this study were only 3 years old and relatively mild cases of NDDs may be more likely to be identified as the children get older, further follow-up of this cohort is crucial to confirm our findings."
20.12. 2022, Oslo universitetssykehus HF
God psykisk helse for alle - psykiske lidelser hos barn og unge med autisme eller utviklingshemming
RHABU har sammen med RBUP Øst og Sør og flere fagfolk utarbeidet en rapport som beskriver utredning og behandling av psykiske lidelser hos barn og unge med intellektuell funksjonsnedsettelse og/eller autisme.
Lenger ned finner du lenke til rapporten og til kursoversikten til RBUP som inneholder flere aktuelle kurs om tema som tas opp i rapporten.
Les mer om Psykisk helse hos barn og unge med intellektuell funksjonsnedsettelse og/eller autisme
08.04.2022
Oppfølging av NOU-en om Autisme og Tourettes syndrom er nevnt i statsbudsjettet for 2022
Det gis et oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere om det bør utarbeides nasjonale faglige retningslinjer, eller en annen type normerende produkt, for utredning, diagnostikk og behandling for autisme og Tourettes syndrom. Helsedirektoratet vil også få i oppdrag å vurdere flere forslag til tiltak av faglig karakter fra utvalget nærmere.
Helse- og omsorgsdepartementet
Prop. 1 S 2021–2022 (regjeringen.no)
Side 448. Prop. 1 S 2021–2022: 10 Oppfølging av NOU 2020: 1. Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom
Statsbudsjett 2022
s. 448
Prop. 1 S 2021–2022 Helse- og omsorgsdepartementet 10
Oppfølging av NOU 2020: 1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom.
I behandlingen av Dokument 8:90 (2016–2017), vedtok Stortinget at regjeringen skulle gjennomføre en helhetlig offentlig utredning (NOU) av autismefeltet med bredt sammensatt representasjon inklusive brukere og pårørende. På denne bakgrunn ble det nedsatt et offentlig utvalg 22. juni 2018. Utvalget fikk et bredt mandat, der det bl.a. fremgikk at formålet med utvalgets arbeid var å få en grundig drøfting av tjenestetilbudet innenfor autismefeltet i lys av langsiktige utviklingstrekk. Målet var å kartlegge og beskrive behovene personer med autisme har og utfordringene innen feltet. Basert på dette skulle utvalget drøfte og foreslå tiltak for å bedre det samlede tjenestetilbudet til personer med autismespekterforstyrrelse.
Utvalget leverte NOU 2020: 1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom 6. februar 2020. Overordnet vurderer utvalget at det er store variasjoner i kvalitet og innhold i tjenestetilbudet. Utvalget mener at mange personer med autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom, og deres pårørende, ikke opplever å få de tjenestene de har behov for og krav på. Utvalget påpeker viktigheten av god ledelse, økt kompetanse og behovet for tilsyn med tjenestetilbudet til personer med autismespekterforstyrrelse og Tourettes syndrom. Utvalgets beskrivelse av utfordringsbildet er bredt og sammensatt, og omhandler flere faser av livsløpet. Utvalget peker på utfordringer innenfor helse, barnehage, opplæring, studier, arbeidsliv, fritid, botilbud og tilbud i hjemmet, samt avlastning og støtte til pårørende. I utredningen vises det også til utfordringer knyttet til overganger mellom sektorer og nivåer, samt på behov for styrket kompetanse, samhandling og tverrfaglig tilnærming. Utvalget peker også på behovet for å ivareta brukermedvirkning. Utvalget har en rekke forslag til tiltak som gjenspeiler utredningens formål om å gjennomgå det samlede tjenestetilbudet til personer med autismespekterforstyrrelser. Utredningen inneholder tiltak som omhandler flere departementers fagområder. Utredningen har vært på alminnelig høring.
Flere høringsinstanser støtter utvalgets vurdering av behov for økt kompetanse, en helhetlig tilnærming, tilgjengelighet til tjenestene, økt samhandling og tverrfaglig arbeid. Det følger av Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen – Et samfunn med bruk for alle, at flere av tiltakene i denne stortingsmeldingen vil være relevante for personer med autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom, samt at utredningen blant annet vil bli fulgt opp gjennom Likeverdsreformen. Disse to dokumentene har dels samme mål og målgruppe. Videre er utfordringsbildet og innsatsområdene i hovedsak samsvarende. Regjeringen legger derfor til grunn at tiltakene i Likeverdsreformen, slik som lovfesting av barnekoordinator, tiltak for bedre overganger mellom skole og arbeidsliv, utvikling og spredning av velferdsteknologi, økt kompetanse, bedre ledelse og støtte til pårørende mv. også er sentrale tiltak for å bedre tilbudet til personer som autisme eller Tourettes og deres familier.
I NOU 2020: 1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom, foreslås det flere tiltak innenfor helse- og omsorgssektoren. Et sentralt forslag til tiltak innenfor dette området, er forslaget om at det utarbeides nasjonale faglige retningslinjer for utredning, diagnostikk og behandling for autisme og Tourettes syndrom. Utvalget begrunner dette forslaget med at det er behov for nasjonale standarder for å sørge for lik tilgang og kvalitet i helsetjenestene for utvalgets grupper. Flere høringsinstanser støtter også dette forslaget. Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for nasjonale faglige retningslinjer. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere om det bør utarbeides nasjonale faglige retningslinjer, eller en annen type normerende produkt, for utredning, diagnostikk og behandling for autisme og Tourettes syndrom. Utvalget har også flere forslag til tiltak av faglig karakter, som Helsedirektoratet vil få i oppdrag å vurdere nærmere.
03-02. 2022, Hogrefe
ABAS-3 kom i Norsk utgave høsten 2021. Det jobbes med å utarbeide et e-læringskurs for ABAS 3. Intervensjonsguiden er nå også på norsk.
Vurdering av adaptiv funksjon fra 0 til 89 år
ABAS-3 er et standardisert vurderingsverktøy som kan brukes for vurdering av adaptiv funksjon hos barn, ungdom og voksne i alderen 0 til 89 år. Vurdering av adaptiv funksjon inngår vanligvis i en utredning av intellektuell funksjonsnedsettelse. Det kan også være aktuelt å vurdere adaptiv funksjon ved andre utviklingsrelaterte diagnoser som ADHD og ASF, ved hjerneskader eller ved hjernesykdommer som Alzheimers.
02.02. 2022
World-leading international research centre in the field of ESSENCE (neurodevelopmental disorders) with its main hub in Sweden.
University of Gothenburg, Gillberg Neuropsychiatry Centre
Din Hjernehelse - søvn - adhd - autisme
Nettsiden Din Hjernehelse har mye god informasjon om autisme, ADHD, søvn og hjernehelse.
2. desember 2021, Helsebiblioteket.no
Spørreskjemaet Spiseforstyrrelser i barnealder (Eating Disorders in Youth Questionnaire; EDY-Q) er oversatt til norsk v/RFM og publisert på Helsebiblioteket.
Eating Disorders in Youth-Questionnaire (EDY-Q) er et selvrapporteringsskjema som består av 14 testledd til registrering av restriktive spiseproblemer hos 8-13-årige barn.
En versjon til foreldre Parent Eating Disorders in Youth-Questionnaire (P-EDY-Q) ble laget tilsvarende til barneversjonen EDY-Q og finnes i samme dokument helt på slutten.
Testleddene er basert på kriteriene for forstyrrelse med unngåelse eller innskrenkning av næringsinntak (Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder; ARFID), definert i Diagnostisk og statistisk manual for psykiske forstyrrelser, 5. opplag (DSM-5; American Psychiatric Association, 2013), “Great Ormond Street”-kriteriene (Bryant-Waugh & Lask, 1995) og litteratur om restriktive spiseproblemer med debut tidlig i livet.
Forfattere: Zoe van Dyck, Anja Hilbert
Norsk versjon av spørreskjema Spiseforstyrrelser i barnealder
Eating Disorders in Youth-Questionnaire (EDY-Q) med foreldredel, norsk versjon (pdf)
Helsebiblioteket.no
17. november 2021, Statlig spesialpedagogisk tjeneste
Elever med nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD, Tourettes syndrom og autisme har ofte komplekse og sammensatte utfordringer. Det kan føre til høyt stressnivå og utfordringer med å delta på skolen. Blir det ikke tilrettelagt for disse elevene, står de i fare for å utvikle skolefravær.
Statped har samlet informasjon og ressursser om skolevegring og nevroutviklingsforstyrrelser - Skolefravær og ADHD, Tourettes syndrom og autisme
ADHD
Attention Deficit/Hyperactivity Disorder
13.09. 2024
Ny studie fra FHI om ungdoms erfaringer med ADHD medisinering
Ungdom med ADHD la vekt på følgende aspekter som viktige ved legemiddelbruk ved CAMHS: positive effekter av medikamenter som bedre funksjon og konsentrasjon i skolen og endring av atferd. De understreket også viktigheten av bivirkninger som spiseproblemer, kvalme, tap av matlyst, søvnløshet og endringer i tanker og følelser. I tillegg fremhevet ungdom betydningen av aspekter som støtte i daglige rutiner for medisiner, mens foreldre fremhevet behov for en profesjonell oppfølging. Foreldre la vekt på at aspekter ved barnas medisinering inkluderte både positive effekter og endring i atferd, samt deres identifisering av negative bivirkninger.
Adolescents with ADHD emphasized the following aspects as important concerning medication use in CAMHS: positive effects of medication like better function and concentration in school and change of behaviour. They also stressed the importance of side effects such as eating problems, nausea, loss of appetite, insomnia, and changes in thoughts and feelings. In addition, adolescents highlighted the significance of aspects as support in daily routines for taking medications, while parents highlighted needs for a professional follow-up care. Parents emphasized aspects regarding their children’s medication included both positive effects and change in behaviour, as well as their identification of negative side effects.
Research documentation
20.04. 2024, ADHD Norge
ADHD Norge frokostseminar kvinner og adhd
Opptak fra ADHD Norges frokostseminar på Kulturhuset i Oslo 24. april 2024
Del 1: Å leve med ADHD
Kristin Leer (54) er forfatter av boken ADHD – 7 veier til ny forståelse som kom ut i 2021. Hun er utdannet lege og fikk diagnosen etter fylte førti. Hun har også barn med ADHD. Hun jobber idag innenfor rus- og avhengighetsmedisin.
