Skoger gir en rekke viktige naturgoder av stor betydning for samfunnet. Den store økningen av hjortedyr i Norge de siste tiårene har vært en viktig drivkraft for endringer i skogøkosystemet. Mens skoger er forbundet med tømmer og andre forsynende goder (biobrensel, vilt) regulering (karbon) og kulturelle goder (friluftsliv, jakt), kan overbeiting negativt påvirke biologisk mangfold og andre goder. Dette prosjektet undersøker økologiske effekter av elg- og hjortbeiting innenfor et naturgoderammeverk for å understøtte en bærekraftig forvaltning av skogen.

Utvidete prosjektsider

Kontaktperson: Professor Gunnar Austrheim, NTNU University Museum

Samarbeidspartner: Senior Research Scientist Erling Johan Solberg, Norwegian Institute for Nature Research (NINA)

Varighet: 2006 - 2021

Kyvannet ble høsten 2016 behandlet med Rotenon for å bli kvitt den uønskede fiskeart mort. NTNU Vitenskapsmuseet gjennomfører i denne sammenheng en kartlegging av aktivitetsmønster og områdebruk til edelkreps i det samme vannet. Tre uker forut for behandlingen ble 15 individer merket med et elektronisk merke som fram til april 2017 sender ut signal om id og krepsens aktivitets nivå. Ved hjelp av 8 automatiske lyttestasjoner kan vi da kartlegge krepsens presise posisjon gjennom hele perioden samt få data på eventuelle endringer i aktivitetsnivå.

Prosjektleder: Jan Grimsrud Davidsen

Varighet: 2016 – 2017

Finansiering: Prosjektet er finansiert av NTNU Vitenskapsmuseet

Tverrvitenskapelig prosjekt med utgangspunkt i Norsk Forskningsråds satsing «Forskning i fellesskap». Prosjektets målsetting er å utvikle metoder for proveniensbestemmelse av kleber og å undersøke hvordan resultatene kan brukes i analyser av fortidige samfunn. Proveniensbestemmelse av kleber i middelalderkirker på Helgelandskysten er kommet langt, og arbeidet med proveniensbestemmelse av kleber i gjenstander fra jernalder og middelalder er i gang.

Kontaktperson:
Birgitta Berglund

Samarbeider med:
Norges Geologiske Undersøkelse (NGU).

Prosjektets varighet:
2016-2018.

Finansiering:
NFR (Forskning i fellesskap), NTNU Vitenskapsmuseet, NGU

Prosjekt Boreal – Studiar av vertikale utbreiingsmønster for boreale karplanter langs eit kyst–innlandsprofil i Sør-Noreg.

Hovudføremålet for dette prosjektet er å kartleggje vertikale utbreiingsmønster for ca. 225 boreale (nordlege) planteartar, regionalt og langs eit kyst–innland-profil frå Nordmøre til Dalarne i Sverige. Vi ønskjer også å relatere utbreiingsmønstra til fysiske fenomen i profilet (temperatur, nedbør og berggrunn). Forklarande samanhengar mellom utbreiingsmønstra og klima-parametrar blir studert med tanke på moglege truslar frå pågåande klima-endringar.

Undersøkingsprofilet går 400 km aust-søraustover frå Nordmørskysten til Malung-Sälen i Dalarna i Sverige. Profilet er delt i 49 segment frå vest til aust og i høgdelagsbelte, som kvart dekkjer 100 m vertikalt, sjå figur 1 og 2.

Hovudkjelda for artsutbreiingane er fleire hundre krysslister (lister der ein kryssar av for alle observerte artar) som er eit resultat av systematisk feltarbeid i 20 år. Til saman inneheld listene fleire titusen av enkeltobservasjonar der høgd over havet og avstand frå kysten er dei viktigaste variablane. Artar kjenneteiknar dei boreale vegetasjonssonene finst i alle segmenta i profilet. Artsutbreiingane vil bli viste som «vertikale projeksjonar» i høgdediagram, sjå figur 2.

Utbreiingsmønstra avspeglar avgrensande klimavariablar samt berggrunn og jordsmonn. Meir om metodikken finst hos Holten & Aune (2011: 17–21).

Eit endeleg manus med data for ca. 225 takson (artar og underartar) skal etter planen bli fullført i løpet av 2015.

Kontaktperson: Egil Ingvar Aune

Undersøker fugler og pattedyr i alpine glasiale områder i dag og i fortiden. Formålet er å danne informasjon omkring mulige effekter av kommende klimaendringer på arter tilknyttet høyfjellet, og å se på hvilke resurser som kan ha tiltrukket mennesker til slike områder gjennom tiden.

Prosjektet har to hovedmål:

1. Å dokumentere hvilke dyr som aktivt benytter isbreer og permanente snøfonner i fjellet og hvilken funksjon de har for dyrene.
2. Å utforske hvilken informasjon dyrerester som er funnet i slike områder kan gi om deres historie.

Kontaktperson:
Jørgen Rosvold

Prosjektets hovedmål er å benytte de svært godt bevarte restene av rein funnet i isbreer og snøfonner til å gi genetisk informasjon om forhistoriske reinbestander. Prosjektet vil i tillegg undersøke beinrester av rein fra gamle beingjemmer og middelalderfunn fra handelssteder. 

Prosjektet har fire hovedmål:

• Å utvide den geografiske og tidsmessige utbredelsen av data på reinens DNA.
• Lokalisere den gamle villreinbestanden som dannet grunnlaget for dagens skandinaviske tamrein.
• Undersøke gamle kulturelle og økonomiske tradisjoner knyttet til bruken av rein.
• Bruke disse data til å utforske faktorer som har vært viktige for å skape dagens struktur i villreinsbestandene i Norge.

Kontaktperson:
Jørgen Rosvold

Finansiering:
Delfinansiert av Miljødirektoratet.

Tverrvitenskapelig prosjekt som undersøker samspillet mellom ærfugl og mennesker i langtidsperspektiv med bakgrunn i produksjonsområder for dun og fjær i Midt-Norge. I prosjektet utprøves egnede naturvitenskapelige metoder for bl.a. undersøkelse av fuglefamilie (og ev art) som dun og fjær i nordeuropeiske gravfunn fra jernalderen stammer fra. Gravenes sosiale sammenheng og forhold til produksjonsområdene undersøkes. Ulike tradisjoner i høsting og utnytting av dun og den materielle kulturen som hører til dundriften er andre deler av prosjektet.

Kontaktperson:
Prosjektleder Birgitta Berglund

Samarbeider med:
Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Arkeologisk forskninglaboratorium, Stockholms universitet.

Prosjektets varighet:
2017-2018

Finansiering:
NTNU Vitenskapsmuseet, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.