Erik Opsahl

Erik Opsahl er professor i middelalderhistorie ved Institutt for historiske og klassiske studer og leder for Middelaldersentret. Hans faglige fordypningsfelt er europeisk og særlig nordisk seinmiddelalder og tidlig moderne tid, det vil si fra 1200-tall og ut 1600-tallet. Sentrale temaer i hans forskning er politisk-institusjonell historie med statsbygging, politisk kultur, aristokrati og andre politiske eliter, identiteter og lojaliteter i sentrum. Sammen med Jørn Øyrehagen Sunde, UiO, leder han et prosjekt om den norske landsloven av 1274s betydning i norsk samfunnsliv gjennom hundreåra fram til den ble avløst av Kristian 5.s Norske lov av 1687, inkludert et års opphold ved Senter for grunnforskning (CAS). Han deltok i det forskningsrådsfinansierte tverrfaglige prosjektet MEDHEAL600, om leve- og helsevilkår i Trondheim i perioden 1000-1600, og er nå blant annet med i et prosjekt om nordisk historieskriving med særlig vekt på de nordiske helgenkongene, i seinmiddelalder og tidlig moderne tid. Han sitter i styringsgruppa for Norsk borgsenter ved  Slottsfjellsmuseet i Tønsberg, der han arbeider med norsk borgbygging og hærvesen i middelalderen, og er med i forskergruppa «Den uægte Lodning» som arbeider med norsk seinmiddelalder med særlig vekt på politiske grupper og nettverk i samfunnet. 

Ivar Berg

Ivar Berg er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur. Han arbeider med norsk språkhistorie fra de eldste tidene og frem til i dag, med hovedvekt på (sein)middelalderen, og både hvordan språksystemet (grammatikken) har endra seg, og samspillet mellom språk og samfunn. Han har blant annet skrevet om skriftbruken ved erkebispesetet i seinmiddelalderen og reformasjonstida, skiftet fra norsk til dansk skriftspråk og forholdet mellom norsk og fremmedspråka latin og lågtysk. Mer overordna er han interessert i skriftbruk i samfunnet, hvilket forhold folket hadde til skrift, og hva de brukte skrift (både runer og latinske bokstaver) til.

Margete Syrstad Andås

Margrete Syrstad Andås er førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Hennes faglige interessefelt inkluderer visuelle språk i perioder med kulturell transformasjon, og hun har tidligere forsket på Urnesstilen på 1000-tallet og andre formuttrykk i perioden som uttrykk for tospråklighet/flerspråklighet. Videre inkluderer hennes forskningsinteresser utviklingen av religiøse landskap og «urban religiøsitet». Hun har skrevet om utviklingen av en religiøs topografi i Oslo, og arbeidet med Nidarneset, hvor en distinkt Olavstopografi blir et ledd i middelalderens byutvikling. Andås har også arbeidet med forholdet mellom kirkebygg og liturgi, og særlig utforsket den rituelle bruken av den liminale sonen, og liturgisk bruk av byrommet. Hun har skrevet flere artikler om romansk og gotisk stil og ikonografi i Skandinavia, og arbeider med en bok om Nidarosdomens skulptur og ritualer som refleksjoner av religiøs og politisk kultur. Andås har sammen forskere fra andre universiteter og institusjoner en forskergruppe som arbeider med stavkirker og trebygninger in nordområdene fra sen-vikingetid til tidlig nytid.