Anette Dølen (25) har medvirket i prosjektet «Unge kvinner med ADHD» som Mental Helse Ungdom ferdigstilte ifjor og fikk ADHD-diagnosen i 2022. Hun bor på Løten og tar en mastergrad i bærekraftig jordbruk, samtidig som hun jobber som avløser.
ADHD Norge frokostseminar kvinner og adhd, part 1, Tekstet
Del 2: Hvorfor er det viktig å snakke om kvinner og ADHD?
Psykiater Berit Skretting Solberg har jobbet og forsket i mange år på ADHD. Til daglig jobber hun ved Universitet i Bergen. Liv Bjørnhaug Johansen er sykepleier og forfatter. I 2023 utga hun boka Diagnose: kvinne om kjønnsskjevhetene i medisinen og konsekvensene det får i kvinners liv. Hun jobber til daglig som seniorrådgiver på kvinnehelse i Norske kvinners sanitetsforening. Faglig rådgiver i ADHD Norge Lucie Glede Collett er intervjuer. Hun er utdannet psykolog.
09.02. 2024
Get to know ADHD - a fact-based approach
The ADHD Evidence Project seeks to improve the lives of people with ADHD by curating, disseminating, and promoting scientifically researched and evidence-based conclusions about the disorder to patients, families, and clinicians.
15.01.2024
Ny artikkel fra Inger Lise Rasmussen, BUP poliklinikk, Sykehuset Namsos, sitt prosjekt om unge med ADHD.
I artikkelen "A bit lost”- Living with attention deficit hyperactivity disorder in the transition between adolescence and adulthood: an exploratory qualitative study ("Litt tapt" - Å leve med hyperaktivitetsforstyrrelse med oppmerksomhetsunderskudd i overgangen mellom ungdomsår og voksen alder: en utforskende kvalitativ studie) utforskes hvordan ADHD påvirker unge i overgang til voksenlivet.
Det kommer fram at behovet for mer informasjon og støtte i overgangsfasen er stort, spesielt med tanke på hvordan leve meningsfulle og gode voksenliv med ADHD.
Artikkel
"A bit lost” - Living with attention deficit hyperactivity disorder in the transition between adolescence and adulthood: an exploratory qualitative study, Inger Lise Rasmussen, Jorun Schei and Kristin B. Ørjasæter, BMC Psychology.
25.11.23
Vi har aldri hatt mer kunnskap om hva ADHD er, men vi har heller aldri hatt mer diskusjon rundt diagnosen. Feltet vokser, forekomsten øker, men det stilles også spørsmålstegn ved diagnosen på tross av at det er den mest veldokumenterte og grundige diagnosen i BUP.
Hva er de store diskusjonene og debattene rundt ADHD? Hvorfor er denne diagnosen så utskjelt? Hva vet vi om ADHD - og hva er det vi ikke vet?
Podkastserien er et samarbeid mellom ADHD Norge, de regionale fagmiljøene for autisme, ADHD og Tourettes syndrom og R-BUP.
Les mer om "Status ADHD" - en podkastserie for deg som er interessert i ADHD
Podcast episode
"Status ADHD" 1: født sånn eller blitt sånn?
Psykologspesialist Kristian Køhn, fra R-BUP Øst og Sør intervjuer psykiater og leder av Norsk Psykiatrisk forening Lars Lien og psykiater og professor ved Universitetet i Bergen Jan Haavik. De ser nærmere på om ADHD er arvelig eller miljøbetinget og andre årsaksforklaringer rundt ADHD. Og kan ADHD gå over?
Vi har aldri hatt mer kunnskap om hva ADHD er, men vi har heller aldri hatt mer diskusjon rundt diagnosen. Feltet vokser, forekomsten øker, men det stilles også spørsmålstegn ved diagnosen på tross av at det er den mest veldokumenterte og grundige diagnosen i BUP.
Hva er de store diskusjonene og debattene rundt ADHD? Hvorfor er denne diagnosen så utskjelt? Hva vet vi om ADHD - og hva er det vi ikke vet?
Podkastserien er et samarbeid mellom ADHD Norge, de regionale fagmiljøene for autisme, ADHD og Tourettes syndrom og R-BUP.
14.09. 2023, FHI
Tall publisert i Folkehelserapporten viser en økning i ADHD-diagnoser i perioden 2020 til 2022. Økningen er spesielt høy blant tenåringsjenter. Det kan være at mange jenter og unge kvinner har “gått under radaren” fordi de ikke har like symptomer på ADHD som gutter. Kunnskap om ADHD hos jenter er økende, og dette kan også ha bidratt til at flere jenter enn tidligere nå får diagnosen"
15.05. 2023
Artikkel om "Kort og Godt om ADHD, psykoedukasjonsprogram for barn-og unge"
Her beskrives opplæringsprogrammet, erfaringer fra utviklingen av opplæringsprogrammet, og en generell oversikt over resultatet av en intern evaluering av programmet i en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.
Les artikkel om «Kort og Godt om ADHD»: et psykoedukativt program for barn og ungdom
Tidsskrift for Norsk psykologforening, 12.05. 2023
Forfattere er Bente Knutsen, Pedagogisk-psykologisk rådgiver i Ørland kommune og Torunn Stene Nøvik, Førsteamanuensis emeritus ved Institutt for psykisk helse NTNU.
31.03. 2023
ADHD er en vanlig diagnose blant ungdommer i dagens samfunn. For de som jobber med ungdommer med ADHD, er det viktig å forstå hvordan denne diagnosen kan påvirke ungdommers evne til å planlegge og organisere.
En ny studie utført av Ann Christin Andersen og medforfattere har sett på eksekutive funksjonsvansker blant ungdommer med ADHD. Eksekutive funksjonsvansker kan inkludere utfordringer med å planlegge, organisere, løse problemer og regulere atferd og kognitive funksjoner.
Studien brukte verktøyet BRIEF for å måle eksekutive funksjoner blant ungdommer som allerede hadde fått diagnosen og behandling for ADHD, men fortsatt opplevde symptomer som påvirket deres daglige fungering. BRIEF ble fylt ut av både ungdommen selv og deres foreldre og lærere.
Resultatene fra studien viste at ungdommene hadde betydelige eksekutive funksjonsvansker. Det var også ulik oppfatning av vanskene mellom de forskjellige informantene.
Dette er viktig informasjon for de som jobber med ungdommer med ADHD. Å forstå hvordan ADHD kan påvirke en ungdoms evne til å planlegge og organisere er avgjørende for å kunne gi god behandling og støtte.
Publikasjon: Executive function measured by BRIEF in adolescents diagnosed and treated for ADHD: problem profiles and agreement between informants (Scopus)
Les mer om Eksekutive funksjonsvansker hos ungdom med ADHD
01.03. 2023
I en studie fant forskningsprosjektet «The ADHD Controversy» at at forekomsten av ADHD-diagnose mellom Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Norge varierer veldig.
Publikasjon
Geographical variation in ADHD: do diagnoses reflect symptom levels?
European Child & Adolescent Psychiatry. Tarjei Widding-Havneraas, Simen Markussen, Felix Elwert, Ingvild Lyhmann, Ingvar Bjelland, Anne Halmøy, Ashmita Chaulagain, Eivind Ystrom, Arnstein Mykletun & Henrik Daae Zachrisson
03.01. 2023
Nylig publisert studie om selvfølelse hos ungdom med ADHD over tid
Rise and shine: exploring self-esteem narratives of adolescents living with a diagnosis of attention-deficit/hyperactivity disorder.
Inger Lise Rasmussen, Kristin B. Ørjasæter, Jorun Schei and Susan Young
Oppsummering
Mål
Målet med studien var å utforske selvfølelse hos ungdom med ADHD over tid.
Metode
Studien har et kvalitativt retrospektivt design. Vi benyttet narrativ analyse for å utforske selvfølelse som fenomen. Vi brukte data fra en bredere kvalitativ retrospektiv studie, der vi utforsket 8 ungdommers erfaringer med å få og leve med ADHD.
Resultat
Narrativene fra 3 ungdommer med ADHD reflekterte: (a) tar i bruk egen styrke til å overvinne vansker (ressilience), (b) tilgang til arenaer for mestring og (c) å være omgitt av betydningsfulle andre.
Fra et ressilienceperspektiv viser denne studien at ungdommer med ADHD kan utvikle positiv selvfølelse gjennom transformative prosesser som opprettholdes av beskyttende faktorer. Disse faktorene er avgjørende for å fremme positiv selvfølelse fra ungdomsårene til voksen alder. Vi anbefaler at fagpersoner som jobber med ungdom med ADHD, fokuserer utover deres problemer og vektlegger en styrkebasert tilnærming i skolen og hverdagen.
Rise and shine: exploring self-esteem narratives of adolescents living with a diagnosis of attention-deficit/hyperactivity disorder
Inger Lise Rasmussen, Kristin B. Ørjasæter, Jorun Schei & Susan Young, International Journal of Adolescence and Youth, Volume 27, 2022 - Issue 1
1. august 2022
Risikoatferd hos ungdom med ADHD
Developmental Neuropsychology, 22. mai 2022
Decision-making and Risky Behavior in Individuals with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A 10-year Longitudinal Study
Eksekutive funksjoner i hverdagsliv hos ungdom med ADHD og ASD
International Journal of Disability, Development and Education, 28. juni 2022
Executive Functioning in Everyday Life in Youth with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder and Autism Spectrum Disorders: A Two-Year Longitudinal Study
24. mai 2022, NevSom
Nasjonalt Forskningsnettverk for ADHD har siden starten i 2007 delt ut midler til forskningsprosjekter om ADHD. NevSom – Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier har ansvar for å drifte nettverket.
08.04.2022
ADHD forsterker mine problemer med mat
ADHD forsterker mine problemer med mat - en pilotstudie om ADHD og overvekt/fedme (pdf)
ADHD Norge, 28.03.2022
ADHD Norge har i samarbeid med Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi i Helse Vest laget et undervisningsopplegg om reguleringsvansker ved ADHD.
Det viktigste med prosjektet er å gjøre kjent hva regulerings funksjoner er, hva reguleringsvansker kan føre til når det gjelder utfordringer i hverdagen, og ikke minst hvilke tiltak som kan være nyttige.
Prosjektet er delt inn i tre deler; et hefte, webinarer og en podkast med intervju av fagfolk og medlemmer i ADHD Norge som beskriver reguleringsvanskene i hverdagen.
All informasjon om undervisningsopplegget - Når dirigenten svikter
Les mer og lytt til podcast om Når dirigenten svikter - Et undervisningsopplegg om reguleringsvansker ved ADHD
ADHD Norge har i samarbeid med Helsedirektoratet, laget to filmer om det nye kapittelet om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser og om revidert nasjonalt retningslinje for ADHD.
