Kybernetikken i media
Kybernetikken i media
I tidligere tider hadde byer som Trondheim og Bergen en fløttmann som rodde folk fra sted til sted i byene. De var vannveienes drosjesjåfører. Nå blir en ny og fremtidsrettet vanntransport tilgjengelig for publikum.
Det er første gang en selvkjørende elektrisk passasjerferge settes i prøvedrift langs urbane vannveier.
– Dette er første steg mot en ny mikromobiliet i byer med urbane vannveier, sier Morten Breivik, førsteamanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk. Han er sentral i det tverrfaglige miljøet ved NTNU som har utviklet teknologien.
– På lengre sikt kan teknologien videreutvikles for å skape grønn, fleksibel og kostnadseffektiv transport langs hele norskekysten, sier Breivik
Satellitten kan være med på å skrive historie, både for norske universiteter og romforskning.
– Det er en enorm milepæl å se 4–5 års hardt arbeid gå i bane rundt jorda, sier Roger Birkeland, som er forsker ved NTNUs Small Satellite Lab.
Satellitten skal overvåke havet, over 500 kilometer fra overflaten. Målet er å oppdage farlig algeoppblomstring og forurensning som kan være skadelig for økosystemene.
HYPSO-1 måler 10x20x30 centimeter, og veier om lag sju kilo. Den er en såkalt småsatellitt. Utviklingen av disse har virkelig skutt fart de siste 10–15 årene.
Les mer på nrk.no
Se også video fra SpaceX Transporter-3 Mission
Roboter fra Team Cerberus vant i konkurranse med sterke internasjonale aktører. Gruppen ledes av NTNU-professor.
Team Cerberus vant nylig en prestisjetung konkurranse for underjordiske roboter. Blant annet i konkurranse med NASA og MIT.
DARPA Subterranean Challenge er for roboter som skal utforske områder under bakken. Dette er en konkurranse som utfordrer og overskrider tidligere teknologiske grenser. Prisen er på to millioner dollar, rundt 17 millioner kroner.
– Dette er fremdeles helt utrolig for oss, sier professor Kostas Alexis ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU. – Vi ønsket å gjøre det godt, men det er vanskelig for oss å tro at vi vant.
Professor Kristin Ytterstad Pettersen ved Institutt for teknisk kybernetikk og professor Henrik Koch ved Institutt for kjemi er tildelt hvert sitt høythengende ERC Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet ERC.
Hvert stipend kan gi inntil 2,5 millioner euro, rundt 25 millioner kroner, i støtte fordelt over fem år.
Professor Pettersen får støtte til sitt prosjekt CRÈME – Control of light vehicle-manipulator systems.
– Dette er en super nyhet som viser hvordan systematisk og målrettet satsing nå bærer frukter. Jeg vil gratulere med de flotte resultatene sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Norges forskningsråd.
En ny tidsregning startet for nordmannen Håvard Fjær Grip og NASA-teamet hans idet roveren Perseverance landet på Mars den 18. februar. Dette mener vi helt bokstavelig - alle i teamet har nå stilt klokka etter Mars-døgnet på 24 timer og 39 minutter. De skal leve i ett med den røde planeten framover.
– Etter hvert må vi stå opp midt på natta for å gå på jobb. Det blir litt spesielt. Kona må jo også på jobb og følge døgnet her på jorda, så vi kommer nok litt i utakt etter hvert, sier Håvard Fjær Grip med et smil.
Grip leder et team som skal fly helikopteret Ingenuity på Mars om noen få uker. Det blir første gang menneskeheten flyr slik på en annen planet, og ansvaret for den historiske flyvningen ligger altså hos en NTNU-utdannet robotikk-ingeniør.
Håvard Fjær Grip er utdanna sivilingeniør med doktorgrad innan kybernetikk ved NTNU.
Les mer i TU
Oppdatert: Håvard Grip bekrefter, vi har fløyet helikopter på Mars for første gang
Trondheim skal bli sentrum for romfartsteknologi. Mandag skrev NTNU og den europeiske romfartsorganisasjonen, Esa, under en samarbeidsavtale.
Avtalen mellom NTNU og Esa betyr at studenter og forskere på NTNU må komme på gode ideer. Esa tilbyr eksperthjelp og tilgang til data og kunnskap.
Kybernetikkstudenten Hannah Laugaland forteller at hun alltid har hatt lyst til å jobbe med romfartsteknologi. Hun er førsteårsstudent og har mange år igjen på NTNU. Nå får hun helt fra starten muligheten til å jobbe med de beste.
Autonome kjøretøy er i vinden som aldri før. Ved NTNU har forskere utviklet et kretskort som ved enkle grep kan tilpasses ulike droner. Airbus har testet systemet på en prototyp for månelanding.
Hjernen bak den lille hjernen som kretskortet også kan kalles, er Sigurd Mørkved Albrektsen. Med en master i kybernetikk og noen års arbeidserfaring fra Sintef i ryggsekken, begynte han i 2014 på en doktorgrad i navigasjon av droner og skulle lage algoritmer.
- Bruker ny teknikk for å lage digital tvilling av biologi.
Digitale tvillinger - virtuelle kopier av fysiske ting - er allerede utbredt i blant annet byggebransjen og olje- og gassindustrien, men i havbruk er det fortsatt et stykke igjen før man får en fullgod modell. For å få til det må man lage en virtuell kopi av et biologisk system, altså fisken, sier Martin Føre, førsteamanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU.
