FAMREUN-prosjektet skal forske på psykososial helse og integrering av einslege mindreårige flyktningar (URM) som har blitt gjenforeint med familiane sine i Noreg, og på hjelpeapparatet som arbeider med dei.

Prosjektleiar og kontaktperson: Priscilla Ringrose 

Finansiering: Norges Forskningsråd

Varigheit: 2023-2027

Prosjektet har som mål å utforme og lansere eit verktøy for kvalitativ kartlegging av mangfald og ulikskap på institutt- og forskargruppenivå. Dette er ei viktig nyvinning som vil sikre nødvendig grunnlag for- og støtte til arbeidet med likestilling og tilrettelegging for mangfald ved norske universitet og forskingsinstitusjonar. Medan utfordringa med å etablere forståing for kjønnsulikskap har hatt ei klar forankring i tankar om lik representasjon, tvingar arbeidet med mangfald fram eit behov for å forstå fleire dimensjonar ved ulikskap. Problemstillinga som prosjektet søker svar på er: Korleis kan ein best synleggjere og skape forståing for ulikskap i eit fagmiljø på måtar som gir grunnlag for å velje tiltak i handlingsplanar for likestilling og mangfald?

For å svare på dette vil vi undersøkje og analysere erfaringar frå nyleg gjennomførde prosjekt innretta mot kvalitativ forståing av ulikskap, samt kva fagmiljøa sjølv meiner med mangfald i breiare forstand.

Prosjektet er finansiert av NFR sitt program BALANSE og pågår i perioden 2024-2026.

Du kan lese meir om prosjektet på prosjektets eigen nettside: KARMA - NTNU

Prosjektleiar: Siri Øyslebø Sørensen

Dette forskingsprosjektet er knytt til eit pågåande tenesteutviklingsprosjekt i regi av Trondheim kommune, NAV og Kirkens bymisjon kalla «Mann ombord». I Mann ombord jobbar tilsette i Eining for psykisk helse og rus i Trondheim kommune, NAV-rettleiarar og fagfolk tilsette i Kirkens bymisjon saman for å bistå den enkelte mann. Det krevst ikkje vedtak eller tilvising for å kunne nytte seg av tilbodet. Målet er både å senke terskelen for å ta kontakt blant dei som treng støtte og å jobbe meir effektivt på tvers av system som det kan vere utfordrande å navigere i. Målgruppa for arbeidet i Mann ombord er unge menn i alderen 18-30 år. Dette er fordi overgangen til vaksenlivet er ein særleg sårbar fase for å hamne i utanforskap. Utanforskap kan omfatte alt frå sosial isolasjon og psykisk uhelse, til arbeidsløyse og i nokre tilfelle kan utanforskap også henge saman med rus, kriminalitet og tilhøyrsle i nettverk på sida av- eller i opposisjon til storsamfunnet. Arbeidet for å førebyggje psykisk uhelse og utanforskap blant unge menn er dermed viktig både for den enkelte mann og i eit samfunnsperspektiv.

Forskarar frå KULT og Institutt for industriell økonomi og teknologileiing (Indøk) har følgt dei tilsette som er involvert i Mann ombord sidan byrjinga av 2024 gjennom eit aksjonsforskningsprosjekt som er innretta mot å vidareutvikle ein lagmodell for samarbeid. Det er per i dag også eit pågåande masterprosjekt retta mot å undersøkje erfaringane til brukarane av tilbodet.

Prosjektgruppa søker eksterne midlar for å utvide forskinga og er også opne for studentar som ønskjer å knyte masteroppgåver eller PhD-prosjekt til problemstillingar som er relevante for å forstå målgruppa for Mann ombord betre, eller som dreier seg om organisering eller praksis i tenestene.

Prosjektgruppe: Siri Øyslebø Sørensen (KULT) og Hanne Finnestrand (Indøk)

Formålet med forprosjektet er å bidra til kunnskapsutvikling som kan førebyggje utanforskap og psykisk uhelse blant unge menn og bidra til innovasjon i tenestetilbodet retta mot denne målgruppa. Delmål for å oppnå dette er å a) etablere eit nettverk på tvers av forsking og praksis, b) samle og syntetisere relevant kunnskap og c) utvikle eit større forskingsprosjekt og søkje om ekstern finansiering til dette.

Prosjektet er finansiert av NTNUs strategiske satsingsområde Fellesskap og pågår 2024-2025.