David Brégaint

David Brégaint er professor i middelalderhistorie ved Institutt for historiske og klassiske studier. Hans forskningsinteresser inkluderer ideologi, kommunikasjon og middelalderkultur, spesielt politisk kultur. I bokprosjektet The court of the Norwegian kings in the high Middle Ages: A physical, political and cultural space utforsker han de norske kongenes hoff i perioden om lag 1150 til 1400, og deres økonomi og rolle som sentrum for styre og kultur. Han arbeider i tillegg med flere artikler med utgangspunkt i den norske middelalderen: From blood to virtue. The Making of a New Aristocracy in Thirteenth Century Norway fokuserer på representasjoner av aristokrati ved fødsel kontra ved dyd i Kongespeilet og Hirdskrå, og hvordan det førstnevnte kritiseres og det sistnevnte prises. Artikkelen The Norwegian Civil Wars invented. Questioning a periodization and a chrononym utforsker hvordan perioden mellom 1130 og 1240, kalt borgerkrigstiden, er blitt oppfattet og fremstilt i norsk forskning fra P.A. Munch og frem til i dag. Han jobber også med en fransk oversettelse av Hirdskråen, La loi de la Hird. Politique et culture à la cour du roi Magnus VI le législateur.

 Martin Callanan

Martin Callanan er førsteamanuensis og programleder for arkeologi ved Institutt for historiske og klassiske studier. Han jobber med arkeologiske snøfonner i Midt-Norge. I forskningsprosjekt Utvikling av lokale jaktteknologier i sen jernalder og middelalderen (c. 700-1400 e.Kr) undersøker han endringer i bue- og etter hvert armbrøstteknologier i perioden på bakgrunn av data fra snøfonner, samt ser på disse endringene i sammenheng med overordnete politiske, militære og sosiale prosesser og utviklinger, og i forlengelsen av dette også i sammenheng med bredere spørsmål om økonomi og særlig utnyttelse av utmarksresurser i jernalderen og middelalderen. Hans forskning i prosjektet Sørsamisk arkeologi i jernalderen og middelalderen har som mål å undersøke og lage en analytisk og kritisk oversikt over sørsamiske funn og lokaliteter i regionen.

Kjersti Bruvoll

Kjersti Bruvoll er førsteamanuensis ved Institutt for historiske og klassiske studier. Hun er opprinnelig norrøntfilolog, og jobber med prosjekter i skjæringspunktet mellom norrøn filologi og middelalderhistorie. I prosjektet Literacy og skriftspråkkompetanse i Norge på 1500-tallet utforsker hun utviklingen av administrativ og folkelig skriftspråkkompetanse i overgangen mellom middelalder og tidlig nytid i Norge. Hun forsker også på norrøn litteratur, og hva som kjennetegner den oversatte, norrøne litteraturen sammenlignet med originaltekstene. 

Axel Christophersen

Axel Christophersen er professor i historisk arkeologi ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han har et særlig forskningsfokus på middelalderens byutvikling og førindustriell urbanisering med vekt på identitetsdannelse, urbanitet og sosial organisasjon og samhandling. Hans forskningsinteresser inkluderer dessuten helse og velferdsutvikling i urbane miljøer 1000-1600, klima og miljøutvikling med vekt på relasjonen (by)økologiske prosesser og menneskets plass i disse, samt statsdannelsesprosessen i Norden med vekt på forholdet mellom utviklingen av det regale herreveldet og kristningsprosess og etableringen av kirkeorganisasjon. Han har også forsket på handel og håndverkets utvikling fra vikingtid og gjennom middelalderen.  

Roe Fremstedal

Roe Fremstedal er professor i filosofi ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Hans forskningsinteresser inkluderer etikk og religionsfilosofi, teologiske dyder (tro, håp, kjærlighet), naturlig teologi, skillet mellom teologi og filosofi, religiøs og moralsk omvendelse, augustinsk filosofi, især eudaimonisme, begrepet om det høyeste gode (summum bonum), arvesyndslære og acedia. 

