1968 - Opprettelsen av UNIT
1968–2018 UNIT – Universitetet i Trondheim
Lars Onsager gikk ut fra NTH i 1925 og ble i 1960 utnevnt til æresdoktor samme sted. Han var ofte i kontakt med sitt gamle lærested. Her fra en forelesning i regi av teknisk fysikk i 1967. Året etter fikk han nobelprisen i kjemi.
(Foto: Onsager-arkivet, Bildesamlingene, NTNU UB.)
1968 – Opprettelsen av UNIT
Prosessen mot et universitet i Trondheim hadde startet allerede på slutten av 1950-tallet, men skjøt fart i 1961 da Universitets- og høyskolekomiteen foreslo å samordne virksomhetene ved Norges Tekniske Høgskole, Norges Lærerhøgskole (NLHT) og museet og biblioteket ved Det Kongelige Videnskabers Selskab til et universitet. Stortingsvedtaket som formelt opprettet den nye institusjonen kom imidlertid ikke før 7 år senere etter en videre utredning av Wilhelmsenkomiteen.
Et interimstyre kom på plass i 1969 med representanter fra hver av institusjonene. En av oppgavene var å forberede overgangen til en ny og permanent organisasjonsform for hele universitetet. NTH og NLHTs ulike funksjon, bakgrunn og kultur skulle imidlertid gjøre det vanskelig å komme til enighet. På grunn av høyskolenes ulikheter hadde Wilmelmsenkomiteen i sin innstilling gått inn for at universitetet skulle bestå av tre selvstendige enheter. Stortinget ønsket imidlertid en integrert institusjon med sterke beslutningsenheter på toppnivå. Ved NTH, som var en yrkesrettet institusjon, fryktet man for sin egenart og selvstendighet. Lærerhøyskolen hadde utviklet seg i retning av et universitet, og vektla viktigheten av faglig fordypning og bredde uten for sterk yrkesrettet fokus. Et helt overordnet krav fra NTH var derfor at selve høyskoleorganisasjonen ble bevart, mens lærerhøyskolen ønsket en mer integrert løsning. Ulike forslag til organisering ble lansert, men ingen fikk flertall i styret, og beslutningen ble overlatt til de sentrale myndigheter. Perioden med interimstyre varte derfor lengre enn noen hadde forutsett. En langsiktig universitetsstruktur var ikke på plass før i 1983 da Stortinget vedtok Lov om Universitetet i Trondheim som fastslo en løs organisasjon bestående av de tre delene NTH, NLHT og Vitenskapsmuseet.
En egentlig løsning på konflikten rundt Universitetet i Trondheim kom først med opprettelsen av NTNU i 1996.
Demonstrasjoner i Trondheim
Demonstrasjon mot Adresseavisen etter attentatet på den tyske studentpolitikeren Rudi Dutschke skjærtorsdag 1968. Studenter mente Adresseavisen hadde tatt parti med det tyske Springerkonsernet i en ondsinnet opinion mot venstresiden. Adresseavisen var dermed medskyldig i skuddene mot Dutschke.
Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondhjem.
En uttalelse fra studenter på NTH ble overlevert til trykking i Adresseavisen av blant andre Arnulf Kolstad og Rune Skarstein, begge senere ansatte ved NTNU. Kolstad geleides her inn i “svartemarja”.
Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
Feltkurs i botanikk
Olav Gjærevoll var professor, universitetspolitiker, lokalpolitiker og rikspolitiker. Her som professor ved feltkurs i botanikk ved Kongsvoll våren 1974.
Foto: Mentz Intergaard, Trondheim
Politisk stand
Det ble kanskje ikke revolusjon ved daværende Norges Lærerhøgskole (NLHT, fra 1996 del av NTNU, lokalene på Rosenborg revet ca. 2003), men studentene fikk økt medbestemmelsesrett ved inngangen til 1970-årene. Her stand for marxist-leninist- foreningen Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF) (m-l) på NLHT i 1972 før avstemningen om norsk medlemskap i EEC (nå: EU).
Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondheim
På tokt i Åsenfjorden
Marinbiologer, studenter og mannskap i salongen på F/F «Harry Borthen I» (tilhørende Trondhjem Biologiske Stasjon) i Åsenfjorden 25. september 1972. Denne kvelden kringkastet NRK resultatet av den første folkeavstemningen om Norges tilslutning til EEC (nå: EU). Toktet var del av de månedlige Trondheimsfjordundersøkelsene i årene 1972–75.
Foto: Mentz Indergaard, Trondheim
Fuglediorama på Vitenskapsmuseet
Vitenskapsmuseet opplevde en faglig vekst fra 1950-årene av. Den publikumsrettede virksomheten på Kalvskinnet ble også styrket. Svein Haftorns fuglediorama fra 1960 var en veritabel multimedieopplevelse. Bildet tatt i 1974.
Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondhjem.
Nye kjemibygg på Gløshaugen
I 1968 stod nesten alle kjemibyggene på Gløshaugen ferdige, etter en byggeperiode som startet i 1951. I den forbindelse kom heftet "Kjemibyggene N.T.H. 1968, Norges tekniske høgskole - Trondheim". Her Forsøkshallen – Hall C.
Foto: Nils Bjørnelv, NTH-Trykk.
Her studentlaboratorium i Blokk III.
Foto: Nils Bjørnelv, NTH-Trykk.
Studenter på Rosendal kino
Studentikose løyer før 1968: «Den 4. ordentlige Eddieval», Rosendal kino 1. desember 1965. Eddie Constantine var en amerikansk-født fransk skuespiller som med glimt i øyet spilte den hardkokte agenten Lemmy Caution i en serie franske filmer som alle gikk på Rosendal kino.
Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondhjem.
Immatrikulering i Nidarøhallen
Felles immatrikulering i 1975, et symbolsk tiltak for økt integrasjon? Rektorene Eva Sivertsen ved NLHT og Johannes Moe ved NTH på første rad, men på hver sin side av midtgangen.
Foto: Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondhjem.
Skulpturen Integrasjon
Samtidig fotocollage med skulpturen "Integrasjon" av Arnold Haukeland avduket på Gløshaugen mai 1974, som en gave fra A/S Freia. En større utgave av denne abstrakte stålskulpturen, der en motor sørger for at to elementer beveger seg med ulik hastighet om en felles akse, står i Freiaparken i Oslo. Bildet kan sees som bidrag i diskusjonen om kommersialisering av utdanningssystemet.
Foto og montasje: Kjell Ivar Bakkmoen og Torgeir Nygård, Fotogjengen, Studentersamfundet i Trondhjem.