Prosjektet ser på musikeres opplevelser og erfaringer med inkludering og ekskludering knyttet til sosiale prosesser i høyere musikkutdanning, nærmere bestemt jazzutdanning. Ph.d.-prosjektet vil undersøke intimiteten av kroppslige og sosiale rom og bygger på Sara Ahmed sine argumenter om «stranger making» ved å tenke mer konkret om institusjonelt rom, og hvordan noen mer enn andre vil føle seg hjemme ved institusjoner som antar visse kropper som sin norm. Det teoretiske rammeverket dreier seg rundt en kritisk, feministisk tradisjon som innebærer å undersøke forskjeller ut fra et maktperspektiv.

I tråd med deltakerbasert aksjonsforskning, vil prosjektet inngå samarbeid med jazzutdanningen for å identifisere de lokale utfordringer som gjør seg gjeldende og gjennom intervjuer og workshops gjøre studenter og ansatte meddesignere av studien. Målet er å utforske hvordan man kan skape en inkluderende musikkutdanning og bringe nye perspektiver på banen ved å belyse hvordan det, til tross for økende bevissthet og inkluderingstiltak knyttet til kjønn og andre forskjellsakser, fortsatt finnes usynlige barriere som hindrer visse kropper i å føle tilhørighet.

Kontaktpersoner: Liv Quist Christensen

Prosjektet undersøker a) hvordan følelser (spesielt seksuell lyst) formidles og sirkuleres på TikTok, b) hvordan de materielle fordelene til plattformen former kreativitet og fellesskap på nettet, og c) hvordan TikTok endrer og viderefører etablert fanpraksis og - uttrykk. Denne undersøkelsen vil gi innsikt på to sentrale områder:

1) Økt forståelse av hva som gjør TikTok annerledes (og ligner) på andre plattformer, og

2) Dokumentasjon og kunnskap om måten kvinner og skeive folk på TikTok uttrykker seksuell lyst på nettet, noe som bidrar til vår forståelse av hvordan seksualitet på internett utføres – og, viktigere, hvordan «sex på nett» ikke er begrenset til pornografi/pornoindustrien. 

Besøk nettsted for Horny for Ghost

Kontaktperson: Kristine Ask

Across three interactive workshops, over a period of two years, this project aimed to develop exchanges between academia and activism concerning the issues of women’s and LGBT rights in three geographical contexts: The Nordic countries, Russia and Turkey.

The project gathered crucial insights into how activists and researchers in these variegated locations challenge ethno-nationalist, anti-gender and homophobic policies in times of political backlash against democracy and the rise of the far-right. In doing so, we aim to develop novel analytic and strategic tools to use in the struggle against gendered, sexualized, ethnicized and racialized inequalities that currently are on the rise in the Nordic region and beyond.

The project was funded by NIKK (Nordic Gender Equality Fund) and ran from 2019-2022.

External project website    

Steering group

Dr Olga Sasunkevich, associate senior lecturer in gender studies, Department of Cultural Sciences, University of Gothenburg, Sweden

Dr Deniz Akin, Postdoctoral Research Fellow, Department of Interdisciplinary Studies Culture, NTNU, Norway

Dr Selin Çağatay, Postdoctoral fellow in gender studies, Department of Cultural Sciences, Gothenburg University, Sweden

Dr Mia Liinason, Professor in gender studies, Department of Cultural Sciences, Gothenburg University, Sweden

Dr Faith Mkwesha, researcher at The Centre for Research on Ethnic Relations and Nationalism, University of Helsinki; Chief Executive Director at SahWira Africa International NGO, Turku, Finland

Mina Wikshåland Skouen, Senior Policy Advisor, Sexual- and Gender Minorities (LGBTI) issues, the Norwegian Helsinki Committee, Norway

Kontaktperson: Agnes Bolsø

Transkjønn er et omstridt tema både i akademia, i helsetjenesten og i feministisk og generell offentlig debatt. Det er tydelig posisjonering og heftig meningsutveksling. I dette prosjektet ser vi på hvilke forståelser av kjønn som ligger til grunn for de ulike aktørene sine praksiser, og studerer også de identitetspolitiske aspektene ved transkjønn. Prosjektet basertr seg på et variert empirisk materiale bestående av blant annet intervjuer, dokumenter og mediebidrag. Det er publisering på ulike plattformer, både akademiske og allment offentlige.