Roman Hankeln

Roman Hankeln er professor i musikkhistorie. Han underviser ved NTNUs Institutt for musikk og Institutt for historiske og klassiske studier. Hankelns forskning konsentrerer seg om middelaldersk liturgisk vokalmusikk («gregoriansk sang», «postgregoriansk sang»), dens stil og samfunnsmessige kontekst. Hankelns publikasjoner beskjeftiger seg særlig med middelaldersk helgenkult i et europeisk perspektiv. Et tyngdepunkt ligger på refleksjonen av politisk ideologi i sanger til ære for hellige herskere som St. Olav, St. Knud, Karl den Store, keiser Heinrich II og hellige soldater som hl. Mauritius og den Thebaiske legionen. Et særlig viktig felt av Hankelns arbeid er utgaver av helgenofficier i serien HISTORIAE som utgis av ham og en internasjonal forskergruppe på oppdrag av International Musicological Society. En annen gren av Hankelns arbeid dreier seg om gregoriansk sang i overgangen til nytiden. Her har Hankeln skrevet om sene latinske sanger (Cantiones), musikkpraksis i nordtyske nonneklostre i 1400-tallet og overgangen fra den katolske til den protestantiske liturgien i Norge i løpet av reformasjonstiden (Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense). Siden 2023 er Hankeln involvert i online-katalogiseringen av middelalderske liturgiske fragmenter som finnes i Gunnerus-biblioteket i Trondheim.

Tom Lorenz

Tom Lorenz er doktorgradsstipendiat ved Institutt for språk og litteratur. Hans doktorgradsprosjekt omfatter en tverrfaglig tilnærming til fragment av liturgiske bøker skrevet på Island i middelalderen. Han har en mastergrad i nordisk og tysk fra Universitetet i Kiel, og undersøkte i sin masteroppgave de folkespråklige oversettelsene av det latinske Evangelium Nicodemi på Island og i Skandinavia. Hans forskningsinteresser inkluderer materialfilologi, fragmentforskning, stemmatologi og digital humaniora og Nord-Europa i middelalderen og tidlig nytid. 

Peter Sigurdson Lunga

Peter Sigurdson Lunga er førsteamanuensis i samfunnsfag (historie) og underviser i historie, historiedidaktikk, vitenskapsteori og metode på masterprogrammet i grunnskolærerutdanning. Han er utdannet middelalderhistoriker med doktorgrad fra Universitetet i Cambridge og leder forskergruppa MIDDAK - Middelalderdidaktikk ved Institutt for Lærerutdanning. Peter har jobbet med komparativ historie, mytologiske genealogier og framstillinger av den førkristne og klassiske fortida i middelalderens historieskrivning. I forskningsprosjektet Samer og opphavsfortellinger jobber han med forestillinger om norsk-samisk dynastisk opphav i norrøne tekster og genealogier. Peter er også involvert i et prosjekt om bruk av drama og estetiske læringsprosesser i historieundervisningen i grunnskolen.

Ulrika Mårtensson

Ulrika Mårtensson er professor i religionsvitenskap ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Hennes forskning dreier seg om islamske tidlige og middelalderske vitenskapelige disipliner, og disses betydning inn i vår tid (også i norsk kontekst). De to spesifikke områder som hun arbeider med nå og fremover er: (1) Islam sin hellige skrift Koranen, skrevet på arabisk. Søkelys er på mulige sammenhenger mellom skriftens 600-talskontext, dog med arabernes antikke historie med i bildet, og dens teori-innhold, særlig teorier om naturrett, sosialkontrakt, språk og retorikk. Spørsmål gjelder i hvilken grad teoriene kan avspeile forandringer i jordbruk og bønders og landarbeideres rettigheter (for begge kjønn). (2) Den berømte juristen, Koraneksegeten og historikeren al-Tabari (d. 923) og lovskolen han utviklet under sin karriere i Baghdad. Søkelys er igjen på samspillet mellom samfunnskontekst og teorier, særlig al-Tabaris menneskerettstenking og bønders rettigheter. I tillegg er al-Tabaris juss, Korankommentar og historieverk viktige for forskningen om Koranen selv.

