Styrkeprøven 23.-24. juni 2001.
Rapport fra TVKs 15t-gruppe (forsterket fra SINTEF-NTNU)         

Etter en intens planlegging fra John Ivars side stod en topp motivert gruppe på 18 mann klare på startstreken lørdag kl. 7:20. Den videre startrekkefølgen var: 7:30 BOC/Brumunddal, 7:40 blanda lag, 7:50 Rye. Vi hadde rasjonalisert servicebil-opplegg slik at det bare var personlige følgebiler og en av disse skulle i hovedsak ligge bak feltet (rødt nummer) for å formidle beskjeder til/fra laget og følgebilene.

Opp til fjellet
Rekordforsøksgruppa la ut i et forrykende starttempo slik at vår målsetning om å være med i alle fall til Okstadbakkene falt i grus. Vi kjørte for egen maskin helt fra starten. Når det store BOC-feltet med enda større hale tok oss igjen ved Støren var avtalen å gjøre et forsøk på å henge med. Men bakerst i feltet ble det veldig rykkete, og vi avgjorde å slippe etter en kilometer. Planen (ønsket) vårt var å holde Rye-feltet bak oss til vi hadde fått en kort stopp på fjellet etter Grønbakken, slik at vi med fulle lommer og flasker kunne være med Rye nedover dalen. Men akk, sekunderinger fra servicebilen viste at de kom i stor fart bakfra og tok oss inn (altså med 1/2 time) rett før Kongsvoll. Nå var avgjørelsen vanskelig, kapteinene ble satt på prøve. Flere av våre gav tydelig uttrykk for å ville være med feltet, mens andre ville det motsatte. Her stod det om å sykle individuelt i halen til Ryefeltet, eller å holde sammen som lag. Flere av våre var begynt å bli kjørt, og etter noe forsering av Rye blåste kapteinen et langt støt i fløyta som betød: slipp feltet! Kristoffer ble imidlertid sittende i Rye-feltet, og kapteinen måtte kjøre inn feltet og høre hans planer. Han ville holde seg der, og jeg selv satt i feltet i noen minutter fram til stoppen vår ved rasteplass mellom fylkesgrensa og Hjerkinn der jeg varslet at alle ville stoppe i 2 min. Følgebilene hadde fått melding om å stå klar både for langing og evt. stopp.

Mens noen begynte å gjøre seg klare med sykkelen ble det ropt: "et felt kommer.. " og vi hastet noe med å komme ut på vegen. Når vi var igang viste deg seg at det var bl.a. Sigurd, Egil, Roger og Kurt som kom. Sigurd fikk kastet seg med i feltet vårt mens Egil, Roger og Kurt stoppet og bare så feltet fare fra. De syklet mest aleine nesten til Lillehammer, der neste felt bakfra innhentet dem. (50 min bak oss). Denne episoden var beklagelig, med 1 min ekstra stopp kunne i alle fall Egil og Roger fått langing og blitt med. Kurt var litt lengre bak.

Så var det for egen maskin vi tok oss over fjellet, men i god medvind med høy fart. Vi la inne en tissestopp ved Fokstua, unødvendig etter kapteinenes mening, men tilfredshet for de som ikke fikk gjort sitt fornødne ved siste stopp. Etter Dombås møtte motvinden oss (noe skuffende, det var meldt NØ), men vindretningen var vekslende og i hovedsak i ryggen.

Nedover Gudbrandsdalen
Det er kapteinens rolle å gjøre alle tillags i feltet. Farten skal holdes høy slik at alle blir fornøyd med en god sluttid. Samtidig må det i rimelig grad tas hensyn til de som er mest slitne. Når vi lå i eget felt som vi dominerte (vi plukket stadig opp enkeltsyklister og små grupper) kunne vi selv bestemme fart og evt. stopp. Hovedkapteinen hadde på siste møte uttrykt ønske om korte stopp i slike tilfeller, og ved Vinstra la vi inn en ny 2 min stopp. Beskjed om dette var gitt til servicebilen, som igjen hadde ringt alle følgebiler, og all service stod klar.

I 25-28 graders varme gikk det uten spesielle minneverdige punkter nedover dalen. Bakkene etter Lillehammer var neste planlagte langing, her bestemte også kapteinen(e) ut at vi gikk av syklene. Denne tissestoppen midt i et boligområde ville normalt gi oss høye bøter, men vi stakk avgårde før politiet fikk gått til aksjon. Farten fra Lillehammer til Minnesund var lav. Få i kjedet, selv om kapteinene ofte var bak i halen for å piske fram slitne syklister, både egne og andre. Vi fikk høre mange unnskyldinger: "Ikke mer igjen", "Må være her skal jeg ha mulighet å komme til mål", "Har ikke mer drikke", "Får ikke spist", "Skal jobbe etter Minnesund", "Har bare to gir (skal vi bytte sykkel?)", og på meget pent østlandsmål: "Jeg sykler ikke kjede, jeg!" Men de fleste reagerte ikke i det hele tatt.

