Det hadde i Norge helt siden mellomkrigstiden hadde vært snakk om å etablere et industriforskningsinstitutt for å tettere binde sammen forskning og industri. Med etableringen av Norges teknisk-vitenskapelige forskningsråd (NTNF) 1946, ble det fortgang i disse planene. Hovedvekten av industrien lå i Oslo-området, og industrien selv ønsket forskningsinstituttet lagt dit. Ved NTH fryktet man at dette ville frarøve høyskolen statusen som landets viktigste tekniske forskningsinstitusjon. Det ble derfor forsøkt å få lagt viktige deler av SIs virksomhet til Trondheim.

I 1948 begynte det å bli klart at dette arbeidet ikke ville føre frem. Ved NTH la man derfor nye planer for å komme på offensiven igjen. Det var viktig å sikre en fremtidig tett kontakt mellom NTH og industrien. I desember 1948 etablerte Professorutvalget en plankomité for industrielle oppdrag. Denne bestod av maskinprofessor Sigurd Per Andersen og de to kjemikerne professor Nils Andreas Sørensen og Sverre Westin. Etter innstilling fra plankomiteen vedtok professorrådet å opprette Selskapet for industriell og teknisk forskning ved NTH - SINTEF - i januar 1950. Rektor ved NTH Harald Dahl var på forhånd informert om komiteens konklusjoner, og hadde allerede startet arbeidet med å skaffe økonomisk støtte fra trønderindustrien. Responsen var meget god.

Professor Sverre Westin ble tilsatt som midlertidig leder. Han satt i noen måneder før Karl Stenstadvold tok over som administrerende direktør. Han satt helt frem til 1976, og spilte en betydelig rolle både for NTHs og SINTEFs vekst og suksess i denne perioden. I starten fungerte SINTEF som et kontakt- og formidlingskontor for oppdragsvirksomhet til høyskolens fagressurser. Med tiden har SINTEF utviklet seg til å bli en selvstendig forskningsinstitusjon, dog hele tiden med tette bånd til NTH og NTNU.