Magne Njåstad

Magne Njåstad er professor i senmiddelalder og tidlig moderne tid ved Institutt ved historiske og klassiske studier. I prosjektet Klagemål og politisk kommunikasjon ca. 1300-1650 analyserer han skriftlig kommunikasjon mellom øvrighet og lokalsamfunn og enkeltpersoner, med tanke på å få et klarere bilde av en politisk kultur avgrenset av lovverk, skriftlighet og kollektive normer. Han har publisert flere artikler i forbindelse med dette prosjektet, og en monografi vil bli utgitt i 2024/25. Han bidrar også til en kommentarutgave av Landsloven, som kommer i 2024. I tillegg forsker han på Olav Haraldsson i tidligmoderne historieskriving, og et utsnitt av bruken av norsk middelalderhistorie i eneveldeperioden. Hans forskningsinteresser inkluderer også lokalsamfunn og eliter i norsk senmiddelalder. Han er med i forskergruppa «Den uægte Lodning» som arbeider med norsk seinmiddelalder med særlig vekt på politiske grupper og nettverk i samfunnet.

Susann Anett Pedersen

Susann Anett Pedersen er postdoktor ved Institutt for historisk og klassiske studer. Hun er middelalderhistoriker, og er særlig interessert i sosialhistorie og økonomisk historie. Hun er også interessert i kjønnshistorie, og undersøkte kvinners økonomiske handlingsrom i doktorgradsavhandlingen Choice and Consequence. Propertied Women's Economic Agency in Norway c. 1400-1550 (2021). I postdoktorprosjektet Kreditt og kredittverd – eit nytt blikk på norsk økonomisk historie ca. 1250-1570 undersøker hun kredittinstitusjonen og dens økonomiske og sosiale rolle i norsk middelalder. Hun er med i forskergruppa «Den uægte Lodning», som arbeider med norsk seinmiddelalder med særlig vekt på politiske grupper og nettverk i samfunnet.

Jon Anders Risvaag

Jon Anders Risvaag er førsteamanuensis i numismatikk ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet. Hans forskningsinteresser inkluderer middelalder- og tidlig moderne numismatikk og monetær historie, urban historie og arkeologi i middelalder og tidlig etterreformatorisk tid samt utmyntingsteknologi. Han vil forske på norsk mynt- og pengehistorie i perioden 1320-1650, herunder perspektiver som byen og landsbygda som monetære arenaer, utenlandsk mynt i Norge, helstatens myntpolitikk og konsekvenser for Norge, kirken/erkesetets rolle samt mynt i religiøse kontekster. 

Margrethe Stang

Margrethe C. Stang er førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap, og middelalderforsker med spesialisering på norsk maleri i høymiddelalderen. Hun forsker på fremstillinger av Olav Haraldsson i Tyskland i senmiddelalderen, og diskutere de nordiske og nord-europeiske Olavsfremstillingene i lys av Olavs rolle som både en nasjonal og transnasjonal helgen og kongefigur. Videre vil hun belyse Olavs rolle i det etterreformatoriske Danmark-Norge, både i den enkelte sognekirke, der middelalderske statuer av Olav fikk selskap av kongens monogram over korskillet, og i København, der kongens antikvitetskammer samlet inn gjenstander og avbildninger knyttet til Olav den hellige, og der iscenesettelsen av kongemakten også kunne inkorporere henvisninger til Olav.

Thea Selliaas Thorsen

Thea Selliaas Thorsen er professor i klassiske studier ved Institutt for historiske og klassiske studier. Hennes fagområde inkluderer gresk og latinsk litteratur, og den klassiske litteraturens resepsjonshistorie. Hun er interessert i Theodoricus’ De antiquitate regum norwagiensium (c. 1180); verkets forbindelser til den ekklesiastiske historietradisjonen representert ved Eusebius og Beda, dets tematiske og leksikalske ekko i Passio Olavi og Olavs-officiet Lux illuxit, samt verkets resepsjonshistorie i Norge i det 19. århundret fram til i dag, et tidsrom da det later til å ha blitt forunderlig oversett.