Hjerneforskning og ultralydteknologi for hjerteundersøkelser er tema for de to første frimerkene i Postens nye serie om forskning, innovasjon og teknologi.
De to første frimerkene har helse som tema. Det første viser det Nobelkomiteen kalte hjernens GPS da Edvard og May-Brit Moser fikk Nobelprisen i fysiologi og medisin. Frimerket viser rutenettverket av celler i hjernen som er avgjørende for evnen til å orientere seg.
Det andre frimerket viser ultralydteknologi for hjerteundersøkelser, som er utviklet av Bjørn Angelsen og Liv Kristin Hatle. Horten-firmaet Vingmed kom inn som samarbeidspartner på slutten av 1970-tallet for å videreutvikle teknologien.
Som doktorgradsstipendiat ved NTHs Institutt for teknisk kybernetikk, nåværende NTNU, gjorde Bjørn Angelsen i 1973 de første forsøkene på bruk av ultralyd på hjertet og ble en av pionerene innenfor ultralydforskning. Han utviklet en prototype for blodstrømsmåling ved hjelp av dopplereffekten, til diagnostisering av hjerte- og karsykdommer.
Les mer på forskningsradet.no
Les mer på posten.no
Helikopteret «Ingenuity» kan bli det første fartøyet som flyr på ein annan planet. Og det med ein trønder bak spakane. – Det er ekstremt spennande. Det er draumejobben for nokon med min bakgrunn å få lov å fly eit helikopter på ein annan planet, seier Håvard Fjær Grip.
Håvard Fjær Grip er utdanna sivilingeniør med doktorgrad innan kybernetikk ved NTNU. Han jobbar til dagleg i dag ved NASA Jet Propulsion Laboratory og California Institute of Technology i Pasadena like utanfor Los Angeles.
Les mer på nrk.no
Les mer på tu.no
Les mer på adressa.no
In 2013 Ph.D. candidate Kim L. Sorensen and his advisor, IEEE Senior Member Tor Arne Johansen, talked with U.S. Coast Guard representatives about a relatively new challenge for the military: the buildup of ice on drones and other unmanned aerial vehicles. UAVs weren’t outfitted with protection to eliminate ice buildup.
I år er de 42 medlemmer fra 10 ulike studieretninger, men naturlig nok mange fra tekniske studier, og aller flest fra Kybernetikk og Robotikk. Sammen utgjør de et styre, gruppeledere og seks undergrupper: Control, Perception, AI, Hardware, Alpha Pilot og Marketing.
Kybernetikk-professor Kristin Ytterstad Pettersen har mottatt BODE-prisen for sin banebrytende forskning innen undervannsrobotikk. Det er en av de mest prestisjetunge teknologiprisene i verden.
Snake Robots exploring the oceans
Kristin Ytterstad Pettersen, professor at the Department of Technical Cybernetics and Key Researcher at NTNU AMOS, has been invited to give a lecture at the science festival "The Big Challenge"
See the lecture "Snake Robots exploring the oceans" on NRK.no
Icing on Drones and Wind Turbines
A topic that has recently become a focus of research is icing on unmanned aerial vehicles, which in everyday language are known as drones. The wind power industry has a lot to gain from drone icing research. The physics of ice accretion on these is very similar, which means that tools validated for drone icing will also be applicable to wind turbine icing.
Read more in windtech-international.com (no pay-wall).
Droner som fanger droner
Hvordan fanger du en drone som flyr i 70 km/t over et skip? Med snøre.
Det finnes flere løsninger for å fange fastvingedroner fra skip, men forskere ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU mener deres metode er bedre. Den går ut på at to selvstyrte multikoptere med en line mellom seg tar av fra skipet, og mottar posisjon og planlagt bane til fastvingedronen. Gjennom å strekke linen mellom seg på samme kurs som dronen, og litt lavere, etableres en sperreline.
Slangerobot klar for vaktmesterjobb i havdypet
En slangerobot skal snart avlaste dykkere og miniubåter i Nordsjøen. Men først skal den testes i Trondheimsfjorden. Ved Åsgardfeltet er det mellom 240 og 310 meter dypt. Feltet er blant de største utbyggingene på norsk sokkel med mange brønner og mye utvinningsutstyr på havbunnen. Dette utstyret må overvåkes og vedlikeholdes, og det er ingen enkel sak. Derfor er det utviklet slangeroboter som skal bistå som smarte vaktmestre og reparatører. Teknologien er basert på forskning ved Institutt for teknisk kybernetikk.
Les mer i Gemini
Les mer på forskning.no
Bygger småsatellitter for å overvåke havet
Ved NTNU bygges det små satellitter til havovervåkning. Sammen med droner, og fartøy på og under vann, vil informasjon kunne samles inn på en måte som aldri har blitt gjort før. For eksempel kan giftige alger oppdages tidligere, og oppdrettsfisk slippe å bøte med livet.
Kybernetikerne – teknologiens styrmenn
Kybernetikerne omtales som fremtidens elite i arbeidslivet og er etterspurt i mange forskjellige bransjer.
Automatisering og robotisering av stadig flere arbeidsoppgaver og en utvikling som går i stor fart, fører til at mange kappes om kybernetikk- og robotikk-studentene.
– Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver tredje norske arbeidsplass vil være berørt av automatisering og robotisering i 2035. Det må både samfunnet, arbeidsgivere og arbeidstagere være forberedt på. Denne utviklingen skaper store utfordringer, men gir også enorme muligheter.
