Forskningsgruppe for Muskel- og skjelettplager driver forskning på forebygging, diagnostikk, prognose og behandling av alminnelige muskel- og skjelettplager, med vekt på uspesifikke plager i bevegelsesapparatet. Aktiviteten retter seg hovedsakelig mot nakke-, skulder- og nedre ryggsmerter, samt personer med utbredte (multi-site) smerteplager i bevegelsesapparatet.  

Vi anvender observasjonsstudier for å undersøke risikofaktorer, forebyggende potensialer og prognostiske indikatorer og eksperimentelle studier for å undersøke effekter av ulike intervensjoner i både kliniske settinger og i befolkningen. Forskningsaktiviteten omfatter grunnforskning, metodeutvikling, kliniske og arbeidsrettede intervensjonsstudier og epidemiologiske kohortstudier.  

Pågående prosjekter

• DigiSøvn - Forskningsprosjektet "Digitalsøvnterapi for personer med muskel- og skjelettsmerte", har til hensikt å evaluere effekten av en søvnapp som et tillegg i en vanlig fysioterapeutisk behandling mot muskel- og skjelettsmerter.

• SupportPrim-prosjektet vil utvikle og evaluere beslutningsstøttesystemer for persontilpasset behandling hos pasienter med vanlige muskelskjelettplager i primærhelsetjenesten. Case-Based Reasoning, en kunstig intelligens-tilnærming, og risiko-stratifisert behandling vil bli evaluert i fysioterapi og allmennpraksis.
   

• SmaRTWork-prosjektet har som mål å utvikle og evaluere et beslutningsstøttesystem (SmaRTWork) som kan muliggjøre 1) tidlig identifikasjon av personer som står i fare for langvarig sykefravær på grunn av muskel- og skjelettplager, og 2) gi persontilpassede anbefalinger om tiltak for bærekraftig retur til arbeid.

  Beslutningsstøttesystemet vil bruke «case-based reasoning» (CBR). Hovedprinsippet til CBR er å bruke kunnskap om tidligere suksessfulle «caser» for å foreslå tiltak for nye og lignende «caser». Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Institutt for datateknologi og informatikk, og er finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektperiode 2021-2027. 
  Kontakt: Lene Aasdahl

• Medisinfri søvnbehandling i primærhelsetjenesten er et forskningsprosjekt som skal undersøke om kurset Sov godt har en gunstig effekt på søvnkvalitet og livskvalitet. Intervensjon på pasienter med søvnproblemer.
  Kontakt: Forskere Maria Hrozanova, Ingebrigt Meisingset og Eivind Schjeldrup Skarpsno
   
• DE-PASS-prosjektet er finansiert via EUs COST Action program og involverer mer enn 70 partnere. Målet er å identifisere og måle faktorer som påvirker fysisk aktivitet i ulike aldersgrupper og arenaer (skole, arbeid, fritid osv.) og bruke denne kunnskapen for å utvikler målrettede intervensjoner.
  Kontakt professor Paul J. Mork
   
• LABDA er et nettverksprosjekt finansiert av EU sitt Marie Skłodowska-Curie Actions program. Målet med prosjektet er å utvikle avanserte analysemetoder av 24/7 data på fysisk aktivitet og søvn. Denne kunnskapen brukes i ulike modeller for å studere sammenhengen mellom fysisk aktivitet og søvn og for å utvikler målrettede intervensjoner.
  Kontakt professor Paul J. Mork
   
• Physical activity behaviour and sleep study er finansiert via NTNU Helse - strategisk program, og er et samarbeid med Institutt for datateknologi og informatikk. Prosjektet utvikler nye analysemetoder (maskinlæring) av sensordata på fysisk aktivitet og søvn innsamlet i HUNT4. Dataene brukes blant annet til å studere sammenhengen mellom genetikk og fysisk aktivitet/søvn, samt sammenhengen mellom fysisk aktivitet/søvn og ulike helseutfall.
  Kontakt professor Paul J. Mork
   
• Bedre helse for personer med muskelskjelettsmerter er finansiert av DAM og har som tittelen sier mål om å bedre helsen og forhindre et ugunstig forløp for personer med muskelskjellettsmerter. Prosjektet nyttiggjør rikholdige data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og koblinger til nasjonale registre for sykefravær, helsetjenestebruk, og bruk av smertestillende medikament for å studere om langvarige helseplager/sykdommer, sosioøkonomiske forhold, og familiære smerteplager, i samspill med livsstilsfaktorer, påvirker forløpet av muskel-skjelettsmerter. Se mer informasjon om prosjektet.
  Kontakt Anna Marcuzzi

Tidligere prosjekter

• selfBACK-prosjektet er et forskningsprosjekt knyttet til EUs Horizon 2020-program som koordineres fra vår forskningsgruppe. Målet med prosjektet er å utvikle et beslutningsstøttesystem for at pasienten selv kan håndtere smerter i ryggen. Kontakt professor Paul J. Mork. 
• Back-UP-prosjektet er et EU-prosjekt der vi er med som partner. Prosjektet utvikler en ny plattform for helsetjenesten med en prognosemodell. Kontakt professor Paul J. Mork. 
• I HUNT4 (2017-2019) var forskningsgruppen ansvarlig for detaljerte målinger av fysiske aktivitetsnivå hos 39 000 deltakerne over en uke. De unike dataene gir objektiv informasjon om fysisk aktivitetsnivå innenfor dagliglivet og brukes til å studere påvirkning av fysisk aktivitet på sykdom og alminnelige helseplager i befolkningen. Kontakt professor Paul J. Mork og professor Tom Ivar Lund Nilsen.