15.03. 2022
ADHD Norge har en fin oppsummeringsartikkel om de nye anbefalingene for utredning av ADHD.
Folkehelseinstituttet, 8. mars 2022
ADHD gir størst utslag i karaktersnittet for jenter og barn av høyt utdannede foreldre, viser ny studie fra Folkehelseinstituttet. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom ADHD og karakterer i skolen på tvers av kjønn, foreldrenes utdanning og skolefag.
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn med ADHD gjør det betydelig dårligere på skolen enn sine klassekamerater. Barn med ADHD hadde karakterer som var mye lavere i alle ungdomsskolefag enn snittet for de andre barna, inkludert de praktiske fagene som kroppsøving og kunst og håndverk.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry: The ADHD deficit in school performance across sex and parental education: A prospective sibling-comparison register study of 344,152 Norwegian adolescents
Les mer om ADHD gir større utslag på karakterene til jenter enn gutter
Helsedirektoratet, 08.12. 2021
- ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser (gjelder fra 1. mars 2022)
- ADHD - Nasjonal faglig retningslinje
Nye anbefalinger for utredning av ADHD
Det er nå er utarbeidet et nytt kapittel om utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser. Det inngår i pakkeforløp for psykiske lidelser blant barn og unge.
Nevroutviklingsforstyrrelser er et bredt begrep og omfatter blant annet ADHD, tilstander innen autismespekteret og Tourettes syndrom. Målet med det nye kapittelet om utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser er å oppnå helhetlig utredning av god kvalitet på tvers av regioner.
25. november 2021
Her kan du lese en nylig publisert artikkel om ADHD og nevrometabolske sykdommer
ADHD symptoms in neurometabolic diseases: Underlying mechanisms and clinical implications
Highlights
- ADHD symptoms are common in many neurometabolic diseases (NMDs)
- Many NMDs affect amino acid, neurotransmitter and energy homeostasis in the brain
- Mechanisms involved in NMD-related ADHD symptoms may be relevant to understand ADHD symptoms more generally
- The detection and treatment of ADHD symptoms in NMDs may be challenging and require particular attention
Abstract
Neurometabolic diseases (NMDs) are typically caused by genetic abnormalities affecting enzyme functions, which in turn interfere with normal development and activity of the nervous system. Although the individual disorders are rare, NMDs are collectively relatively common and often lead to lifelong difficulties and high societal costs. Neuropsychiatric manifestations, including ADHD symptoms, are prominent in many NMDs, also when the primary biochemical defect originates in cells and tissues outside the nervous system.
ADHD symptoms have been described in phenylketonuria, tyrosinemias, alkaptonuria, succinic semialdehyde dehydrogenase deficiency, X-linked ichthyosis, maple syrup urine disease, and several mitochondrial disorders, but are probably present in many other NMDs and may pose diagnostic and therapeutic challenges.
Here we review current literature linking NMDs with ADHD symptoms. We cite emerging evidence that many NMDs converge on common neurochemical mechanisms that interfere with monoamine neurotransmitter synthesis, transport, metabolism, or receptor functions, mechanisms that are also considered central in ADHD pathophysiology and treatment. Finally, we discuss the therapeutic implications of these findings and propose a path forward to increase our understanding of these relationships.
9. september 2021
En svensk flergenerasjonstudie som undersøker om nevroutviklingsforstyrrelsen ADHD er knyttet til de nevrodegenerative sykdommene, Alzheimers og demens.
September 9, 2021, Alzheimers Dement. Doi: 10.1002/alz.12462
Attention-deficit/hyperactivity disorder and Alzheimer's disease and any dementia: A multi-generation cohort study in Sweden
Le Zhang, Ebba Du Rietz, Ralf Kuja-Halkola, Maja Dobrosavljevic, Kristina Johnell, Nancy L Pedersen, Henrik Larsson, Zheng Chang. Department of Medical Epidemiology and Biostatistics, Karolinska Institutet and School of Medical Sciences, Örebro University, Örebro, Sweden.
Abstract
Introduction
We examined the extent to which attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD), a neurodevelopmental disorder, is linked with Alzheimer's disease (AD) and any dementia, neurodegenerative diseases, across generations.
Methods
A nationwide cohort born between 1980 and 2001 (index persons) were linked to their biological relatives (parents, grandparents, uncles/aunts) using Swedish national registers. We used Cox models to examine the cross-generation associations.
Results
Among relatives of 2,132,929 index persons, 3042 parents, 171,732 grandparents, and 1369 uncles/aunts had a diagnosis of AD. Parents of individuals with ADHD had an increased risk of AD (hazard ratio 1.55, 95% confidence interval 1.26-1.89). The associations attenuated but remained elevated in grandparents and uncles/aunts. The association for early-onset AD was stronger than late-onset AD. Similar results were observed for any dementia.
Discussion
ADHD is associated with AD and any dementia across generations. The associations attenuated with decreasing genetic relatedness, suggesting shared familial risk between ADHD and AD.
15.09. 2021
Hovedpunkter
- Selv om ADHD regnes som en nevroutviklingsforstyrrelse er det for tiden ikke nødvendig med hjernebaserte metoder for å diagnostisere lidelsen.
- Heterogeniteten til ADHD innebærer at en enkelt biomarkør ikke vil fange all ADHD.
- I denne studien ble variabler fra hendelsesrelaterte potensialer og atferdsvariabler fra en "cued go/no-go"-test kombinert til en indeks som signifikant diskriminerte mellom ADHD og kontroller med stor effektstørrelse.
- Indeksen kan representere et klinisk nyttig supplement til gullstandarden som er avhengig av stor grad av subjektiv vurdering.
Forskningsdokument
Biomarker support for ADHD diagnosis based on Event Related Potentials and scores from an attention test (NTNU Open)
Abstact
ADHD is a heterogeneous neurodevelopmental disorder associated with dysfunctions in several brain systems. Objective markers of brain dysfunction for clinical assessment are lacking. Many studies applying electroencephalography (EEG) and neuropsychological tests find significant differences between ADHD and controls, but the effect sizes (ES) are often too small for diagnostic purposes. This study aimed to compute a diagnostic index for ADHD by combining behavioral test scores from a cued visual go/no-go task and Event Related Potentials (ERPs).
Sixty-one children (age 9–12 years) diagnosed with ADHD and 69 age- and gender-matched typically developing children (TDC) underwent EEG-recording while tested on a go/no-go task. Based on comparisons of ERP group-means and task-performance, variables that differed significantly between the groups with at least moderate ES were converted to a five points percentile scale and multiplied by the ES of the variable. The sum-scores of the variables constituted the diagnostic index.
The index discriminated significantly between patients and TDC with a large ES. This index was applied to an independent sample (20 ADHD, 21 TDC), distinguishing the groups with an even larger ES.
The diagnostic index described has the potential to support assessment. Further research establishing diagnostic indexes for differential diagnoses is needed.
15.09.21
Kognitiv gruppeterapi for ungdom med ADHD: en studie av tilfredshet og gjennomføring. Ann Christin Andersen, som er stipendiat RKBU Midt-Norge har studert tema.
Kognitiv atferdsterapi for ungdom med ADHD i gruppe (video/facebook RKBU Midt-Norge)
https://twitter.com/NTNUiph/status/143778924417
https://twitter.com/NTNUiph/status/1437789244173520906?s=
Forskningsdokument
Cognitive behavioural group therapy for adolescents with ADHD: a study of satisfaction and feasibility (NTNU Open). Ann ChristinAndersen, Anne Mari Sund, Per Hove Thomsen, Stian Lydersen, Susan Young, Torunn Stene Nøvik. Taylor and Francis, Nordic Journal of Psychiatry, August 2. 2021.
Abstract
Background
Adolescents with ADHD are at increased risk of adverse outcomes and a negative life trajectory into adulthood. Evidence regarding treatment specifically tailored for the needs of this age group are still limited. High dropout rates, discontinuation of medication and treatment resistance are common issues in this population, and the patient perspective on new treatment options is therefore important. In this study, we aimed to investigate treatment satisfaction and feasibility of a group CBT program for adolescents with ADHD. We further aimed to identify any baseline characteristics predicting satisfaction.
Materials and methods
This study was part of a larger RCT of group CBT as add-on treatment for adolescents aged 14–18 years (Mean age 15.9 years, SD 1.3) with ADHD in Norway. Satisfaction and feasibility in the treatment group (n = 48) were measured by completion of an evaluation questionnaire, attendance of group sessions and a group-leaders checklist. Predictors of satisfaction were analysed using linear regression.
Results
Overall satisfaction was very high with a significant age effect, the eldest participants being most satisfied. Attendance rate was high with few dropouts and medical adherence during the treatment period was good. Group-leaders generally self-evaluated adherence to treatment manual positively but addressing resistance towards homework as challenging.
Conclusions
The participants were very satisfied with the group CBT treatment. Treatment options that are accepted and well-liked by the targeted population have the potential of reducing resistance towards treatment, improving future health and adherence to medication. The program is considered suitable for a clinical setting and may represent a feasible treatment supplement for adolescent ADHD.
ADHD
ADHD-plakaten et materiell som har til formål å understøtte formidling av en ADHD-diagnose etter utredning. Hovedområdene som er berørt ved ADHD er beskrevet og illustrert. Materielet er ment for enheter med ansvar for utredning og behandling av barn og unge med ADHD i Helse Sør-Øst.
ADHD-plakaten – Info om ADHD plakaten
Autisme
Autismeplakaten - Autism Banner
Veileder: Hva er autismespekterforstyrrelse? (pdf)
Plakat: Hva er autismespekterforstyrrelse? (pdf) | tredelt plakat (pdf)
Samtalekort: Veiledning til samtaleverktøyet - Hva er autismespekterforstyrrelse? (pdf)
ADHD-prosjektet har nylig publisert en artikkel. Resultatene viser at ungdommene med ADHD var fornøyd med å få KAT i gruppe. De eldste var aller mest fornøyd. Terapien lot seg gjennomføre med bra frammøte. Det pekes også på noen utfordringer med denne typen behandling
Forskningsdokument
Nordic Journal of Psychiatry, 19. August 2021
Cognitive behavioural group therapy for adolescents with ADHD: a study of satisfaction and feasibility
Ann Christin Andersen, Anne Mari Sund, Per Hove Thomsen, Stian Lydersen, Susan Young, Torunn Stene Nøvik. Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare (RKBU), Department of Mental Health, NTNU.