Kjempeslangen i havdypet
Roboten ligner mest av alt en kjempeslange som snor seg gjennom vannet. Men denne slangen skal hjelpe til på store havdyp.
– Slangeroboten vår er en ultrafleksibel farkost, sier Arne Kjørsvik, daglig leder i Eelume, en spin-off fra NTNU. Slangeroboten består av flere sammenkoblete moduler. Hver modul er altså for så vidt en selvstendig enhet, men modulene jobber sammen. Den kombinerer det beste fra flere verdener.
PROFILEN:
Forsker Kristin Y. Pettersen utvikler slangeroboter, men foretrekker blyant og papir fremfor avansert programvare.
For at kreativitet skal kunne skje må man koble av. Det nytter ikke å være kreativ når hodet er fylt opp med et annet problem.
Ingen som kjenner henne godt ber om morgenmøter. De venter heller ikke svar på e-poster før godt ut på dagen. Professor Kristin Ytterstad Pettersen er ikke et B-menneske, men de tidlige timene vil hun ha for seg selv og sin forskning.
ET HELT NYTT FAG
Institutt for teknisk kybernetikk er i ferd med å ansette en professor i Big Data Cybernetics. Den største utfordringen er at faget ikke finnes.
Instituttledelsen vil koble kybernetikk og kjemometri. Målet er å modellere virkelighetens rom, tid og egenskaper ved å kombinere teoridrevet modellering med datadrevet modellering. Forskerne ønsker å kombinere vitenskapelig forkunnskap om naturlover med massive strømmer av måledata, i et statistisk stabilt og menneskelig tolkbart rammeverk. – Big Data Cybernetics skal skape bro mellom autonome (selvstyrte) systemer og mennesker, som står på toppen av beslutningshierarkiet, forteller instituttleder Morten Breivik.
Løser ligninger som styrer droner
Hvordan får du en flydrone til å lande uten rullebane? Du bruker matematikk, selvfølgelig!
En flydrone kan løse oppgaver som er vanskelige eller farlige for mennesker. Den kan fly lenger, høyere og bære tyngre enn en helikopterdrone. Men der helikopterdronen kan lande loddrett på en liten flekk, trenger flydronen en lang rullebane for å komme seg velberget tilbake på bakken.
Det problemet skal doktorgradsstipendiat ved NTNU, Siri Holthe Mathisen, løse – gjennom å mikse en god dose matematikk med litt aerodynamikk, flyteknikk og programmering.
Ny Eyde-Trainee
Traineen skal gjennom 18 måneder være utplassert i tre medlemsbedrifter. I denne runden er dette Saint Gobain CM i Lillesand, Elkem i Kristiansand og GE Healthcare på Lindesnes. Det er andre gang klyngen gjennomfører en trainee-ordning på tvers av bedriftene.
Eyde-klyngens nye trainee er Solveig Steinsland fra Steinsland i Birkenes kommune. Hun er gift med Simon og nyutdannet med master i Industriell Kybernetikk fra NTNU.
NORGE, EN LEDENDE AKTØR INNEN DRONEFORSKNINGEN
Selv om Forsvaret har begrenset innsats innen droneutvikling og bruk, så har vi i Norge flere anerkjente miljøer innen forskning og sivil bruk av både droner og undervannsfarkoster.
FFI har et vel etablert forskningsmiljø, som har støttet Forsvaret i både utredninger og konkret med etablering av drift av mindre UAS systemer. FFI har også vært sentrale i utviklingen av den etter hvert så kjente mikrodronen “Black Hornet” på 16 gram, som nå selges internasjonalt av Prox Dynamics. I Tromsø er det etablert et senter som både driver forskning og spesifikt utdanning innen droneoperasjoner, Northern Resarch Institute (NORUT).
Det største miljøet finnes allikevel i Trondheim, på NTNU Kybernetikk og ved AMOS sentret.
NTNU AMOS/ITK spin-off-company is given GCE Subsea Upcoming Company of the Year Award, 2016
This year's Subsea Upcoming Company of the Year award is given to a disruptive technology for inspection, maintenance and repair operations for the subsea related industries.
The award «Subsea Upcoming Company of the Year» is granted every year to a young company in the subsea industry. This year, the award goes to the Trondheim-based company Eelume for their resident autonomous intervention vehicles.
Best Student Paper Award at the 2016 European Control Conference
PhD student Henrik Anfinsen receives the Best Student Paper Award at the 2016 European Control Conference in Aalborg, Denmark, for the paper Estimating the left boundary condition of coupled 1-d linear hyperbolic PDEs from right boundary sensing, co-authored by Professor Florent Di Meglio (MINES ParisTech) and Professor Ole Morten Aamo. The motivation for the work comes from oil wells, whose multiphase flow dynamics is governed by hyperbolic partial differential equations in which uncertain parameters typically appear in the down-hole boundary condition, while measurements are limited to the top-side platform. Anfinsen’s PhD work is funded by VISTA – a basic research program in collaboration between The Norwegian Academy of Science and Letters and Statoil.
NTNU går løs på en «umulig» droneoppgave
Studentorganisasjonen Ascend NTNU ble stiftet i fjor og skal i sommer som første nordiske lag delta i International Aerial Robotics Competition (IARC) i USA.
