Middelaldersenteret

Det humanistiske fakultet

Middelaldersenteret

Middelaldersenteret bilde 2

Olav den Hellige. Dino Makridis, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
Olav den hellige. Utsnitt fra © Dino Makridis, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. 

Informasjon om nettsiden

Middelaldersenteret er Det humanistiske fakultets forsterkete satsing på middelalderforskning fram mot 2030. Senteret koordinerer forskning, undervisning og formidling av middelalderen i hele sin bredde ved NTNU, og vektlegger samarbeid med andre institusjoner i dette arbeidet.


Middelaldersenteret ble dannet ved Det humanistiske fakultet etter at dekanen satte av strategiske ressurser til en tverrfaglig satsing på middelalderen i anledning det kommende nasjonaljubileet i 2030, som markerer at det er 1000 år siden slaget på Stiklestad der kong Olav Haraldsson falt. Senteret, som ledes av Erik Opsahl, professor i middelalderhistorie ved Institutt for historiske og klassiske fag, startet sitt arbeid i januar 2023. 

Middelaldersenteret er ikke et fysisk senter, men en koordinering av middelalderkompetansen ved NTNU. Senteret har en tverrfaglig tilnærming til middelalderen i hele sin bredde, og involverer forskere innenfor fagfeltene historie, arkeologi, musikkvitenskap, kulturminneforvaltning, kunsthistorie, filosofi, språk og litteratur. Senteret arbeider for å fremme nyskapende forskning på middelalderen ved NTNU, og vil være en nærliggende samarbeidspartner for internasjonale forskningsinstitusjoner. I tillegg organiserer senteret undervisning på tvers av ulike institutt, og tilbyr middelalderemner på tvers av ulike fagdisipliner.

Senteret arbeider med å formidle kunnskap om middelalderen utenfor akademia. Samarbeid med andre aktører og institusjoner, som skoler, museer, kirker og kommuner er derfor sentralt i senterets arbeid.        

Utstilling: Kongen, erkebiskopen og loven

Utstilling: Kongen, erkebiskopen og loven

Landsloven bevart fra middelalderen. Foto
Foto: Tonje Dahlin Sæther / NTNU UB

I år er det 750 år siden Norge fikk en lov som gjaldt i hele landet. En landsomfattende lov var en sjeldenhet i middelalderens Europa. Den norske landsloven var den tredje som ble lagd, men den første som fikk en lengre gyldighetstid, hele 413 år. 

Landsloven av 1274 er en viktig hendelse i norsk historie ved at den er gjenspeiler et høyt utviklet politisk styringssystem og kultur. Den bygger på et maktsystem tuftet på lov og rett, og styrket slik tradisjonen for den sterke lovtilliten i det norske samfunnet som har vært opprettholdt til i dag. 

I Norge finnes bare tre manuskripter som inneholder Landsloven bevart fra middelalderen. Ett av disse kan du nå se i en ny utstilling i Erkebispegården. Landslovmanuskriptet er en avskrift fra 1300-tallet på pergament (kalveskinn) og skrevet på norrønt språk. 
Originalen oppbevares ved NTNU Universitetsbiblioteket.

Utstillingen er et samarbeid mellom Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, NTNU Middelaldersenteret og NTNU Universitetsbiblioteket, og kan besøkes i perioden 15. juni- 31. desember 2024. 

Les mer om utstillingen og billetter
 


Våre forskere

Våre forskere

Mini calevent portlet

Arrangement

Aktuelt

Aktuelt


Makt, identitet og en unik 750-åring

Kronikk " Hvorfor er den norske kongekronen og resten av de norske kronjuvelene utstilt i Erkebispegården i Trondheim? En sjelden 750-åring er en viktig del av svaret" av professor Erik Opsahl.

Les kronikken

Ja til et løft for Trondheims viking- og middelalderhistorie

Kronikk i Adresseavisen av professor emeritus i arkeologi Axel Christophersen og professor i middelalderhistorie Erik Opsahl.

Les kronikken

Magnus Lagabøtes landslov har bidratt til nordmenns tillit til rettsvesenet

Forskningsformidling i Gemini 27.1.2024

Middelalderen her og nå

Kronikk i Adresseavisen av professor i middelalderhistorie Erik Opsahl og professor i nordisk språkvitenskap Ivar Berg

Les kronikken

 


Tidligere arrangement

Tidligere arrangement

Kva type kultstad var ein horg i førkristen tid?

I dette føredraget viser Eldar Heide, professor ved Høgskolen på Vestlandet, illustrasjonar av landskapet (til dels rekonstruert) ikring dei fleste stader med gamle horg-namn i Norden og skissere tekst- og ordboksmaterialet og forskingshistoria. Vidare kjem kort ein alternativ etymologi og eit forslag om korleis horg-tydinga ‘kultbygning’ kan ha utvikla seg frå ‘passasje gjennom landskapsbarriere’. 

Måndag 23. september 2024 kl. 10.00 –11.00 i Trykkeriet, Gunnerushuset, Vitenskapsmuseet

Meir om foredraget (pdf)

Kulturnatt!

Det går en helgen gjennom byen - en vandring langs Hellig Olavs mulige prosesjonsrute

Byvandring og samtaler mellom professor i middelalderhistorie Erik Opsahl og Axel Christophersen, professor i historisk arkeologi om helgendyrkelse i etter-reformatorisk tid og St. Olavs betydning for byen i både fortid og nåtid.  

Fredag13. september 2024 kl. 17.30

Les mer om prosesjonsvandringen (pdf)

Fortidsminneforeningen, Den norske historiske forening, Trøndelag (HIFO) og Middelaldersenteret inviterer til fagseminar lørdag 31. august 2024 kl. 11 på Levanger. Seminaret er for alle med interesse for historie og kulturminner eller en forkjærlighet for klosterruinene på Munkeby!

Program for seminaret (pdf)

Seminaret er et samarbeid mellom Middeladersenteret ved NTNU og Vitenskapsmuseet.

Program for seminaret (pdf)

SEMINAR: Lov, makt og rett etter Landsloven av 1274

Erkebispegården, 30 juli 2024. Seminaret var knyttet til utstillingen i anledning det nasjonale jubileet for at Magnus Lagabøtes landslov er 750 år.

Program for seminaret (pdf)