Prosjektleiar: Siri Øyslebø Sørensen

Ph.d.-prosjektet handlar om å studere erfaringar med og konsekvensane av auka internasjonalisering av akademia. Internasjonalisering har lenge vore ein ambisjon for universitets- og høgskulesektoren, og inkluderer fenomen som auka akademisk mobilitet, internasjonal publisering, rekrutteringspraksisar og auka bruk av engelsk. Denne utviklinga representerer eit vegval for akademia når det gjeld deira rolle i samfunnet og arbeidskvardagen for tilsette. Forskingsfokuset for prosjektet ligg på NTNU, som i fleire år har hatt ein strategi for auka internasjonalisering.

Arbeidstittelen til prosjektet er: ‘Internasjonalisering av akademia: Mellom politikk, diskurs og levd erfaring’. Forskingsområda ligg på internasjonaliseringspolitikk, mediedebatt om emnet og informasjon frå intervju med tilsette som opplever arbeidskvardagen på kroppen. Ved å studere ulike aspekt av fenomenet, vil eg finne spennet mellom politikk og levd liv i eit internasjonalisert akademia.

Prosjektet blir finansiert av Humanistisk Fakultet, NTNU.

Prosjektansvarleg er Julie Katrine Flikke

Hovudrettleiar er Professor Siri Øyslebø Sørensen

Medrettleiar er Professor Guro Korsnes Kristensen

Buying and Selling (gender) Equality: Feminized Migration and Gender Equality in Contemporary Norway

The aim of this research project, which ended in 2016, has been to explore the relation between gender equality and the global feminized migration of domestic workers and au pairs. The project was justified by a need for a better understanding of the significance of gender and ethnicity in the formulation of the equality politics of the Norwegian welfare state, with reference to equality between women and men, equality between ethnic majority and ethnic minorities and social/economic levelling. The project has been informed by the concepts of intersectionality and complexity, and has addressed the VAM-program's focus on the significance of inter- and transnational dimensions in the development of the welfare society.

The project has been based at Department of interdisciplinary Studies of Culture and funded by the Norwegian Research Council (NFR) under the programme Welfare, Working life and Migration (VAM) for the period 2011-2014.

More info and publications on the projects webpage

De-gendered equality politics? The making of a political breakthrough for corporate board gender quotas in Norway

Ph.D. dissertation defended by Siri Øyslebø Sørensen, 2013.

The dissertation explores the controversies and chains of action taking place prior to the introduction of legal regulation of gender balance on corporate boards. Through a qualitative, empirical study of how gender quotas on corporate boards were formulated and staged as a policy reform, the study challenges common ideas about how gender equality politics are shaped. Overall the thesis contributes to an ongoing debate on the need for developing new theoretical and analytical perspectives on gender equality politics.

Experts and minorities in the land of gender equality

The project was financed by the Norwegian Research Council / The Program of Gender Research.

This project explored how the value of gender equality is understood, interpreted and shaped as part of the knowledge base for the welfare state’s experts/street level bureaucrats and in these experts’ field of practice as part of “the women-friendly state”. In particular, the project examined the welfare state’s services to ethnic minorities, whether and how ideas and rhetoric on gender equality contribute to further hierarchy and processes of alienation, and traces of opposition or crosscurrents against the dominant understanding.
The project studied how understandings of gender equality are intertwined with understandings of gender, ethnicity/race and sexuality and how these produce categories of majority and minority. In this way the project has contributed to theories of (gender) equality.

Read Jana Sverdljuks PhD-dissertation "In the Creative Space of Inclusion: Gender, Sexuality and Ethnicity in the Representations of Migrants in Norway"

Gender Equality as a Cultural Borderline – between ”Us” and ”Them”

The project was financed by the Norwegian Research Council / The Program of Gender Research.

This project explored how Norwegian work organizations changing from a homogeneous to a heterogeneous work staff handle this situation in the light of equality politics and diversity politics. A main finding is how the categories of gender, ethnicity/race and sexuality intersect in various ways and make some employees more preferable and appropriate than others.

Målet med INTMANG-prosjektet er å gi ei auka forståing for korleis internasjonale forskarar erfarer sin arbeidshverdag ved NTNU, og korleis mottaksapparatet, i form av leiing og administrasjon sentralt og lokalt på institutta, møter internasjonale forskarar. Rapporten gir også ei oversikt over eksisterande forsking om internasjonalt mangfald ved norske universitet.

Prosjektleiar: Siri Øyslebø Sørensen

Prosjektperiode: Juni 2019-februar 2020

Prosjektet er finansiert av Utval for likestilling og mangfald NTNU

At the Crossroads between Official Policies, Public Discourses and Everyday Practices

This project will explore how the phenomenon and the concept of integration is perceived, practiced and experienced in political, institutional and everyday practices in specific local communities. The primary aim is to generate new knowledge on how all parts of Norwegian society, and not only migrant people, are affected by and take part in the complex processes of integration.