Doi: 10.1080/08039488.2021.1965212
Abstract
Background
Adolescents with ADHD are at increased risk of adverse outcomes and a negative life trajectory into adulthood. Evidence regarding treatment specifically tailored for the needs of this age group are still limited. High dropout rates, discontinuation of medication and treatment resistance are common issues in this population, and the patient perspective on new treatment options is therefore important. In this study, we aimed to investigate treatment satisfaction and feasibility of a group CBT program for adolescents with ADHD. We further aimed to identify any baseline characteristics predicting satisfaction.
Materials and methods
This study was part of a larger RCT of group CBT as add-on treatment for adolescents aged 14–18 years (Mean age 15.9 years, SD 1.3) with ADHD in Norway. Satisfaction and feasibility in the treatment group (n = 48) were measured by completion of an evaluation questionnaire, attendance of group sessions and a group-leaders checklist. Predictors of satisfaction were analysed using linear regression.
Results
Overall satisfaction was very high with a significant age effect, the eldest participants being most satisfied. Attendance rate was high with few dropouts and medical adherence during the treatment period was good. Group-leaders generally self-evaluated adherence to treatment manual positively but addressing resistance towards homework as challenging.
Conclusions
The participants were very satisfied with the group CBT treatment. Treatment options that are accepted and well-liked by the targeted population have the potential of reducing resistance towards treatment, improving future health and adherence to medication. The program is considered suitable for a clinical setting and may represent a feasible treatment supplement for adolescent ADHD.
12. juli 2021, Dagens Medisin
Fant sammenheng mellom ADHD-diagnosen og en rekke andre sykdommer
Voksne med ADHD har høyere risiko for å få blant annet KOLS, alkoholrelatert leversykdom og fedme. Men det har også deres søsken, ifølge en stor svensk registerstudie.
Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har publisert en registerbasert studie i The Lancet Psychiatry, som setter ADHD hos voksne i sammenheng med flere somatiske sykdommer, deriblant muskel- og skjelettlidelser, metabolske sykdommer, sykdommer i nervesystemet og i luftveiene.
Les mer om Fant sammenheng mellom ADHD-diagnosen og en rekke andre sykdommer
13. juli 2021, forskning.no
Voksne med ADHD har økt risiko for fedme, epilepsi og en rekke andre sykdommer
Nye funn i ADHD-forskningen kan få stor betydning for behandlingen av tilstanden, mener forsker.
Forskningsdokument
The Lancet Psyciatry, September 2021
Abstract
Background
Emerging evidence suggests increased risk of several physical health conditions in people with ADHD. Only a few physical conditions have been thoroughly studied in relation to ADHD, and there is little knowledge on associations in older adults in particular. We aimed to investigate the phenotypic and aetiological associations between ADHD and a wide range of physical health conditions across adulthood.
Methods
We did a register study in Sweden and identified full-sibling and maternal half-sibling pairs born between Jan 1, 1932, and Dec 31, 1995, through the Population and Multi-Generation Registers. We excluded individuals who died or emigrated before Jan 1, 2005, and included full-siblings who were not twins and did not have half-siblings. ICD diagnoses were obtained from the National Patient Register. We extracted ICD diagnoses for physical conditions, when participants were aged 18 years or older, from inpatient (recorded 1973–2013) and outpatient (recorded 2001–13) services. Diagnoses were regarded as lifetime presence or absence. Logistic regression models were used to estimate the associations between ADHD (exposure) and 35 physical conditions (outcomes) in individuals and across sibling pairs. Quantitative genetic modelling was used to estimate the extent to which genetic and environmental factors accounted for the associations with ADHD.
Findings
4 789 799 individuals were identified (2 449 146 [51%] men and 2 340 653 [49%] women), who formed 4 288 451 unique sibling pairs (3 819 207 full-sibling pairs and 469 244 maternal half-sibling pairs) and 1 841 303 family clusters (siblings, parents, cousins, spouses). The mean age at end of follow-up was 47 years (range 18–81; mean birth year 1966); ethnicity data were not available. Adults with ADHD had increased risk for most physical conditions (34 [97%] of 35) compared with adults without ADHD; the strongest associations were with nervous system disorders (eg, sleep disorders, epilepsy, dementia; odds ratios [ORs] 1·50–4·62) and respiratory diseases (eg, asthma, chronic obstructive pulmonary disease; ORs 2·42–3·24). Sex-stratified analyses showed similar patterns of results in men and women. Stronger cross-disorder associations were found between full-siblings than between half-siblings for nervous system, respiratory, musculoskeletal, and metabolic diseases (p<0·007). Quantitative genetic modelling showed that these associations were largely explained by shared genetic factors (60–69% of correlations), except for associations with nervous system disorders, which were mainly explained by non-shared environmental factors.
Interpretation
This mapping of aetiological sources of cross-disorder overlap can guide future research aiming to identify specific mechanisms contributing to risk of physical conditions in people with ADHD, which could ultimately inform preventive and lifestyle intervention efforts. Our findings highlight the importance of assessing the presence of physical conditions in patients with ADHD.
15. juli 2021, forskning.no,
Noen barn med ADHD har mange symptomer, men fungerer fint
Noen barn med ADHD har mange symptomer, men fungerer fint. Jo flere symptomer barn har, jo mer påvirker det hverdagen deres. Men det er ingen klar grense.
Studien viser at det ikke er en klar grense der forskerne kan si: Har barnet så og så mange symptomer, er det velfungerende, og har barnet flere symptomer, fungerer det ikke så godt.
Forskningsdokument
How much impairment is required for ADHD? No evidence of a discrete threshold
Trine Wigh Arildskov, Edmund J. S. Sonuga-Barke, Per Hove Thomsen, Anne Virring, Søren D. Østergaard
J Child Psychol Psychiatry. 2021 May 27. Doi: 10.1111/jcpp.13440
Abstract
Background
A diagnosis of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) requires the presence of impairment alongside symptoms above a specific frequency and severity threshold. However, the question of whether that symptom threshold represents anything more than an arbitrary cutoff on a continuum of impairment requires further empirical study. Therefore, we present the first study investigating if the relationship between ADHD symptom severity and functional impairment is nonlinear in a way that suggests a discrete, nonarbitrary symptom level threshold associated with a marked step increase in impairment.
Methods
Parent reports on the ADHD-Rating Scale (ADHD-RS-IV), the Weiss Functional Impairment Rating Scale (WFIRS-P), and the Strengths and Difficulties Questionnaire were collected in a general population sample of 1st, 2nd, and 3rd graders (N = 1,914-2,044).
Results
Piecewise linear regression analyses and nonlinear regression modeling both demonstrated that the relationship between symptom severity (ADHD-RS-IV total score) and impairment (WFIRS-P mean score) was characterized by a gradual linear increase in impairment with higher symptom severity and no apparent step increase or changing rate of increase in impairment at a certain high ADHD-RS-IV total score level. Controlling for socioeconomic status, sex, and co-occurring conduct and emotional symptoms did not alter these results, though comorbid symptoms had a significant effect on impairment.
Conclusions
There was no clear evidence for a discrete, nonarbitrary symptom severity threshold with regard to impairment. The results highlight the continued need to consider both symptoms and impairment in the diagnosis of ADHD.
2021 Association for Child and Adolescent Mental Health
11. mars 2021, Helsebiblioteket.no
Utredning av voksne med ADHD
Helsedirektoratet har gitt tilskudd til å lage filmer for å støtte og bedre implementeringen av nasjonal faglig retningslinje for ADHD.
Filmene er rettet mot ansatte i spesialisthelsetjenesten, fastleger og annet helsepersonell som møter voksne med ADHD. Formålet er at kvaliteten i utredning skal bli bedre, og at vanlige dilemmaer som klinikere møter under utredning, blir løftet fram og diskutert.
Gjennom fem filmer, og med utgangspunkt i retningslinjene, diskuteres fem sentrale temaer knyttet til utredning og diagnostikk av ADHD.
Tema i filmene bygger på hverandre og det anbefales å se dem samlet for en mer helhetlig oversikt over utredningsprosessen:
Introduksjon, denne filmen gir en mer utfyllende beskrivelse av bakgrunnen for prosjektet.
Filmer
- Symptomer
- Funksjonsnivå i hverdagen
- Ulike mennesker (stereotypi og heterogenitet)
- Differensialdiagnostikk og tilleggslidelser
- Diagnostiske verktøy
Les mer om Utredning av voksne med ADHD og se filmene i Helsebiblioteket
2020 August, BMC Psychiatry
Females with ADHD: An expert consensus statement taking a lifespan approach providing guidance for the identification and treatment of attention-deficit/hyperactivity disorder
Doi: 10.1186/s12888-020-02707-9
Abstract
Background
There is evidence to suggest that the broad discrepancy in the ratio of males to females with diagnosed ADHD is due, at least in part, to lack of recognition and/or referral bias in females. Studies suggest that females with ADHD present with differences in their profile of symptoms, comorbidity and associated functioning compared with males. This consensus aims to provide a better understanding of females with ADHD in order to improve recognition and referral. Comprehensive assessment and appropriate treatment is hoped to enhance longer-term clinical outcomes and patient wellbeing for females with ADHD.
Methods
The United Kingdom ADHD Partnership hosted a meeting of experts to discuss symptom presentation, triggers for referral, assessment, treatment and multi-agency liaison for females with ADHD across the lifespan.
Results
A consensus was reached offering practical guidance to support medical and mental health practitioners working with females with ADHD. The potential challenges of working with this patient group were identified, as well as specific barriers that may hinder recognition. These included symptomatic differences, gender biases, comorbidities and the compensatory strategies that may mask or overshadow underlying symptoms of ADHD. Furthermore, we determined the broader needs of these patients and considered how multi-agency liaison may provide the support to meet them.
Conclusions
This practical approach based upon expert consensus will inform effective identification, treatment and support of girls and women with ADHD. It is important to move away from the prevalent perspective that ADHD is a behavioural disorder and attend to the more subtle and/or internalised presentation that is common in females. It is essential to adopt a lifespan model of care to support the complex transitions experienced by females that occur in parallel to change in clinical presentation and social circumstances. Treatment with pharmacological and psychological interventions is expected to have a positive impact leading to increased productivity, decreased resource utilization and most importantly, improved long-term outcomes for girls and women.