Martin Veier-Olsen

Martin Veier-Olsen er stipendiat i historiedidaktikk ved institutt for lærerutdanning. Han er utdannet ved lektorprogrammet i historie ved NTNU. Masteroppgaven fra 2017 undersøkte dansk øvrighets møte med nordmenn og norske forhold i tiåra etter sjølstendighetstapet i 1537. Oppgaven ble tildelt HIFOs Fritt Ord-stipend det påfølgende året. I ph.d.-prosjektet sitt forsker han på hvordan tidslinjer kan brukes i skolen til å demonstrere forståelse for historiske begreper og historisk tid. Han er også med i forskningsgruppa Middelalderdidaktikk (MIDDAK), som tematiserer hvordan undervisning om middelalderen i grunnopplæringen krever egne tilnærminger med hensyn til historisering, problematisering og didaktisering.

Randi Bjørshol Wærdahl

Randi Bjørshol Wærdahl er professor i middelalderhistorie ved Institutt for historiske og klassiske studier. Hun forsker i hovedsak på spørsmål knyttet til kjønns betydning i middelalderen, mer spesifikt kvinners politiske og økonomiske handlingsrom. Aktuelle problemstillinger i hennes forskning er kvinners muligheter til å delta i politiske aktiviteter, kjønns betydning i rettsprosessen, forbindelser mellom kvinner fra forskjellige sosiale grupper, allmuekvinners økonomiske rettigheter og handlingsrom og elitekvinners forbindelser til biskoper og bispestoler. Videre forsker hun på forholdet mellom sentrum og periferi i det norske riket før 1400, nærmere bestemt mellom skattlandene og den norske kongemakten. Hun er leder for forskergruppa «Den uægte Lodning», som arbeider med norsk senmiddelalder med særlig vekt på politiske grupper og nettverk i samfunnet.

Ingrid Ystgaard

Ingrid Ystgaard er førsteamanuensis i arkeologi ved Institutt for historiske og klassiske studier. Hun jobber med bosetning, landskapsutnyttelse og forholdet mellom menneske og miljø i eldre og yngre jernalder. Hun ledet utgravningen av sju gårdsbruk fra jernalder og middelalder på Ørland kampflybase. Med basis i dette har hun bidratt i nasjonale og internasjonale workshops, og vært medredaktør av antologien Complexity and Dynamics - Settlement and landscape from the Bronze Age to the Renaissance in the Nordic Countries (1700 BC - AD 1600) som kom ut i 2023. Hennes forskningsinteresser inkluderer også krigføring i eldre og yngre jernalder, med utgangspunkt i bygdeborger, våpengraver og nausttufter.

Lasse Hodne

Lasse Hodne er professor i kunsthistorie ved Institutt for kunst og medievitenskap. Han har særlig jobbet med italiensk billedkunst fra middelalderen og renessansen, og var fra 2002 til 2006 nestleder ved Det norske institutt i Roma. Hans forskning har tatt for seg forholdet mellom kunst, filosofi og teologi, samt problemstillinger knyttet til ikonografi. To av hans bøker - Sponsus amat sponsam og The Virginity of the Virgin - er viet mariaikonografi. I tillegg har han forsket på forholdet mellom portrettkunst og ansiktspersepsjon, med utgangspunkt i psykologiske og nevrovitenskapelige metoder. Forskningen på renessansens portretter har delvis blitt gjennomført innenfor rammen av PoeticA – et internasjonalt, EØS-støttet prosjekt innen nevroestetikk. Et tredje interessefelt er resepsjonen av kunst, særlig interessen for middelalderen i det moderne og oppblomstringen av interessen for antikkens klassiske kunst i renessansen og nyklassisismen. Det siste har vært utgangspunktet for (så langt) seks artikler om den tyske kunstteoretikeren Johann Joachim Winckelmann (1717-1768). 