The project has a cultural analytical approach, focussing on narratives and everyday practices regarding access, belonging, equality and participation, as well as difference, exclusion and discrimination. We have a particular focus on asymmetrical structural and symbolic power dimensions of gender, class, sexuality, age and religion. The contribution of this project is thus an exploration of the social and cultural complexities involved when the political aim of integration is implemented in a local community, and embraced, discussed, challenged, disputed and negotiated at various sites and by differently positioned subjects.

Contact person: Berit Gullikstad

"Mirror, mirror on the wall, who´s most powerful of them all?"

The primary goal of the Mirror, mirror project (2013-2016) was to explore the cultural and social dynamics of gender in influential sectors of society, such as the financial elite, the petrolium industry and the military. What is it about gender, power, and leadership that create a situation wherein men continue to be the leaders of powerful organizations, and how can one think politically about it? This project set out to demonstrate how perspectives from the Humanities and cultural theoretical perspectives can provide insight into the symbolic and cultural meanings of gendered power.

The project addressed questions such as: What symbolic constructions of gender and leadership are found in powerful organizations, as well as in alternative political organizations, and political visions? How are these symbolic constructions connected with structural distribution of power between the sexes? What are the backward-looking and/or forward-looking scientific, cultural, and symbolic meanings of gendered power? How do cultural representations effect recruitment and career development of women and men in the organizations?

Norway-Japan: Bridging Research and Education in Gender Equality and Diversity (NJ_BREGED) 

This project was a three-year research and teaching collaboration between the Center for Gender Research (CGR) at Department of Interdisciplinary Studies of Culture at NTNU (Norway) and the Institute for Gender Studies (IGS) at Ochanomizu University (Tokyo, Japan).

The project explored to what extent and in which ways we can envisage and/or problematize the ‘export’ of the Norwegian dual earner/dual career model of gender equality to a national context with differing political systems and culture. It asked how the political ideal of gender equality relates to other axes of difference, such as social class, ethnicity/race, sexuality and age within and across the Japanese and Norwegian national contexts. The research questions was addressed through the mutual exchange of both scientific staff and students.

Contact persons: Guro Korsnes Kristensen og Jennifer Branlat

Finansiering: INTPART (Norges Forskningsrådet)

Varighet: 2019-2022

NTNU page for NJ_BREGED

The role of digital sharing platforms in social interaction in neighbourhoods

Formålet med dette prosjektet er å utforske korleis bruk av digitale samarbeidsdelingsplattformer (collaborative sharing platforms) kan bidra til å senke barrierar for sosial deltaking i bydelar og nabolag. Sentrale mål i prosjektet er å engasjere bebuarar og organisasjonar til å kome fram til og evaluere nye måtar å bruke både eksisterande og nye samarbeidsdelingsplattformer på, måle sosiale og økonomiske effektar av denne forma for samhandling, legge premissar for framtidig digital omsorgsinfrastruktur i samarbeid med organisasjonar og bebuarar, samt å bidra til teori- og metodeutvikling i skjeringspunktet mellom IKT, samfunnsvitskap og humanistiske fag.

Forskningsdesignet er basert på kvalitativ forskingsmetode og datamaterialet vil bestå av intervju med ulike aktørar, observasjonar frå utvalde arenaer og følgjeforsking i utvalde case: Fretex arbeidsformidling, Røde Kors (besøksvenn-ordninga og flyktningguide-ordninga) og frivilligsentralen.

Prosjektet blei utført i samarbeid mellom SINTEF Digital, SINTEF Teknologi og Samfunn, SINTEF Byggforsk, Institutt for tverrfaglege kulturstudier, NTNU og utvalde brukargrupper.

Prosjektet blei finansiert av Norges forskingsråd og leia av seniorforskar Jacqueline Floch ved SINTEF Digital. Frå Institutt for tverrfaglege kulturstudier deltek Deniz Akin (postdoktor), Guro Korsnes Kristensen (forskar) og Thomas Berker (forskar).

Queer Challenges to the Norwegian Policies and Practices of Immigration: Asylum seeking in Norway on the grounds of sexual orientation-based persecution

Ph.D. dissertation defended by Deniz Akin, 2017.

This project expored how the cases of queer asylum seekers are assessed in Norway, by focusing on Norway's treatment of queer asylum seekers application for protection. The project was primarily investigating the following research question:

How do Norwegian immigration authorities understand a genuine sexual orientation and a credible risk of persecution that determine queer claimants' entitlement to asylum in Norway?

The empirical material consists of Norwegian legislation and interviews with caseworkers at The Norwegian Directorate of Immigration and Asylum Seekers.