7. april 2021, Folkehelseinstituttet (FHI)
Tungmetaller og mineraler i svangerskapet og sammenheng med ADHD og autisme hos barn
Nivåer av tungmetallene kadmium, bly, og arsen og av mineralet mangan målt i mors blod i svangerskapet var forbundet med økt risiko for ADHD og/eller autisme hos barnet. Det viser resultatene i en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
Det er ikke dokumentert at metaller og mineraler er direkte årsak til ADHD eller autisme, eller om den observerte sammenhengen kan ha andre forklaringer, men funnene i denne studien viser betydningen av mer kunnskap om hvordan miljøgifter kan påvirke fosterutvikling.
22. juli 2020
ADHD kan være med å begrense evnen til å innrette seg etter smittevernreglene. En studie ble gjennomført for å se om medisinbruk kunne minske ADHD som risikofaktor ved Covid-19. Les mer i artikkelen; ADHD as a Risk Factor for Infection With Covid-19
Forskningsdokument
July 22, 2020. Journal of Attention Disorders. Doi: 10.1177/1087054720943271
ADHD as a Risk Factor for Infection With Covid-19
Eugene Merzon, Iris Manor, Ann Rotem, Tzipporah Schneider, Shlomo Vinker, Avivit Golan Cohen, Ari Lauden, Abraham Weizman, Ilan Green.
Abstract
Background
ADHD limits the ability to comply with Covid-19 prevention recommendations. We hypothesized that ADHD constitutes a risk factor for Covid-19 infection and that pharmacotherapy may lower that risk.
Methods
Study population included all subjects (N = 14,022) registered with Leumit Health Services between February 1st and April 30, 2020, who underwent at least one Covid-19 test. Data were collected from the electronic health records. Purchasing consecutively at least three ADHD-medication-prescriptions during past year was considered drug-treatment.
Results
A total of 1,416 (10.1%) subjects (aged 2 months-103 years) were Covid-19-positive.They were significantly younger, and had higher rates of ADHD (adjOR 1.58 (95% CI 1.27-1.96, p < .001) than Covid-19-negative subjects. The risk for Covid-19-Positive was higher in untreated-ADHD subjects compared to non-ADHD subjects [crudeOR 1.61 (95% CI 1.36-1.89, p < .001)], while no higher risk was detected in treated ones [crudeOR 1.07 (95% CI 0.78-1.48, p = .65)].
Conclusion
Untreated ADHD seems to constitute a risk factor for Covid-19 infection while drug-treatment ameliorates this effect.
11. mai 2020, Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet ba Folkehelseinstituttet utarbeide en forenklet kunnskapsoppsummering om teambasert og intensivert ADHD-utredning.
De inkluderte tre studier som alle undersøkte erfaringer med utredningsmodeller som ligner på Namsos-modellen, det vil si med intensiverte utredninger utført av team med medlemmer fra ulike yrkesgrupper.
En forenklet kunnskapsoppsummering av de tre studiene
Teambasert og intensivert utredning av ADHD hos barn og unge – en forenklet kunnskapsoppsummering
Psykoterapi for voksne med ADHD (bok)
Psykoterapi for voksne med ADHD inneholder materiell for gjennomføring av ferdighetstrening i grupper. Psykoterapi for voksne basert på dialektisk atferdsterapi med mindfulnessøvelser. Psykoterapi for voksne med ADHD er utviklet for å støtte pasienter som ønsker mer informasjon om egen diagnose, og hjelp til å leve med sine utfordringer.
Pakken inneholder materiell for gjennomføring av ferdighetstrening i grupper. Teoriboken for terapeuten er basert på dialektisk atferdsterapi og er blitt prøvd ut i norske klinikker. I materiellet presenteres en strukturert gruppebehandling for voksne med ADHD gjennom 14 sesjoner. Et nytt tema gjennomgås i hver sesjon og deltakerne blir gitt hjemmeoppgaver mellom sesjonene.
Bestille
Komplett pakke inneholder: Teoribok for terapeuten, arbeidsbok for gruppedeltagere og USB.
Psykoterapi for voksne med ADHD (Hogrefe nettbutikk)
Folkehelseinstituttet (FHI), 20.11. 2018
Folkehelseinstituttet har gjennomgått journalane til 549 barn som har ADHD-diagnose. Konklusjonen er at mange av diagnosane ikkje er godt nok dokumenterte.
Dette er blant funna i den vitskaplege artikkelen «Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge», som er publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Artikkelen handlar om bruken av ADHD-diagnosen i spesialisthelsetenesta, og korleis han varierer mellom fylka.
November 2018
Forskere ved Universitetet i Bergen har deltatt i verdens største genetiske studie av ADHD. Resultatene deres viser at ADHD er biologisk forankret.
Forskere med ADHD-gjennombrudd: - Har sammenheng med gener (VG 29.11. 2018) - krever innlogging
Artikkel
Discovery of the first genome-wide significant risk loci for attention deficit/hyperactivity disorder (Nature Genetics, 2019)
Autisme
15.11. 2024, Tidsskrift for Den norske legeforening
Selektive spisemønstre hos barn og unge med autismespekterforstyrrelser
– en systematisk litteraturoversikt
Artikkelen undersøker selektive spisemønstre hos barn og unge med autismespekterforstyrrelser (ASF) og evnenivå i normalområdet.
Hovedfunnene viser en høy forekomst (21–76 %) av selektive spisemønstre i denne gruppen. Sensorisk følsomhet for matens konsistens og smak er sentrale karakteristika, og disse barna har ofte høyere grad av autismesymptomer.
De somatiske konsekvensene inkluderer obstipasjon og overvekt/fedme. Kartlegging av selektive spisemønstre anbefales ved utredning av personer med ASF, uavhengig av evnenivå.
12.08. 2024, ny metastudie juni 2024
Det finnes ingen robuste holdepunkter for å hevde at økt intervensjonsintensitet gir økte intervensjonsgevinster for barn med autisme.
I en ny publisert metaanalyse fant de ikke robuste holdepunkter for å hevde at økt intervensjonsintensitet (20-40 t/uke) gir økte intervensjonsgevinster for barn med autisme. Studien inkluderte 144 studier med til sammen 9038 barn. Til tross for funnene vil forfatterne poengtere at behandling er viktig og nyttig for disse barna.
Intervju
Her kan du høre et intervju om resultatene i studien; Intervention Amount and Outcomes for Young Autistic Children
Ikke et overraskende funn, hevder professor Geraldine Dawson i intervjuet i JAMA pediatrics.
Publikasjon
Determining Associations Between Intervention Amount and Outcomes for Young Autistic Children: A Meta-Analysis (JAMA Pediatrics)
Micheal Sandbank et al. (2024)
21.05. 2024, Artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Grupper tilbyr mye vi vet er godt for den psykiske helsen, skriver forfatterne Emil V. Mogård, Charlotte Egeland og Ida Skjeseth.
19.12. 2023
Resultatene viser at det, hos de som var henvist til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønsinkongruens i 2020 var det en overrepresentasjon av ASD diagnoser og autistiske trell. Det var også en overrepresetnasjon av psykiatriske diagnoser i gruppa i dette utvalget. Hva dette har å si for behanlding og videre forskning drøftes.
Artikkel
Autistic Characteristics in a Nationally Representative Clinical Sample of Adolescents Seeking Medical Gender-Affirming Treatment in Norway (Springer). Linda W. David, Nina Stenberg, Trond H. Diseth, Sissel Berge Helverschou, Cecilie Bjertness Nyquist, Roald A. Øien & Anne Waehre. Journal of Autism and Developmental Disorders. Published December 6. 2023. DOI: 10.1007/s10803-023-06181-6
3. august 2023
Barn som fikk et spesialtilpasset program for tilpassing, mestret besøket hos tannlegen.
Nå tror forskerne at erfaringen og verktøyene fra forskningsprosjektet også kan hjelpe flere barn som har utfordringer hos tannlegen. Det er tannleger og forskere ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland som har utviklet og testet en persontilpasset tilvenningsprotokoll. Målet er å gjennomføre tannundersøkelse hos barn med autisme.
Artikkel
L. Myhren, A. Pawlowski, A. Schwob & V. H. Bull
6. februar 2023, Forskningsstudie NevSom, Oslo universitetssykehus
Psykiske tilleggsvansker er vanlig hos personer med autisme og dette påvirker livskvaliteten til personene selv og familiemedlemmene rundt dem.
Autisme og psykisk helse er et forskningsprosjekt som undersøker hvordan tilleggsvansker som angst, depresjon og utfordrende atferd kan kartlegges best mulig. Forskningsprosjektet blir utført på alle fire de helseforetakene i Helse Nord-Norge, og ledes fra Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) i samarbeid med NevSom og andre.
24. mai 2022
Ny håndbok om autisme og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser
– kartlegging, diagnose og behandling
I juli kommer en ny håndbok om autisme og gjennomgripende utviklings-forstyrrelser. Boken inngår i en bokserie om autisme og barnepsykopatologi.
Kapittelet om kartlegging av psykiske tilleggslidelser er skrevet av tre norske fagpersoner: Marianne Berg Halvorsen fra Universitetssykehuset i Nord-Norge i samarbeid med Arvid Nikolai Kildahl og Sissel Berge Helverschou fra Oslo Universitetssykehus.
I denne nye boken forteller dyktige fagfolk om hvordan ulike psykiske lidelser arter seg hos mennesker med autisme, og hva man må vite for å kunne gi god behandling. Redaktør for boken er NevSoms Sissel Berge Helverschou. Boken retter seg mot helsepersonell og andre interesserte, og gir bred kunnskap innen et område der det tidligere er skrevet lite på norsk. Les mer om boken hos Gyldendal, der du også kan bestille den både som pocket eller e-bok.
22. mars 2022, Tidsskrift for Den norske legeforening
Forekomsten av autismespekterforstyrrelser var høyere blant barn av mødre med migrasjonsbakgrunn sammenlignet med barn av norskfødte mødre. Barn av mødre med migrasjonsbakgrunn var yngre ved diagnosetidspunktet og hadde et mer alvorlig symptombilde enn barn av norskfødte mødre.
Artikkel
Autismespekterforstyrrelser hos barn i førskolealder i Sør-Trøndelag 2016–19
Forfattere
- Kristin Brobakken Eig, medisinstudent NTNU
- Maria Brandkvist, Habiliteringstjenesten for barn og unge, St. Olavs hospital
- Stian Lydersen, Professor, RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse
- Anne Lise Høyland, Førsteamanuensis, RKBU Midt-Norge, Institutt for psykisk helse
24.03. 2022
Personer med autisme har høyere risiko enn andre for å få psykiske helseproblemer. I en studie med pasienter i voksenpsykiatrien i Helsingbord, finner psykologspesialist Johan Nyrenius at mellom 8-19 % kan ha autismespekterforstyrrelser.