– Målet med konkurransen er å drive teknologien for autonome droner framover. Dette er et slags drone-VM, forteller prosjektleder Marius Maaland. Dette er mer avansert enn å handle inn en drone på nett og kappfly denne. I stedet presenterer konkurransen meningsfulle og nyttige oppdrag som betegnes som «umulige» å løse på det tidspunktet de lanseres, og som altså skal hjelpe utviklingen innenfor autonom robotikk.
Studentene har et kunnskapssamarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mens hovedsponsoren er Kongsberg Defence Systems (KDS). Etter at eksamener er unnagjort, reiser teamet til Kongsberg i starten av juni. Her skal den siste testingen og finpussen gjennomføres før avreise til USA. Studentene er høyst velkomne til teknologibyen:
– Autonomi og robotisering er områder der vi må ha spisskompetanse om vi skal lykkes også i framtida. Et prosjekt som kombinerer dette, med store krav til innovasjon og nytenkning, er bortimot det perfekte prosjektet for oss å støtte, sier KDS-direktør Harald Ånnestad til Teknisk Ukeblad.
IEEE gjør ære på kybernetiker
Professor Thor Inge Fossen ved Institutt for teknisk kybernetikk høster internasjonal anerkjennelse for sin forskning. Nå er han blitt IEEE Fellow.
Det er ikke mange nordmenn som kan smykke seg med denne tittelen, og det er nok stas for Fossen at han nå havner i samme selskap som instituttets grunnlegger, Jens G. Balchen.
Les mer i Universitetsavisa
Les intervju i IEEE CONTROL SYSTEMS MAGAZINE
Vil lage kunstig kjertel til diabetikere
Norske forskere er med i kappløpet om å lage kunstig bukspyttkjertel. Nyvinningen kan overta for sprøyter og insulinpumper.
En forholdsvis liten forskergruppe ved NTNU har fått i underkant av 25 millioner fra Forskningsrådet for å forsøke å lage en kunstig bukspyttkjertel. Det kan få stor betydning for en stor gruppe mennesker:
– Målet med prosjektet er at man nesten skal glemme at man har diabetes type-1, sier Sven Magnus Carlsen, lederen av gruppa. Han er endokrinolog – en ekspert på hormoner.
I tillegg til Carlsen består gruppa av blant annet kybernetikere. De er eksperter på styringen i maskiner og levende systemer, som for eksempel roboter.
Les mer på forskning.no
Se også Artificial Pancreas Trondheim (APT) research group.
Kybernetikere i APT: Øyvind Stavdahl, Anders Fougner, Konstanze Kölle, Patrick Bösch og Harald Martens.
Slangeroboter skal revolusjonere vedlikeholdet subsea
Ved NTNU og SINTEF i Trondheim har man i over 10 år forsket på roboter, som kan gjøre stadig mer avanserte oppgaver. I fjor fattet Statoil og Kongsberg Maritime (en del av Kongsberg Gruppen) interesse for et prosjekt som drives fra selskapet Eelume AS. Bak selskapet står blant andre Pål Liljebäck og Kristin Y. Pettersen, begge med NTNU-bakgrunn.
Robotene skal være permanent stasjonert under vann på feltet, og kan gjennomføre både selvstyrte og fjernstyrte inspeksjoner. Dermed trenger de ikke overflatefartøy med mannskap som både koster penger og begrenser bruken.
I tillegg gjør slangeformen at robotene kommer til på langt flere plasser enn dagens firkantede ROV-er. Robotene vil med andre ord fungere som en slags selvgående vaktmester på havbunnen.
Les mer i Adressa
Les mer i E24
Les mer i TU
400 millioner mennesker i verden trenger en slik dings. Nå kommer en norsk revolusjon
Med den nye norske multisensoren kan diabetikere få glukoseverdien rett på armen uten å stikke seg.
Det har vært jobbet med dette problemet i 30 år uten at noen har klart å løse det som har vært omtalt som den medisinske teknologiens hellige gral.
Steinar Sælid, som har en teknisk CV en egen artikkel verdig, fikk en idé. En riktig god en. Og i et slikt hode faller ikke ideer på steingrunn. Sælid har doktorgrad fra NTNU innen teknisk kybernetikk og automatisering og en lang karriere, som blant annet innebar grunnleggende arbeid med dynamisk posisjonering av skip og rigger.
Grunnen til at Prediktor Medical kan konkurrere med nøyaktigheten til sensorer som stikkes inn i kroppen er at de bruker to uavhengige måleprinsipper og gjør langt flere målinger enn en kjemisk sensor i samme tidsintervall. Det gjør også at de kan følge utviklingen av glukosen mye tettere og potensielt regulere den bedre. Spesielt når de på et senere tidspunkt skal koble sensoren til en insulinpumpe.
New Technologies Aid Arctic Operations
AMOS/NTNU researcher Kim Sørensen contributes with new technology for ice protection on unmanned aerial vehicles in order to enable arctic operations:
“Icing has some really, really bad impacts on the aerodynamics of the airfoil”, explained researcher Kim Sorensen, a doctoral candidate at the university’s Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS) program.
Les mer i insideunmannedsystems.com
Forsker på tankestyring
Studenter ved NTNU har allerede greid å styre en drone kun ved hjelp av blunking. Nå håper de å kunne bruke kunnskapen til å utvikle hjelpemidler som styres bare med tanken.
