A²M³ – AI-assisterte multimodale målinger

Universitetene, høyskolene og andre aktører som er med i øvelsen har inngått et spennende forskningssamarbeid. Det prestisjefulle prosjektet heter A²M³ – AI-assisterte multimodale målinger (AI Assisted Multi-Modal Measurements). Kjernen i prosjektet er en forskningsfasilitet i Finnmark kalt Big Dipper som universitetene alle er medeierne i og samarbeider om driften av. Målet med forskningsprosjektet er å aggregere store mengder historiske og sanntids måledata fra mange ulike sensornettverk i nordområdene og å benytte kunstig intelligens og tungregning for å korrelere disse.

Ved å aggregere og dele denne type data åpnes nye muligheter innen en lang rekke fagområder og applikasjoner. Områdene inkluderer blant annet marinbiologi, metrologi, klimaforskning, evaluering av fossile ressursforekomster og karbonfangst. Data som dette kan være avgjørende for få framgang på det grønne skiftet; prosjektet har derfor fått en god del statlig finansering, samtidig som private aktører og industri også er veldig interessert i arbeidet.

A²M³ sammenstiller informasjon fra alle målesystemer med lang rekkevidde vi rår over i nordområdene, inkludert satellittdata, større og mindre landbaserte antenneanlegg, seismiske sensorer, sensorer på sjøkabler, radar- og sonardata fra sivil skipstrafikk, samt måling av variasjon i propagering av radiobølger. Like viktig som rådataene er hva som uventet kan oppdages ved sammenstilling av flere ulike kilder som ikke er utnyttbare hver for seg. Tidlige braksuksesser innenfor marinbiologi og oljeutvinning har gjort at alle universitetene som inngår i øvelsen har initiert aktivitet på anlegget knyttet til noen av sine fagspesialiseringer, og forsvaret er en aktiv partner i flere av disse.

Verdifulle resultater innen grunnforskning og utnyttelse av naturressurser begynner allerede å komme ut av arbeidet. Spesielt har man fått bedre oversikt over trafikk på, over og under havoverflaten. Forsvaret mener at arbeidet allerede har ført til økt sikkerhet for alle som ferdes i området.

Trusselbilde

Norske sikkerhetsmyndigheter anser følgende trusler som de mest aktuelle:

• Militær spionasje rettet mot å finne ut hvilken informasjon av militær verdi systemet gir Norge, og om mulig å enten eksfiltrere denne for eget bruk eller sabotere innsamling eller dataintegritet for å undergrave vår bruk av informasjonen.

• Spionasje fra nasjonalstater for å eksfiltrere informasjon av verdi for politisk posisjonering, spesielt i forhandlinger om ressursfordeling, enten det gjelder fiskekvoter eller olje- og gassfelter i hittil uavklarte soner. I tillegg til elektroniske inntrengingsforsøk antas det at det er risiko for at trusselaktører investerer langsiktig i å plassere agenter i roller med bred tilgang til informasjon, eller å utvikle relasjoner til personer i slike posisjoner.

• Spionasje fra store teknologi- og industriselskaper for å eksfiltrere informasjon til egen økonomisk fordel, eller fra statsaktører for å gi sine nasjonale selskaper samme gevinst.

• Forsøk på økonomisk utpresning gjennom skadeverk eller løsepengevirus og trusler om skadeverk fra organisert kriminalitet og eventuelt stater med store økonomiske problemer.