Relevante lenker: 

https://www.idunn.no/tfk/2019/04/kroppen_og_fantasiene_om_den

http://kjonnsforskning.no/nb/2020/03/vi-ma-kjempe-for-a-legitimere-alle-kjonnsuttrykk

https://www.stk.uio.no/forskning/stks-temasider/PRIDE/homo--queer--og-transforskning-teorier-i-endring-.html

https://www.stk.uio.no/english/research/PRIDE/gay-queer-trans-politics-and-theories.html

Makt og mening i næringslivet - kjønnsrelaterte endringer i næringslivskulturer.

Prosjektleder: Hilde Bjørkhaug

Finansiering: Norges forskningsråd, FRISAM; fullført i 2020

Mangelen på kvinner i ledende posisjoner innenfor økonomi, innovasjon og næringsliv framstår på mange måter som likestillingskampens siste bastion i Norge. Forskere fra Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier, NTNU og Bygdeforskning har sett nærmere på dette. Målet med prosjektet var å få en bedre forståelse av kjønn i lederskap og innovasjon.

Ønsker du å lese mer om prosjektet, kan du følge denne linken.

Makt og erotikk i styrerom og ledelse

Ph.d.-prosjekt skrevet av Ane Marit Willmann som en del av paraplyprosjektet Makt og mening i næringslivet - kjønnsrelaterte endringer i næringslivskulturer:

Prosjektet utforsket betydningen av seksualitet og erotikk i filmer som involverer kvinner i lederposisjoner. Ved å stille spørsmål som "hvordan blir måten kvinner utfører sitt profesjonelle arbeid på i film påvirket av seksualitet og det erotiske"? "Og hvordan berørerer seksualitet og erotikk kvinners innflytelse på arbeidsplassen"?

Likestilling uten kjønn? En studie av hvordan kjønnskvotering til bedriftsstyrer ble montert som politisk reform (2013)

Ph.d.-prosjekt skrevet av Siri Øyslebø Sørensen som en del av paraplyprosjektet Makt og mening i næringslivet - kjønnsrelaterte endringer i næringslivskulturer.

Da Stortinget i 2003 vedtok å innføre kjønnskvotering i norske bedriftsstyrer var det første gang at næringslivet ble underlagt regler om kjønnsrepresentasjon. Avhandlingen tar utgangspunkt i kontroversene omkring lovforslaget og presenterer en kvalitativ, empirisk studie av hvordan kjønnskvotering i bedriftsstyrer ble utformet og iscenesatt som politisk reform. 

Ønsker du å lese mer om prosjektet, kan du følge denne linken. 

Queer Challenges to the Norwegian Policies and Practices of Immigration: Asylum seeking in Norway on the grounds of sexual orientation-based persecution

Ph.d.-avhandling forsvart av Deniz Akin, 2017.

Dette prosjektet handlet om skeive asylsøkere i Norge og fokuserte på norges behandling av skeive asylsøkeres søknad om beskyttelse. Primært undersøkte prosjektet følgende hovedproblemstilling:

Hvordan forstår norske utlendingsmyndigheter legitim seksuell orientering og en troverdig risiko for forfølgelse som avgjør skeive asylsøkeres rett til asyl i Norge? Det empiriske materialet bestod av lovverket, og intervjuer med saksbehandlere hos UDI og asylsøkere.

The (Trans)Gender Equality Paradox: En vurdering av Norges 2016 loven om endring av juridisk kjønn

Kontaktperson france rose hartline

france forsker på effekten av loven av juli 2016 som gjør at enkeltpersoner i Norge kan endre sitt juridiske kjønn uten medisinsk sterilisering eller statlig vurdering. Basert på den poststrukturalistiske rammen av «queer-theory», undersøker frances forskning hvordan transfolks personlige erfaringer og sosiale roller er formet av den nye loven. Spesielt fokus gis til det sosio-juridiske rammeverket som former kulturelle forståelser av kjønn.

Gjennom intervjuer med transpersoner som har endret sitt juridiske kjønn etter at loven ble vedtatt, og en analyse av loven og tilhørende materiell, søker france å demonstrere hvordan subjektiviteter blir materialisert gjennom kjønnet medborgerskap. Målet hans er å både utforske sammenhengen mellom juridisk identitet og personlige erfaringer, samt bidra til økt kunnskap i offentlige og statlige diskusjoner om hvilke endringer som kan være de beste for den norske trans bevegelsen.