Nettstedet Gemini melder at de to studentene Sumit Kumar Ram og Geir Kulia ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU, i løpet av to måneder greide å utvikle en avansert styring av en drone ved hjelp av signaler fra hjernen. Studentene brukte et EEG hodesett som leste hjernebølgene og ga dronen instrukser når studentene blunket med øynene. To blink fikk dronen til å lette. Ett blink styrte den enten framover eller bakover.
Professor Molinas forklarer at droneprosjektet var ment som et eksempel på hva som er mulig å få til ved hjelp av hjernekraft. På sikt håper hun at forskningen kan bidra til å utvikle analysemetoder som kan brukes til å utvikle diverse medisinsk utstyr og hjelpemidler som kan kontrolleres med hjernen og som kan brukes av funksjonshemmete.
Får møte mektige kvinner i Brussel
Ved å plukke løs deler fra røykvarslere og radiobiler laget Stine Olava Faksdal sin første robot. Nå er hun klar for teknologikongress i Brussel.
Forrige uke var Faksdal deltaker på teknologicampen som er arrangert av NTNU og jente- prosjektet Ada, som er IE- fakultetets jentesatsing som har som mål at det utdannes flere kvinner på området.
– Jeg har bestandig likt realfag veldig godt, og helt siden jeg var yngre, har jeg holdt på med elektronikk, sier Stine Olava Faksdal.
17-åringen kommer fra Jøa, og går andreåret på forskerlinja ved KVT i Trondheim. Drømmen hennes er noe ulik det mange andre jenter på hennes alder – etter videregående håper hun nemlig å komme inn på kybernetikk og robotikk ved NTNU.
Kybernetikk og robotikk vil gi henne flere yrkesmuligheter, og hun håper inderlig å komme inn på studiet.
– Jeg synes det høres ut som ei spennende linje med mange muligheter. Jeg kan for eksempel jobbe med selvstyrte proteser og innenfor marin sektor.
Verdens første professorat innen "Big Data Cybernetics"
NTNU skal i samarbeid med Kongsberg Gruppen etablere verdens første professorat innen «Big Data Cybernetics» som kombinerer fagområdene kjemometri og kybernetikk.
Dagens metoder for å beregne sammenhenger mellom ulike fenomener basert på store datamengder gjøres i stor grad uten at resultatet gir en intuitiv forståelse for de underliggende årsaksforholdene bak sammenhengene. Nå skal teoridrevne og datadrevne metoder kobles sammen i det nye fagfeltet «Big Data Cybernetics», og oversette det vi i dag kjenner som «Big Data» til «Smart Data».
- Gaveprofessoratet innebærer at NTNU og Institutt for teknisk kybernetikk vil være først i verden med et professorat i "Big Data Cybernetics", og drive banebrytende, verdensledende forskning. Med denne stillingen vil vi på NTNU etter hvert kunne utdanne en helt ny type kandidater for avansert, forskningsbasert verdiskapning i Norge. De vil være mestere i tolkning av store datastrømmer i sann tid, på en intuitiv forklarbar måte for mennesker, sier rektor ved NTNU, Gunnar Bovim.
NORDIC SEMICONDUCTOR: På ti måneder har de ansatt 160 nye ingeniører
Siden årsskiftet har nyansatte ingeniører toget inn i de ulike avdelingene. Flere av dem er senioringeniører rekruttert fra andre land. Et lite knippe er tidligere oljearbeidere med IT-kompetanse, mens enkelte er nyutdannede studenter.
En av disse er Henning Stenersen, som i vår fullførte en mastergrad i kybernetikk ved NTNU.
– Vi er mange nye her nå. Flere av de jeg studerte med endte opp her i Nordic, sier den nyansatte kybernetikeren.
Han er en av rundt 70 personer som i år ble uteksaminert fra NTNU med den ettertraktede kompetansen.
– Det er en del ulike spesialiseringer man kan ta på kybernetikk. Selv jobbet jeg blant annet med et autonomt fartøy før jeg til slutt endte opp innvevde systemer på vitnemålet, forklarer 25-åringen.
I dag jobber han med integrasjon mellom selskapets brikker og Apples Homekit-løsning for hjemmeautomatisering. Systemet lar Apple-brukere kommunisere med sensorer og enheter rundt omkring i huset. Det være seg lyspærene, plantene eller dørklokka.
Vennegjengen kapret drømmesommerjobben
Lars-Christan Tokle (23) studerer til daglig teknisk kybernetikk på NTNU i Trondheim. Sammen med sine studiekamerater var han med på en konkurranse i regi av Kongsberg Gruppen i fjor høst. Da kom de i snakk med konsernsjefen, og enden på visa var at han og de 15 andre fikk sommerjobb.
– Som kybernetiker er det å få sommerjobb i Kongsberg Gruppen som en drøm. Jeg vet det er mange som mener jeg er svært heldig som får jobbe med vennene mine på et prosjekt som dette, forteller Tokle.
Oppgaven de har fått er å lage en ubemannet båt som skal kunne kjøre en rute, alt styrt fra land. De har totalt sju uker på seg før resultatet skal presenteres.
– Vi har fått en vannskuter som vi bygger om. Det er mye arbeid, både innenfor design, programmering, regulering, elektronikk og mekanikk, forklarer han. Det er veldig motiverende å se at vi har stor nytte av det vi har lært i utdanningen på NTNU.