Deltagerne i studien var unge voksne, uten utviklingshemming, som var pasienter i voksenpsykiatrien. Få hadde kjent autismediagnose.
Artikkel
Les hele studien; Prevalence of Autism Spectrum Disorders in Adult Outpatient Psychiatry (NTNU Universitetsbiblioteket)
10.02.2022
Autismespektervansker hos førskolebarn i en multietnisk befolkning i Sverige
Artikkel fra Gillberg miljøet viser en høy prevalens av ASD i familier med innvandrerbakgrunn, og utfordringer det kan gi for helse og omsorgstjenestene. Årsakene til den økte forekomsten av ASD, kan være ulike og sammensatt.
Det er behov for mer kunnskap om hvordan kultur og kulturelle verdier påvirker hvordan barn utvikling vurderes. Det er også behov for å se på hvordan helsetjenestene kan møte de ulike og individuelle behovene til barn og familier i denne gruppa.
Gillberg Neuropsychiatry Centre, Göteborgs universitet, Sverige
Artikkel
A High Prevalence of Autism Spectrum Disorder in Preschool Children in an Immigrant, Multiethnic Population in Sweden: Challenges for Health Care. Petra Linnsand, Christopher Gillberg, Bibbi Hagberg & Gudrun Nygren.
Journal of Autism and Developmental Disorders, volume 51.
Doi: 10.1007/s10803-020-04563-8
03.02. 2022, Hogrefe
KONTAKT - manual og ferdighetsbok
Sosial ferdighetstrening i gruppe, med fokus på kommunikasjon og sosial interaksjon ved autismespekterforstyrrelse (ASF) etter Frankfurtmodellen.
KONTAKT
KONTAKT er en metode for sosial ferdighetstrening i grupper for barn og ungdom (8–19 år) med autismespekterforstyrrelse (ASF). Gruppetreningen varer i 1-2 perioder med til sammen 12 økter (kort trening) eller 24 økter (lang trening). Målet med treningen er å utvikle evne til kommunikasjon, sosialt samspill, empati og tilpasning i gruppesituasjoner.
Gjennom ulike aktiviteter trenes deltagerne på å ta samtaleinitiativ og forstå verbale og ikke-verbale signaler, sosiale roller, normer og forventninger. KONTAKT trener også deltakerne i problemløsning og konflikthåndtering og bidrar til bedre selvtillit, livskvalitet og sosial kompetanse. KONTAKT kan brukes f.eks. innen habilitering, barne- og ungdomspsykiatri og andre kliniske sammenhenger.
KONTAKT består av en manual og tre arbeidsbøker. Manualen gir bakgrunnsinformasjon om autismespekterforstyrrelse (ASF) og sosial ferdighetstrening i gruppe, samt grunnleggende prinsipper og struktur for KONTAKT. Det finnes én arbeidsbok for trenere, én for barn og ungdom som deltar i ferdighetstreningen og ytterligere én som retter seg mot deltagernes foreldre.
03.02. 2022
Journal of Autism and Developmental Disorders (2022)
Prevalence of Autism Spectrum Disorders in Adult Outpatient Psychiatry
Abstract
Relatively little has been published about the prevalence of autism in adults with psychiatric disorders. In this study, all new patients referred to an adult psychiatric outpatient clinic in Sweden between November 2019 and October 2020 (n = 562) were screened for autism spectrum disorders using the Ritvo Autism and Asperger Diagnostic Scale Screen (RAADS-14). Out of the 304 (58%) responders, 197 who scored above the cut off (14) were invited to participate in an in-depth assessment. Twenty-six of the 48 that participated in the assessment met criteria for ASD and an additional eight had subthreshold ASD symptoms. We estimated the prevalence of ASD in this population to at least 18.9%, with another 5–10% having subthreshold symptoms.
02.02.2022, dinhjernehelse.no
Søvnproblemer som følge av autisme
Søvn og spisevansker er vanlig ved autisme. Mennesker med autisme kan være såkalt særspiste og de strever med å få tilstrekkelig søvn. Forsker og lege Maj-Britt Posserud forklarer hvorfor søvnen ofte forstyrres ved autisme.
Les mer om Søvnproblemer som følge av autisme
Please, put sleep on the agenda! (Part 3), Gillberg Neuropsychiatry Centre, University of Gothenburg
01.02.2022, dinhjernehelse.no
Hva kjennetegner autisme?
Mye handler om sosiale evner og tilpasning i samfunnet vårt, men mennesker med autisme strever med sosiale normer og kan dermed oppleves som annerledes. Nettopp annerledesheten gir mennesker med autisme styrke og selvstendighet, mener Maj-Britt Rocio Posserud, lege og professor, Universitetet i Bergen (UiB).
31. januar 2022
Maj-Britt Posserud oppdaget at kjønnsgapet i hvem som diagnostiseres med autisme ser ut til å minke etter hvert som barna blir eldre. Hos ungdom mellom 11-17 år er det omtrent tre gutter per jente som får autisme, og hos voksne bare 2,5.
Hvorfor er det slik? Kan det være andre forhold enn de rent biologiske forskjellene mellom menn og kvinner som kan gjøre at det er flere gutter enn jenter som får diagnosen når de er små?
– Kanskje oppdager vi autisme lettere hos gutter, sier Maj-Britt Posserud, professor ved Universitetet i Bergen.
Les mer om Nå får flere jenter diagnosen autisme enn før (forskning.no, 28.01. 2022)
Artikkel
Male to female ratios in autism spectrum disorders by age, intellectual disability and attention-deficit/hyperactivity disorder. Acta Psychiatrica Scandinavica, 2021. Doi.org/10.1111/acps.13368
12.01. 2022, Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse, Oslo universitetssykehus HF
Pris for fremragende artikkel
Overlege Ann Magritt Inderberg er tildelt prisen Outstanding Paper fra Literati Awards. Inderberg får prisen for en artikkel publisert i Journal of Intellectual Disabilities and Offending Behaviour i 2020.
Les mer om Pris for fremragende artikkel
Artikkelen
Sosial ferdighetstrening i gruppe for personer med autismespekterforstyrrelse (ASF)
Sosial ferdighetstrening i gruppe, med fokus på kommunikasjon og sosial interaksjon ved autismespekterforstyrrelse (ASF) etter Frankfurtmodellen.
KONTAKT-manualen er i tre deler
Første del inneholder en teoretisk oversikt over diagnosen ASF og tilgjengelige innsatser og støttetiltak for personer med ASF. Videre beskrives sosial ferdighetstrening generelt og studier om og erfaringer spesifikt knyttet til KONTAKT.
I den andre delen av manualen får man en inngående beskrivelse av KONTAKT; trening, mål, struktur, forberedelse og gjennomføring. I den tredje delen beskrives vanlige utfordringer i gruppetreningen, strategier og tilnærming.
Les mer om Kontakt - Sosial ferdighetstrening i gruppe for personer med autismespekterforstyrrelse (Hogrefe)
Spennende artikkel fra Gillberg miljøet
Frontiers in Psychiatry, 16.11. 2021
HYPOTHESIS AND THEORY article, Frontiers in Psychiatry, 16 November 2021
A Unifying Theory for Autism: The Pathogenetic Triad as a Theoretical Framework
Abstract
This paper presents a unifying theory for autism by applying the framework of a pathogenetic triad to the scientific literature. It proposes a deconstruction of autism into three contributing features (an autistic personality dimension, cognitive compensation, and neuropathological risk factors), and delineates how they interact to cause a maladaptive behavioral phenotype that may require a clinical diagnosis. The autistic personality represents a common core condition, which induces a set of behavioral issues when pronounced. These issues are compensated for by cognitive mechanisms, allowing the individual to remain adaptive and functional. Risk factors, both exogenous and endogenous ones, show pathophysiological convergence through their negative effects on neurodevelopment. This secondarily affects cognitive compensation, which disinhibits a maladaptive behavioral phenotype. The triad is operationalized and methods for quantification are presented. With respect to the breadth of findings in the literature that it can incorporate, it is the most comprehensive model yet for autism. Its main implications are that (1) it presents the broader autism phenotype as a non-pathological core personality domain, which is shared across the population and uncoupled from associated features such as low cognitive ability and immune dysfunction, (2) it proposes that common genetic variants underly the personality domain, and that rare variants act as risk factors through negative effects on neurodevelopment, (3) it outlines a common pathophysiological mechanism, through inhibition of neurodevelopment and cognitive dysfunction, by which a wide range of endogenous and exogenous risk factors lead to autism, and (4) it suggests that contributing risk factors, and findings of immune and autonomic dysfunction are clinically ascertained rather than part of the core autism construct.
Oslo universitetssykehus, 31.10. 2021
Arbeidsbok for personer med Asperger syndrom
Diakonhjemmet Sykehus har i samarbeid med Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi utarbeidet en Arbeidsbok for personer med Asperger syndrom som et del av Mestringskurs for personer med Asperger syndrom, men kan også leses uavhengig av kurset.
Denne arbeidsboken er for personer som har Asperger syndrom eller høytfungerende autisme. Den ble utviklet som en del av Mestringskurs for personer med Asperger syndrom.
Mange med Asperger syndrom og høytfungerende autisme har erfaringer med stressbelastninger og kanskje ensomhet, og ofte også med psykiske plager som kan gjøre hverdagen krevende. Heldigvis er det mye man kan gjøre for å forebygge dette. I arbeidsboken kan man lese om ulike tiltak som kan være til hjelp.
Arbeidsbok for personer med Asperger syndrom 2021.pdf
Les mer om Arbeidsbok for personer med Asperger syndrom (Oslo universitetssykehus)
1. oktober 2021, Tidsskrift for Norsk psykologforening
Autismespekterforstyrrelser (ASF) karakteriseres av vedvarende vansker med sosial kommunikasjon og interaksjon, samt begrensede, repetitive atferdsmønster og interesser (American Psychiatric Association [APA], 2013). Den siste utgaven av den amerikanske diagnosemanualen skiller ikke mellom de ulike underkategoriene for autisme, slik det europeiske diagnosesystemet (ICD-10; World Health Organization [WHO], 1990) gjør. ICD-10 brukes ennå i Norge, men i versjon 11 vil ASF bli innført som kategori, og vi bruker derfor ASF i denne studien.
Originalartikkel
Utredning av autismespekterforstyrrelser i BUP | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no). Hans Jørgen Berntsen, Beate Ørbeck, Kristin Romvig Øvergaard.
