Siden opprettelsen i 1922 hadde Norges Lærerhøgskole (NLHT) holdt til på Lade gård. Dette hadde opprinnelig vært ment som en provisorisk løsning, men Lærerhøgskolen ble værende her fram til 1960. Lokalene var små, og dette hindret en vekst i miljøet. Studenttallet var lengde begrenset til 60 studenter på grunn av mangelen på undervisningsplass. I løpet av 1950-tallet ønsket NLHT å utvide virksomheten. Et nytt bygg ble derfor planlagt på Rosenborg, hvor det også skulle være plass til realfagsundervisning.

Plankomiteen for et nybygg til Lærerhøgskolen hadde sitt første møte 1. juni i 1954. Spaden ble satt i jorda 1958, og bygget var innflyttingsklart sommeren 1960. Innvielsen av Rosenborg-bygget fant sted 17. september samme år, med Kong Olav V til stede.

Flyttingen til Rosenborg innledet en vekstperiode for lærerhøgskolen, og bygningsmassen ble for liten nesten fra begynnelsen av. I løpet av 1960-årene ble antallet vitenskapelige stillinger femdoblet. Da nybygget ble tatt i bruk i 1960, var studenttallet 300. I 1968 hadde det økt til 1145. Bygningsmassen på Rosenborg var opprinnelig dimensjonert for 450 studenter, med dette antallet ble passert allerede i 1962. Den store tilstrømmingen av studenter og ansatte gjorde at det ble trangt om plassen og vanskelige arbeidsforhold. I perioden 1966-1970 ble det derfor reist fem paviljonger. I tillegg ble provisoriske lokaler ble leid i nærområdet; blant annet ved Bispehaugen skole.

I 1972 var smertegrensen nådd. Da flyttet administrasjonen og en rekke institutter innen filologiske og samfunnsvitenskapelige fag over i leide lokaler i Block-Watnes nye industribygg på Lade. Nidarøhallen ble også tatt i bruk en periode. Årsskiftet 1974-1975 ble de filologiske og samfunnsvitenskapelige fagene samlet i et kommunalt industribygg et steinkast unna de første lokalene på Lade gård.

De matematisk-naturvitenskapelige fagene ble værende igjen på Rosenborg. Å flytte disse ville vært dyrere på grunn av kostnadene med å bygge nye egnede laboratorier og kontor. På 1980-tallet hadde imidlertid også realfagene vokst seg for store, og i 1984 flyttet matematikk/statistikk og fysikk til Lade, mens botanikk, zoologi og kjemi ble igjen. Rosenborg-bygget var i bruk frem til NTNUs realfagmiljø ble samlokalisert i det nye Realfagbygget på Gløshaugen i 2000.

Kilder:
Kirkhusmo, Anders (1983), Akademi og seminar: Norges Lærerhøgskole 1922–1982, Tapir Forlag, Trondheim.
Wale, Astrid (1997), Universitet og høgskole: Den allmennvitenskapelige høgskolen 1984–1996, Strindheim Trykkeris Forlag, Trondheim.