Les mer i TU
Les mer i Gudbrandsdølen Dagningen
Juvelen i kronen
TEKNISK BRAGD: Dynamisk posisjonering høres ikke mye spennende ut for den uinnvidde, men har bidratt til å gi Norge gigantiske inntekter. Dette er også et område der et norsk firma er dominerende i verden.
Teknisk Ukeblads lesere kåret dynamisk posisjonering fra Kongsberg Maritime til den største ingeniørbragden i Norge etter krigen.
Den opprinnelige tanken kom fra en av NTNUs forgjengere, NTH, der professor Jens Glad Balchen hadde en idé som han gjerne ville gjøre om til en forretning.
Han visste at nye fremskritt innenfor kybernetikken kunne brukes, spesielt en mer nøyaktig beregningsmåte, et kalmanfilter, basert på Rudolf E. Kálmáns teorier. Så hvorfor kunne ikke KV bli med på å lage sine egne systemer? Nå skulle vi jo utvinne olje langt til havs også, så det ville trengs. Ikke før i 1973 ble KV interessert, etter at Jens Glad Balchen igjen hadde tatt kontakt.
NTNU-jubileum for kybernetikere
– Vi eier ikke noe område, vi leverer en muliggjørende teknologi. Slik beskriver instituttleder Morten Breivik ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU hvordan kybernetikken er plassert i jungelen av tekniske fagområder. Mens de fleste andre institutter har et eierskap til et definert område, som bygg- og miljøteknikk, eller oljefagene, brukes kybernetikk på nær sagt alle områder.
– Kybernetikere er som poteten, de kan brukes i nesten enhver teknisk problemstilling. De er ekstremt viktige for næringslivet, sier IPR-manager Ola Erik Fjellstad ved Kongsberg Seatex. Fjellstad var invitert til å holde et innlegg for nærmere 500 inviterte gjester under fagdagen 7. november som markerte 60-årsjubileet til instituttet.
Les mer i Teknisk Ukeblad / Automatisering
FFI og NTNU har signert rammeavtale
Avtalen om faglig samspill og forskerutdanning vil først og fremst gjelde autonome og ubemannede systemer, som er et viktig satsingsområde for FFI.
– NTNU er en viktig rekrutteringsarena for FFI, og vi ønsker å bidra til å utvikle den faglige virksomheten og undervisning på dette området. Konkret ønsker vi også å knytte til oss doktorander og mastergradsstudenter som bidrag til vår egen faglige satsing, sier Stein Grinaker, forskningssjef ved FFI.
Midtnorske spydspisser innen automatisering og robotikk
Magasinet «NÆRING I MIDT-NORGE» har i utgave 2-2014 flere artikler om automatisering og robotikk. Artiklene omhandler miljøene rundt SINTEF DIGITAL matematikk og kybernetikk, NTNU AMOS, Institutt for teknisk kybernetikk og andre interessante bedrifter i regionen. Blant artiklene kan nevnes:
Oppfordrer til økt satsning på robotikk og automatisering, side 34-37
Trondheim: det nye Silicon Valley? side 43
Kybernetikere: Teknologiens styrmenn, side 44-45
nLink vant førstepris under RoboBusiness-konferansen i Boston
Under RoboBusiness-konferansen i Boston 16/10-2014 ble den norske gründerbedriften nLink kåret til det absolutt beste startup-konseptet og stakk i tillegg av med den gjeve publikumsprisen for sin utvikling av borerobot.
Hvorfor? Fordi nLink, sammen med elektroentreprenør Vintervoll har utviklet verdens første robot for boring i betongtak. Systemet løser en enorm HMS-utfordring innen byggebransjen ved å fjerne manuelt tungt arbeid. I tillegg er systemet vesentlig raskere enn den manuelle metoden. Ved å vinne prisene har Sogndalsbaserte nLink dermed nok en gang stadfestet sin posisjon som banebrytende robotutvikler for byggeindustrien. Prosjektet er finansiert av nLink, Vintervoll og Innovasjon Norge og roboten er allerede testet i drift på byggeplass. Boreroboten kommer på markedet i Q1 2015.
Det var fire ferske kybernetikere fra NTNU som i 2008 tenkte at robotteknologien er kommet så langt at det må være mulig å utvikle produkter for nye markeder. Resultatet ble gründerbedriften nLink.
Les mer om kåringen i Boston
Se nLinks pitch på konferansen
Se video av roboten på byggeplass
Se demonstrasjonsvideo av roboten
Teknologirådet anbefaler Stortinget satsning på ubemannede fly i Arktis
Teknologirådet har i en rapport til Stortinget uttalt at ubemannede fly (UAV) er en viktig muliggjørende teknologi som bør videreutvikles og brukes i arktiske strøk. Viktige områder omfatter søk og redning, isovervåking og miljøovervåking. Institutt for teknisk kybernetikk og AMOS ved NTNU har arktiske anvendelser av UAV på sin forskningsagenda.
Les mer på nrk.no
Kortversjon av rapporten
Hele rapporten
Han utvikler robotene som skal «ta over» jobbene våre
Jo mer kunnskap robotene får, jo mer selvstendige kan de være, sier Morten Breivik - leder for NTNUs robot-bygger-avdeling. Her utvikles fremtidens automasjonsteknologier, det som på sikt kan gjøre mange av dagens arbeidsplasser overflødige.