5. september 2021, Dagens Medisin
Personer med autisme har også en psykisk helse
Personer med autisme har større vansker med å mestre psykiske lidelser – og dårligere tilgang til hjelp i psykisk helsevern gjennom hele livet enn den generelle befolkningen. Men helsetjenesten mangler god kunnskap om hvordan vi skal fange opp psykisk uhelse hos barn og unge med autisme.
Oslo universitetssykehus, 23.08.2021
Patologisk kravunnvikelse (PDA) hos barn og ungdom
Patologisk kravunnvikelse eller pathological demand avoidance (PDA), er et begrep som kommer fra Storbritannia. Det oppstod rundt årtusenskiftet og blir benyttet for å beskrive personer, ofte barn og unge, som har store utfordringer med å forholde seg til andres krav og instruksjoner.
Sammen med kolleger fra ulike steder har to fagpersoner ved NevSom gjennomført en systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen vedrørende PDA.
Arvid Nikolai Kildahl, NevSom
forskning.no, 10. juli 2021
Kan antidepressiva gi barnet i magen autisme?
Det er ikke første gang forskere undersøker effekten av antidepressiva på barn i mors mage. Selv om flere studier tyder på at det går bra, finnes det motstridende resultater. Derfor er en ny studie av amerikanske mødre og barn betryggende for alle kvinner som har brukt − eller bruker – slike medisiner under graviditeten. Forskerne konkluderer nemlig med at antidepressiva under graviditeten ikke henger sammen med autisme hos barnet.
16. juli 2021, forskning.no
Greta Thunbergs diagnose gjør henne til både et forbilde og en hakkekylling
Hun har fått merke at det eksisterer mange myter om autisme.
Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning
Online Attitudes and Information-Seeking Behavior on Autism, Asperger Syndrome, and Greta Thunberg
Ingjerd Skafle, Elia Gabarron, Anders Dechsling, Anders Nordahl-Hansen.
International Journal of Environmental Research and Public Health, May 2021. Doi: 10.3390/ijerph18094981
Abstract
The purpose of this study was to examine Internet trends data and sentiment in tweets mentioning autism, Asperger syndrome, and Greta Thunberg during 2019.
We used mixed methods in analyzing sentiment and attitudes in viral tweets and collected 1074 viral tweets on autism that were published in 2019 (tweets that got more than 100 likes). The sample from Twitter was compared with search patterns on Google. In 2019, Asperger syndrome was closely connected to Greta Thunberg, as of the tweets specifically mentioning Asperger (from the total sample of viral tweets mentioning autism), 83% also mentioned Thunberg. In the sample of tweets about Thunberg, the positive sentiment expressed that Greta Thunberg was a role model, whereas the tweets that expressed the most negativity used her diagnosis against her and could be considered as cyberbullying. The Google Trends data also showed that Thunberg was closely connected to search patterns on Asperger syndrome in 2019.
The study showed that being open about health information while being an active participant in controversial debates might be used against you but also help break stigmas and stereotypes.
20. april 2021, Oslo universitetssykehus, Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom)
Psykometriske egenskaper ved Psychopathology in Autism Checklist (PAC)
Oppsummering av studie som undersøkte hvor godt PAC fungerer i den aktuelle gruppen, hvor godt de rette personene fanges opp og hvor godt diagnosen predikeres.
Det er spesielt utforende å diagnostisere psykiske lidelser hos personer med autisme og utviklingshemming. Dette på grunn av symptomoverlapp mellom autisme og psykisk lidelse, manglende diagnostiske kriterier og ulik diagnostiseringspraksis og få tilgjengelige instrumenter for hjelp til identifisering. Personene har i tillegg vansker med å rapportere om vanskene sine.
PAC er et av få instrumenter som er utviklet spesielt for å identifisere personer med autisme og utviklingshemming som kan mistenkes å ha en psykisk tilleggslidelse, og som bør henvises til en mer grundig utredning.
Forskningsdokument
Psychopathology in Autism Checklist (PAC)
22. mars 2021, Oslo universitetssykehus, NevSom
Språk hos små barn med autisme: Forskjellig hjemme og i barnehagen?
Med utgangspunkt i data fra ASF:2-14 studien har Anett Kaale fra NevSom og to samarbeidspartnere undersøkt om det er forskjell i hvor mange og hvilke ord små barn med autismespekterforstyrrelse (ASF) sier hjemme og i barnehagen.
Vi antok at det ville være noen ord som barna sa bare hjemme eller bare i barnehagen, men ble overrasket da vi analyserte resultatene og så hvor stor andel ord de sa bare ett sted.
Forskningsdokument
The role of context in language development for children with autism spectrum disorder. Frontiers in Psychology. 2020. Sánchez Pérez P, Nordahl-Hansen A, Kaale A.
Desember 2020, Oslo universitetssykehus
Angstlidelse hos en ungdom med autisme, alvorlig utviklingshemming og selvskadende atferd
Kunnskapen om utredning av angstlidelser hos personer med autisme, alvorlig utviklingshemming og begrensede verbalspråklige ferdigheter er svært begrenset. Kunnskapen om eventuell behandlingstilnærming ved slik problematikk er enda mer begrenset.
I en ny kasusstudie beskrives en tilnærming til utredning og tiltak ved angst hos en ungdom i denne gruppa som også hadde alvorlig selvskadende atferd. Etter endring av tilnærming ble det observert en klar nedgang i frekvensen av selvskadende atferd, pasienten kommuniserte mer verbalt og viste flere tegn på økt trivsel.
Forskningsdokument
Doi: 10.1080/20473869.2020.1850160
International Journal of Developmental Disabilities, 04.12. 2020
21. oktober 2020, Fontene
Vi sliter med å tilpasse psykisk helsehjelp til personer med autisme og utviklingshemming
Helsepersonell går ofte i den fella, sier psykolog Arvid Kildahl. Nå skal det lages en sjekkliste for lettere å finne traumereaksjoner hos personer med både utviklingshemming og autisme.
19. november 2020
Første artikkel i klinisk samarbeidsprosjekt mellom fagmiljøer som deltar i AUP-nettverket
Første artikkel med innledende funn fra det store kliniske samarbeidsprosjektet mellom fagmiljøer som deltar i AUP-nettverket (autisme, utviklingshemming og psykiske lidelser)
AUP – Multisenterstudie er et klinisk samarbeidsprosjekt mellom fagmiljøer som deltar i AUP-nettverket (autisme, utviklingshemming og psykiske lidelser). I ti år har fagpersoner fra hele landet kartlagt symptomer, atferd og miljø gjennom bruk av en felles prosedyre. Endringer i symptomer og atferd ble målt ved hjelp av verktøyene PAC og ABC.
Hensikten med Multisenterstudien er å få bedre kjennskap til hvilket tilbud av helsetjenester denne pasientgruppen får og deretter å se nærmere på om pasientene opplever en forbedring i helsesituasjon. Resultatene skal i annen rekke bidra til at behandlingstilbudet blir bedre.
Foreløpige resultater tyder på at pasientene oppnår symptomreduksjon og redusert grad av atferdsvansker i behandlingsperioden. Deltagerne viste signifikant forbedring på følgende delskalaer i PAC: psykose, depresjon og angst. Studien avdekket at for å bedre kvaliteten og tilgangen på individuelt tilrettelagt helsehjelp til personer med autisme og utviklingshemming, er det behov for systematisk opplæring, bedre samarbeid mellom spesialister og utvikling av spesialiserte tjenester.
Artikkel
Preliminary Findings From a Nationwide, Multicenter Mental Health Service for Adults and Older Adolescents With Autism Spectrum Disorder and ID
Doi: 10.1111/jppi.12366
NevSom - Norwegian Centre of Expertise for Neurodevelopmental Disorders and Hypersomnias, Oslo University Hospital
1. februar 2019
Høy forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge med autisme og utviklingshemming
Veerle Garrels, Universitetet i Oslo, har skrevet et blogginnlegg om høy forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge med utviklingshemming og autisme publisert i forskning.no.
Høy forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge med utviklingshemming og autisme
Blogginlegget bygger på artikkelen Neurodevelopmental correlates of behavioural and emotional problems in a neuropaediatric sample.
09.05. 2018
Målet har vært å se om EIBI gir bedring i ferdigheter, kommunikasjon og atferd og reduserer autistiske symptomer hos barn under 6 år. Basert på funnene i denne gjennomgangen er det svak evidens for at tidlig intensiv atferdsanalytisk intervensjon (EIBI) er en effektiv behandling for barn med ASF.
Forfatterne av den systematiske gjennomgangen konkluderer med følgende implikasjon for praksis;
Basert på funnene i denne gjennomgangen er det svak evidens for at tidlig intensiv atferdsanalytisk intervensjon (EIBI) er en effektiv behandling for barn med ASF.
Evidensen antyder gevinster innen områdene adaptiv atferd, IQ, kommunikasjon, sosialisering og dagliglivets ferdigheter, med de største gevinstene i IQ og den minste i sosialisering.
Effekten på å redusere alvorlighetsgraden av autisme symptomer og problematferd var liten. Den primære utfordringen er at kvaliteten på evidensen som støtter EIBI er ganske begrenset; vi hadde kun evidens fra et lite antall studier som ikke har optimal design. Kun en studie benyttet et randomisert kontrollert (RCT) design og alle studiene hadde få deltagere.
Gitt mangelen på generaliserbar evidens med høy kvalitet for å fastslå effekten av EIBI for ASF, er det viktig at beslutninger om bruk blir gjort i hvert enkelt tilfelle. Det er også viktig at de som tilbyr EIBI er oppmerksom på den begrensede kvaliteten på den nåværende evidensen og benytter klinisk skjønn i beslutningene, som å få innspill fra foreldre og benytter sin tidligere kliniske erfaring når man gir anbefalinger om bruk av EIBI.
Artikkel
I Helse Sør-Øst er det utvikla en ny retningslinje om innleggelse av personer med autismespekterforstyrrelse (ASF).
Retningslinjen er både praktisk og konkret, og inneholder også en nyttig sjekkliste.
Retningslinjen er utvikla av Spesialsykehuset for epilepsi, ved Ylva Østby (t.v.) og Iren Larsen ved Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme i Helse Sør-Øst: "Vi planlegger grundig når pasienter med sammensatte vansker skal legges inn ved Pårørende og nærpersoner deltar i planlegningen. Dette sikrer at nesten alle pasientene klarer å gjennomføre nødvendige undersøkelser. Vi ønsker å dele vår kunnskap med andre sykehusavdelinger og har laget en retningslinje. Målet er at alle pasienter som har behov for utredning og behandling skal oppleve trygghet, forutsigbarhet og mestring i møte med sykehusavdelingen".