Rakel Iglan Diesen

Rakel Igland Diesen er tidligere doktorgradsstipendiat ved Institutt for historiske og klassiske studer. Hun er middelalderhistoriker, med særlig interesse for barndomshistorie og nordisk hagiografi. Hennes avhandling fra 2023, Looking for Children in Hagiography: Conceptions and representations of children in Nordic miracles and vitae from the 12th to the 15th century, plasserer seg innenfor barndomshistorien og kombinerer perspektiver fra både sosialhistorie, kulturhistorie og idéhistorie. Avhandlingen setter søkelyset på middelalderbarna vi finner i en samling hagiografiske tekster som dreier seg om de nordiske helgenene og deres virke. Studiens kombinasjon av kilder, historisk periode og regionalt fokus bidrar til å fylle et hull i den eksisterende barndomshistorieforskningen. 

Per-Olav Broback Rasch

Per-Olav Broback Rasch er universitetsbibliotekar i eldre historie ved NTNU Universitetsbibliotekets Spesialsamlinger. For tiden forsker han på historikeren Gerhard Schønings (1722-80) bidrag til tidlig norsk historieforskning. Forskningsprosjektet er i samarbeid med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) som Schøning var med på å grunnlegge i 1760. Arbeidet vil bli publisert i en artikkelsamling om Schøning i løpet av 2024. Andre forskningsinteresser inkluderer de økonomiske forholdene til domkapitlet i Trondheim og proveniens til middelalderkilder ved arkiv og bibliotek i Danmark-Norge. I samarbeid med andre forskere arbeider han med å oppdatere metadata og proveniens til diplom- og fragmentsamlingen ved Spesialsamlingene.

Yuri Cowan er professor i Engelsk litteratur ved Institutt for språk og litteratur. Han jobber med resepsjon av middelalderen på 1800-tallet, særlig med hensyn til boksamling, tekstredaksjonshistorie, adaptasjon og materiell kultur. Han har skrevet artikler om skillingsviser og ballader i antologier og boksamlinger, også om William Morris og andre forfatteres forhold til middelalderens bøker, kunst, sjangre og historie. Hans avhandling fra University of Toronto (2008) het William Morris and Medieval Material Culture, og en monografi følger. Han er en redaktør av tidsskriftet Book History.  

Staffan Wahlgren

Staffan Wahlgren er professor i klassisk filologi ved Institutt for historiske og klassiske studier og arbeider særlig med greske kilder fra antikken og middelalderen. Hans forskningsinteresser innbefatter tekstkritikk og tekstutgivelse liksom språklig diakroni og alle slags metoder som kan utvikle den anvendte språkvitenskapen. Han var tidligere postdoc ved Freie Universität Berlin og professor i gresk språk og litteratur ved Lunds universitet, og har vært gjesteforsker i bl.a. Köln og Cambridge. Han deltok videre i EUs rammeprogramprosjekt om palimpsestforskning (Discovering Europe's Hidden Heritage) og deltar i et prosjekt om digital humaniora finansiert av Volkswagen-Stiftung. Han er også aktiv i diskusjonen om formelt vs. naturlig språk i middelalderen, ikke minst gjennom (the) Postclassical Greek Network (https://postclassicalgreeknetwork.uni-koeln.de/), finansiert av Deutsche Forschungsgemeinschaft. Han har bl.a. ledet det svenske utdanningsdepartementets ekspertgruppe for klassisk filologi; ledet Vetenskapsrådets (svenske Forskningsrådets) komite for kulturstudier; og er virksom som sakkyndig i European Science Foundation. Han interesserer seg også for middelalderkulturer i en global kontekst og har publisert flere artikler om gresk og slavisk kulturkontakt i middelalderen og forbereder i denne sammenhengen et prosjekt sammen med bysantinister og slavister ved universitetene i Köln og Leuven. Hovedarbeidsoppgave for tiden er en grammatikk over bysantinsk gresk med en database med delvis automatisert analyse av morfologiske og syntaktiske fenomener.