- Vi er bare i starten av en teknologisk revolusjon vi ikke vet hvor ender, sier Morten Breivik, leder for Institutt for teknisk kybernetikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Kongsberg Maritime's own AUV pioneer receives the MTS 2014 Compass Distinguished Achievement Award
Bjørn Jalving, Executive Vice President Subsea at maritime, offshore and subsea technology developer Kongsberg Maritime has been given the Compass Distinguished Achievement Award from the Marine Technology Society. The award ceremony took place on September 16 at the OCEANS 2014 MTS/IEEE conference in St. John 's, Newfoundland, Canada. This prestigious award is presented to an individual whose work has had significant impact on the fields of marine science and technology.
Bjørn Jalving was selected for the award because of his long career and significant achievements within AUV technology. After graduating as M.Sc. in Engineering Cybernetics from the Norwegian University of Science and Technology in 1991, Bjørn started at FFI, where he worked on the development of autonomous underwater vehicles (AUV), in projects with Kongsberg Maritime, the Norwegian Navy, Statoil and NUI.
Les mer hos Kongsberg Maritime
Lager luftskip i ferien
Bjørn-Olav Holtung Eriksen fra Spikkestad bygger luftskip i sommer. Og får betalt for det. Han er en av få som har fått en prestisjefylt sommerjobb på Kongsberg maritime. Til daglig er han student ved NTNU i Trondheim. Kybernetikk er faget, og det handler i stor grad om styringssystemer ifølge Holtung.
Les mer i Røyken og Hurums Avis
Les mer i firda.no
Forvalter aksjer med doktorgrad
Fem år etter NTNU-studiene har Anders (33) ansvaret for 1300 milliarder. Dette gjør han med en teknisk utdannelse, i 2007 avsluttet han tre års arbeid med en doktorgrad om modellering, simulering og regulering av biologisk motiverte robotsystem ved NTNU og University of California.
Testet fjernstyrt luftskip inne på Gløshaugen
Gjennom Eksperter i team har åtte studenter bygget luftskip det siste halvåret. Hensikten og oppdraget fra Kongsberg Maritime var å lage en læringsplattform for studenter. - Vi utforsker og leker med hva man kan gjøre med dynamisk posisjonering, sier kybernetikkstudent Jesper Hosen til UA.
NTNU mer pop enn noen gang - Kybernetikk til værs
Flere studenter enn noen gang tidligere har NTNU som førstevalg. Realfagene vinner og flere vil bli lærere, mens færre søker språk- og idrettsfag.
Ved Institutt for teknisk kybernetikks 5-årige studieprogram Kybernetikk og robotikk har antall primærsøkere økt med hele 59 prosent fra i fjor til i år. I tall utgjør dette fra 194 til 308 søkere. Dette er best av alle teknologistudier ved NTNU.
Les mer i Universitetsavisa.no
Les mer i Teknisk Ukeblad / Automatisering
NTNU fornyer masterprogrammet i kybernetikk, hvor robotene blir viktigere
Instituttleder Morten Breivik ved institutt for teknisk kybernetikk forteller til Automatisering at det femårige masterprogrammet endrer navn fra «Teknisk kybernetikk» til «Kybernetikk og robotikk» høsten 2014. Samtidig tilbyr universitet kandidater med bachelorgrad utenfor automatiseringsfaget et nytt, toårs masterstudie. Studentene får en kybernetisk fagkompetanse på toppen av sitt opprinnelige spesialområde.
Les mer i Teknisk Ukeblad / Automatisering
Professor Sigurd Skogestad ved NTNU er vår mest internasjonale kybernetiker
Han har sitt daglige virke ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, men setter kybernetiske spor også globalt. Det er særlig boken Multivariable Feedback Control som professoren skrev sammen med engelskmannen Ian Postlethwaite på midten av 1990-tallet som sprer kunnskap om prosessregulering til alle verdenshjørner.
Les mer i Teknisk Ukeblad / Automatisering
ROV-drift på havbunnen
Undervannsroboter (ROV) gjør avanserte oppgaver på havbunnen takket være mye informasjon og smart styring. Målet med stadig mer avansert teknologi og metoder, er at robotene selv skal forstå, planlegge og utføre avansert arbeid under de ekstreme forholdene på havbunnen. Nøkkelordet er autonome operasjoner. Dataene skal analyseres i sanntid slik at roboten forstår hva som er rundt den og hva som er best å gjøre for å utføre oppdraget.
Skrur ventilene 100 ganger raskere med norsk teknologi
Petrobras sparer 200 millioner hvert år på virtuell rådgiver for optimal oljeproduksjon. I praksis er løsningen en programvarebasert rådgiver som angir hvordan brønner, ventiler og rørledninger skal reguleres for optimal produksjon. Prosjektleder er professor Bjarne Foss ved NTNU i Trondheim.
Tale blir første romturist fra Norge
Den siste uka har Tale konkurrert med andre håpefulle på Kennedy Space Center. 29-åringen vant tidligere i høst den norske delen av en konkurranse om en flytur til en høyde på 103.000 meter - tre kilometer høyere enn den definerte grensen til verdensrommet.
Tale er utdannet sivilingeniør i kybernetikk innen navigasjon og fartøystyring ved NTNU.
Smarte fly redder liv
Forskere ved NTNU jobber med å gjøre ubemannede fly enda bedre og så billige som mulig. Operasjoner og ekspedisjoner med skip, helikopter og spesialpersonell er ressurskrevende, koster mye og er ofte farlige. Ubemannede fly gjør jobben og er billige.