Tourettes syndrom
20.06. 2024
Kort & Godt om Tourettes syndrom og andre ticstilstander – et opplæringsprogram til bruk i spesialisthelsetjenesten
Kort & Godt om Tourettes syndrom er et psykoedukativt opplæringsprogram som kombinerer opplæring og utviklingsstøttende samtale. Programmet er utarbeidet med tanke på å sikre personer med Tourettes syndrom en grundig opplæring i diagnosen sin, på en konkret og visuell måte. Opplæringsprogrammet vil kunne sikre pasienter en mest mulig lik psykoedukasjon, uavhengig av klinikk eller behandler.
02.11.2023, Norsk Tourette Forening
Et psykoedukativt program for barn, ungdom og voksne, som kombinerer opplæring og utviklingsstøttende samtale
I Norge antar man at 1% av alle barn og ungdom har Tourettes syndrom, og 0,5% i befolkningen som helhet. Det vil si at det til enhver tid er mange som vil ha behov for informasjon og opplæring om diagnosen sin, for slik å kunne bli bedre kjent med seg selv, sin diagnose og hvordan man kan leve best mulig med Tourettes syndrom. Retningslinjen om Tourettes syndrom peker også på viktigheten av å tilby psykoedukasjon etter satt diagnose.
Opplæringsprogrammet om Tourettes syndrom har fått navnet «Kort & Godt om Tourettes syndrom”, og er et psykoedukativt opplæringsprogram, som kombinerer opplæring og utviklingsstøttende samtale. Programmet er utarbeidet med tanke på å sikre personer med TS en grundig opplæring i diagnosen sin, på en konkret og visuell måte. Man håper samtidig at opplæringsprogrammet vil kunne sikrer pasienter en mest mulig lik psykoedukasjon, uavhengig av klinikk eller behandler.
Opplæringsprogrammet kombinerer generell opplæring om diagnosen, med et mer individbasert fokus gjennom drøftingsoppgaver og aktivitetsark. Programmet er utviklet som en nettressurs, som vil kunne benyttes kostnadsfritt for alle som ønsker det. Det vil også være mulig å skrive ut innholdet i nettressursen, og benytte opplæringsprogrammet som et fysisk materiell.
28.06.2023
Gruppebasert intervensjon for voksne med Tourettes syndrom, en pilotstudie fra fagmiljøet i Sør-Øst
Group-based comprehensive behavioral intervention for tics (CBIT) for adults with Tourette syndrome or chronic tic disorders: A pilot study (Wiley Online Library)
2. september 2022
Nå er Touretteplakaten klar for nedlasting via nettsiden touretteplakaten. Dette er et læringsmateriale som kan brukes i samtaler med barn, foreldre og nærpersoner, og gir god informasjon om Tourette syndrom.
Plakaten er laget etter samme mal som Autism Banner – Autismeplakaten og ADHD plakaten.
08.04.2022
Oppdaterte europeiske retningslinjer for Tourettes syndrom
The European Society for Child and Adolescent Psychiatry (ESCAP)
Current issue March 2022
25.03.2022
Regionale enheter som skal bidra til kompetansebygging og kunnskapsformidling om Tourettes syndrom ble etablert i 2006. Siden den gang har både de regionale enhetene og det nasjonale kompetansesenteret NevSom jobbet for å spre kunnskap og kompetanse om Tourettes syndrom. Fra april i år har NevSom ikke lenger nasjonalt kompetansesenteransvar for Tourettes syndrom. Arbeidet driftes videre regionalt. De regionale enhetene vil samarbeide om oppgaver som har nasjonal interesse for å fremme likeverdige helsetjenester med god kvalitet. NevSom vil i 2022 fortsatt ha ansvar for oppfølging av den kunnskapsbaserte retningslinjen for Tourettes syndrom og sluttføre prosjektet om forsterket innsats for voksne med Tourettes syndrom.
Bakgrunnen for endringen er en evaluering av NevSoms arbeid som nasjonalt kompetansesenter for Tourettes syndrom, som ble gjennomført i 2021. Evalueringen ble utført av NevSom i samarbeid med representanter for brukere og eksterne fagmiljøer. Den beskrev arbeidet med utvikling og formidling av kunnskap om Tourettes syndrom som ble gjort både av NevSom og av andre fagmiljøer. I evalueringen ble det påpekt at mange kompetanseoppgaver knyttet til Tourettes syndrom ble ivaretatt av de regionale enhetene og av andre fagmiljøer utenfor NevSom. Etter evalueringen besluttet de regionale helseforetakene at det nasjonale ansvaret for Tourettes syndrom skal fases ut fra NevSom.
18.10. 2021, Oslo universitetssykehus
Ny norsk retningslinje om Tourettes syndrom
En ny og etterlengtet kunnskapsbasert retningslinje om Tourettes syndrom er nå tilgjengelig på metodebok.no. Retningslinjen inneholder både konkrete anbefalinger og generell informasjon om tics og Tourettes syndrom og vanlige sameksisterende tilstander.
Les mer om Retningslinje om Tourettes syndrom
Metodebøker for helsetjenesten - fagportal for metodebøker og prosedyrer (metodebok.no)
12. mai 2021, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus
YGTSS oversatt til norsk og publisert på Helsebiblioteket
Behandlingsanbefalinger er avhengige av nøyaktig vurdering av diagnose. Dermed er optimal presisjon i måling av alvorlighetsgraden av tic viktig for klinisk behandling av tic tilstander.
Yale Global Tic Severity Scale (YGTSS) er en mye brukt, flerdimensjonal, klinikervurdert skala som måler alvorlighetsgraden av tic. Skalaen ble oversatt til norsk og nylig publisert på Helsebiblioteket. YGTSS består av et semistrukturert intervju, etterfulgt av et skåringskjema der enkeltpersoner blir bedt om å vurdere alvorlighetsgraden av deres tic-symptomer (både motoriske og vokale) på domener som antall, frekvens, intensitet, kompleksitet og interferens. Den inkluderer også en funksjonsnedsettelsesskala, der individet vurderer hvordan ticsene påvirker deres hverdag og aktiviteter.
I klinisk arbeid kan verktøyet brukes til å måle endringer i tic-atferd, eller til å undersøke om en behandling reduserer symptomene. En tidligere studie har vist at en 35% reduksjon på total YGTSS score eller en YGTSS råscore-endring på 6 eller 7 poeng, var de beste indikatorene for klinisk behandlingsrespons hos ungdom med tic lidelser (Storch et al, 2011).
Skåringsmanual for skåringsverktøyet YGTSS-R for vurdering av tics og Tourettes syndrom
YGTSS-R - Skåringsmanual - Yale Global Tic Severity Scale - Revidert
13. april 2021, Oslo universitetssykehus
Tildeling av midler fra prosjektet Forsterket innsats for voksne med Tourettes syndrom
NOU 2020-1 om Tourettes syndrom avdekket manglende tilgjengelighet på utredning, diagnostisering og behandling av voksne med Tourettes syndrom i helsetjenesten.
Som et ledd i en bredere anlagt satsning for gruppen utlyste NevSom midler til igangsetting av fag- og metodeutviklingsprosjekter og tidsavgrensede forskningsprosjekter som gjelder voksne med Tourettes syndrom. Her er oversikt over tildelingen.
Formålet med satsningen er å bidra til klinisk tverrfaglig kunnskapsutvikling, kompetanseheving og styrking av tiltak som raskt kan implementeres i helsetjenesten og som fremmer oppfølging av voksne med Tourettes syndrom.
Innenfor denne rammen var det mulig å søke om støtte til enkeltprosjekt innen fag- og metodeutvikling og tidsavgrenset forskning på inntil kr 200.000.
Fagblogg NTNU medisin og helse
Kontakt
Kontakt
Tilsette
Om oss
Adresse
RKBU, NTNU Institutt for psykisk helse, 7491 Trondheim
Besøksadresse
Klostergata 46, 3. etasje
Ynskjer du vår rådgjeving?
Her kan du be om faglege råd
Retningslinje og rettleiing
Pakkeforløp for rus og psykisk helse
Nasjonal faglig retningslinje for ADHD
EIBI Fagprosedyre for spesialisthelsetjenesten
Retningslinjer for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser
Veileningshefte for arbeidssøkere med Asperger syndrom
ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser
Ressursside om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser
Legeforeiningas faglege rettleiingar for barne- og ungdomspsykiatri
Podkast om ADHD
Status ADHD - podkastserie for deg som er interessert i ADHD
Et samarbeid mellom ADHD Norge, regionale fagmiljø for autisme, ADHD og Tourettes syndrom og R-BUP
Du er velkomen til å abonnére på vårt nyhetsbrev og motta aktuelt fra oss
Verktøy
Nyttige verktøy for bruk i habilitering
ADHD
ADHD-plakaten (utgår foreløpig)
ADHD-plakaten er materiell som har til formål å understøtte formidling av en ADHD-diagnose etter utredning. Hovedområdene som er berørt ved ADHD er beskrevet og illustrert. Materielet er ment for enheter med ansvar for utredning og behandling av barn og unge med ADHD i Helse Sør-Øst.
Autismeplakaten
Plakaten finnes på norsk, engelsk/english, arabisk/عربى, nederlandsk/dutch, polsk/polski, somalsk/soomaali, urdu/اردو og rumensk/română.
Tourettesplakaten
Formålet med Touretteplakaten og tilhørende materiell er å gi både visuell og skriftlig støtte til en gjennomgang av områder som er berørt når man har konkludert med diagnosen Tourettes syndrom. Den primære målgruppen er fagpersoner med ansvar for utredning og diagnostisering av barn og unge med Tourettes syndrom.
06.05.2024, Regional kompetansetjeneste for habilitering (RKHAB), Oslo universitetssykehus
Hva er utviklingshemming?
Samtaleverktøy om utviklingshemming
Samtaleverktøyet "Hva er utviklingshemming?" kan benyttes som forberedelse til utredning og i samtaler om hva som kjennetegner diagnosen. Samtaleverktøyet består av plakater og samtalekort med illustrasjoner og enkel tekst. Materialet er tilpasset barn og ungdom.
Samtaleverktøyet har til formål å bidra til at barn, ungdom og deres pårørende får god informasjon i forbindelse med utredning ved spørsmål om utviklingshemming.