Mot mål
På Minnesund la vi inn den siste 2-min stoppen, og vi håpte på større fart fra Minnesund til mål. Men det ble ikke forsert noe særlig før vi var på Østre Aker veg. Målstreken nådde vi på 15:38:52, med flere timers persing for mange i feltet. Vi var da 13 stykker av de 18 i gruppa som startet (+ Helge Johansen fra rekordgruppa vi hadde plukket opp ved Sel). Se resultatlista under.

Konklusjoner og ettertanker
Min konklusjon er at det er tilfredsstillende å være med en såpass stor gruppe som stod på egne bein og ikke stresset alt for mye (etter min målestokk). Mange i gruppa kunne oppnådd en betydelig bedre sluttid ved å være med Rye-feltet, sannsynligvis helt til mål (da med sluttid 14:47), eller kanskje til og med BOC-feltet (med sluttid 14:08). Men da hadde det blitt individuell sykling og resten av gruppa blitt overlatt til seg selv (langt bak til neste felt). Dersom man alvorlig vurderte å perse på 14-tallet ved f.eks. å bli med BOC-feltet, burde man ha startet med rekordforsøksfeltet i stedet for 15t-gruppa. For min egen del vurderte jeg dette, men valgte heller en noe "mindre ubehagelig" tur på 15-16 timer. Selv med en del ned/oppkjøring i feltet for å gi beskjeder til ryttere og servicebil, måtte jeg aldri ned i kjelleren for å finne reserve. Det som plaget meg mest var smertende skuldre og en synkende matlyst etter Lillehammer.

Som kaptein må man ta hensyn til gruppa som helhet ved tilbakemeldinger fra de enkelte syklister. Dette er ikke lett, og vi kunne nok gjort det bedre. Men hverken John Ivar eller jeg er typen som liker å rope og kommandere mer enn vi gjorde. En strikt ledelse er nødvendig for at en stor gruppe i 54 mil skal sykle relativt samlet samtidig som ambisjonene skal holdes i hevd. Flere i feltet hadde sikkert mer krefter til forseringer, men det er om å gjøre å utnytte kreftene kollektivt. Avgjørelsen om å slippe Rye var den vanskeligste, men i ettertid ser vi at det var det rette. Rye hadde en såpass høy fart da de passerte følgebilene på rasteplassene før Hjerkinn, at vi ville ikke hatt mulighet for skikkelig langing uten å få en stor luke til feltet igjen. Og Rye hadde også et stygt velt lenger ned i dalen, der vår syklist var involvert og ikke kunne kunne fullføre. I vårt felt hadde vi ingen ulykker og ingen punkteringer. Vår gruppe skal være fornøyd med å ha kjørt for egen motor hele vegen og satset rimelig bra på samholdet. Og våre 4-5 stopp på totalt 10 min bidrar til en mer behagelig tur og at farten i feltet kan holdes høyere (mellom stoppene). Det reduserer også behovet for langing langs vegkanten, som i mange tilfeller skaper farlige situasjoner.

Jeg håper resultatet i årets 15-timersgruppe gir inspirasjon til å bli med også neste år, både for SINTEF/NTNUere og TVKere.

Resultater og statistikker

Resultater fra Ultimate sport service 1.juli. Resultatprogrammets prosedyre er at når avstand mellom syklister er mindre enn 1 sek får de samme tid "s.t." offisielt. I vår gruppe (og mange andre) har det blitt mer enn 1 sek intervall, og dermed 5 ulike sluttider. Jeg har lagt fram problemet for arrangørene og foreslått at 1 sek intervallet må økes til 3 sek, noe de ikke (enda) har tatt til følge.

Resultater for 10-mannslag
Uoffisielle resultater, egne utregninger basert på samme tid i felles felt. TVKs tid utgjøres av 6 fra rekordforsøksfeltet og 4 fra 15t-feltet.

Nr	Lag	Sum tid	Middeltid
1.	BOC	138:50:24	13:53:02
2.	Brumunddal SK	139:40:05	13:58:01
3.	SK Rye	142:54:10	14:17:25
4.	TVK	146:47:47	14:40:47
...	...
?	Sintef-NTNU	174:40:30	17:28:03

Offisielle resultater for 10-mannslagene i tilsendte resultatlister viser en 3.plass til TVK og 7. til Sintef-NTNU:

Nr	Lag	Sum tid	Middeltid
1.	BOC	138:43:20	13:52:20
2.	SK Rye	142:54:48	14:17:29
3.	TVK	147:02:07	14:42:13
4.	Brumunddal SK	154:19:13	15:25:55
5.	Ceres	156:09:47	15:36:59
6.	Raufoss CK	174:45:23	17:28:32
7.	Sintef-NTNU	177:42:34	17:46:15
..	...

Mellomtider, stopptider og høydeprofil
Osloturen ble i år logget med en Ciclosport HAC4 sykkelcomputer/pulsmåler/høydemåler. Computeren lagrer data hvert 20 sekund. Noen av dataene er samlet i statistikk-skjema. Høydeprofil og temperatur finner du her (Bård Brørs sine registreringer med samme merke computer). Her er våre stopp merket med liten trekant.

Arne (kaptein). 3.juli.01. Oppdatert 6.aug.01 (10-mannslagsplasseringen)

www.tvk.no

NTNU-BIL sykkels nettside