Newton besøker ROBOTNOR
De kan se og høre, snakke og danse, til og med fly. Robotene er for lengst kommet for å bli, men hva er det de ikke får til?
Vi besøker Norges største senter for robotforskning for å finne ut hvordan roboter blir bygd, og om de kan gjøre livet vårt lettere.
NTNU og Norge i kappløp om å bli best i verden på ubemannede fly
Vi ønsker å bygge egne fly og utvikle teknologien slik at det er mulig å gjennomføre målinger fra lufta, i havoverflaten og under vann samtidig. Dette er unikt i verdenssammenheng og vi regner med å være der om noen år, sier professor ved NTNU, Tor Arne Johansen.
Les mer på e24.no
Les mer i Aftenposten
Her er robotene som legger fliser og borer hull
En prototype av en nyutviklet borerobot for byggenæringen blir vist på Bygg Reis Deg-messen senere denne måneden.
Det var fire ferske kybernetikere fra NTNU som i 2008 tenkte at robotteknologien er kommet så langt at det må være mulig å utvikle produkter for nye markeder.
Teknisk kybernetikk for Ingvild
God arbeidsinnsats på skolen sikret drømmestudiet for Ingvild Forseth. Til syvende og sist har den harde innsatsen vært lønnsom. Vitnemålet viser 23 seksere, og én femmer. Nå ser Ingvild fram til studiestart.
- Jeg valgte linjen fordi jeg ønsker en utdanning som sivilingeniør. Jeg tenker det er fint å velge et studium som er anvendelig, fortsetter hun.
Vil sende norsk slangerobot til Mars
Slangeroboter fra NTNU og Sintef i Trondheim skal kunne gi oss svar på om det har vært liv på Mars. Slangeroboter kan komme til der andre roboter ikke greier å komme fram, sier Sintef-forsker Aksel Transeth som har doktorgrad fra Institutt for teknisk kybernetikk i nettopp slangeroboter.
Les mer på nrk.no
Les mer på vg.no
Slangerobotene får også stor oppmerksomhet internasjonalt
ROBOTNOR - Centre for Advanced Robotics
Bidrar til mer miljøvennlig matproduksjon
Med den avanserte og ultrapresise robotteknologien som utvikles i Asterix-prosjektet kan bruken av ugressmidler reduseres med opptil 90 prosent, tror Nærings-ph.d.-kandidat Trygve Utstumo. Deler av tiden tilbringer han som ph.d.-student ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU i Trondheim, der han samarbeider med to masterstudenter om forskningen.
Les mer på Forskningsrådets nettsider
NFA Æresmedlem - Maritim mester
Nils Albert Jenssen vurderes som en bauta og legende i norsk maritim industri. Han har gjennom sitt virke i Kongsberg Gruppen vært helt avgjørende i forskning, utvikling og industrialisering av avanserte kybernetiske systemer for dynamisk posisjonering og marin automatisering for skip og offshore installasjoner.
Amos skal gjøre verden smartere
Førerløse fly, skip uten mannskap og roboter som drifter oljeplattformer på havbunnen. NTNU-forskerne i Amos vil gjøre teknologien intelligent.
– Målet er at Trondheim får en verdensposisjon innen intelligente systemer.
Norges første robotsenter
Trondheim er tyngdepunkt for norsk robotteknologi. Nå planlegger Sintef og NTNU et senter som skal inspirere til mer bruk av roboter.
Se innslag på NRK
Les mer i Adresseavisen
Se nettsiden til ROBOTNOR
Trenger navn på robot som tegner
Roboten er laget av den nylig uteksaminerte kybernetikkstudenten fra NTNU, Ragnar Ranøyen Homb, som nå har etablert selskapet Norwegian Creations.
Utvikler nye handproteser
Forskere ved proteselaboratoriet ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU er blant de ledende i verden når det gjelder utvikling av handproteser.
Balchen tar av
Den gamle NTH-legenden Jens Glad Balchen tar endelig av, tre år etter sin død. Mannen som regnes som norsk kybernetikks grunnlegger, vant konkurransen om å pryde halen til et Norwegianfly.
Stipendiater fikk prestisje-stipend
NTNU-stipendiatene Brage Knudsen og Bjarne Grimstad har fått 20 000 dollar hver i stipend fra datagiganten IBM. Det betyr at de produserer attraktiv kunnskap for et av verdens tyngste kommersielle forskningsmiljø.
Femteplass for norsk øko-bil
Teamet fra NTNU kom på femteplass i årets konkurranse i Shell Eco-marathon i Nederland. Institutt for teknisk kybernetikk var som tidligere år representert i teamet som bestod av studenter fra flere fagmiljø ved NTNU.
Satser på ubemannede fly
NTNU forventer en voldsom vekst i bruken av ubemannede fly. Nå vil universitetet lage utdanningstilbud for det nye fagfeltet.
– Norge må først og fremst satse på å utvikle teknologi som kan brukes i flyene. Vi vil utdanne sivilingeniørene som skal lage tjenestene som ubemannede fly og andre fartøyer kan utføre, sier professor Thor Inge Fossen ved Institutt for teknisk kybernetikk.
På den sikre siden
Norges ubestridte sikkerhetsguru, professor Tor Onshus (60), blir lett frustrert over de mange overlappende regelverkene man må forholde seg til i bransjen. Selv har han en god sikkerhetsregel: Det som ikke finnes, kan ikke feile.