Livet i skolen

Livet i skolen

Teacher facing her class. Illustration
Illustrasjon: Shutterstock

Forskergruppen Livet i skolen (LiS) har gjennomført flere store prosjekter om grunnskole og videregående skole som arenaer for læring, oppvekst og sosialisering. Gruppen er opptatt av å få frem elevenes stemme, og et mål for forskningen har vært å undersøke elevers opplevelse av det sosiale og faglige miljøet i skolen. Nedenfor vises tre eksempler på våre prosjekter. 

Gutter og jenters psykiske helse i skolen

De fleste barn og unge trives og er godt fornøyd med tilværelsen. Det har likevel vært en økning i selvrapporterte psykiske vansker gjennom de siste ti årene, særlig hos unge jenter. Målet med denne studien er å utvikle kunnskap om sammenhenger mellom læringsmiljø, sosial støtte og psykiske helse for gutter og jenter i videregående skole. Studien ønsker også si noe om hvordan videregående skole kan fremme god psykisk helse. Prosjektet tar et elevperspektiv og bygger på et flermetodedesign der spørreskjemaundersøkelser kombineres med fokusgruppeintervjuer. 

Skolen som arena for psykisk helsefremming og forebygging

Ungdomstiden er en utviklingsperiode preget av store endringer, og innebærer blant annet økt risiko for psykiske helseutfordringer og ensomhet. I forskningsprosjektet undersøkes faktorer i skolemiljøet som kan bidra til å forebygge psykiske problemer og ensomhet og fremme trivsel blant elever i videregående skole i Norge. Designet er longitudinelt og kvantitative spørreskjemadata ble samlet inn fra over 3000 VG1-elever ved tre måletidspunkter i løpet av skoleåret 2017/18. Det har blitt samlet data blant annet om internaliserende vansker (psykiske plager), sosial angst, lykkefølelse, det sosiale klassemiljøet, selvverd, sosial selvvurdering, opplevd sosial støtte fra lærere, medelever og venner, mestringstro (coping), fremtidig orientering, ekstroversjon (personlighetstrekk), indre motivasjon, resiliens, intensjon om å slutte på skolen, skoleprestasjoner og skolens målstruktur.

Lekser i skolen

Etter ønske fra politikerne gjennomførte Trondheim kommune et forsøk om leksers betydning for elever, skole og hjem i skoleåret 2019/20. Hensikten med forsøket var at Trondheimsskolen skulle få et bedre kunnskapsgrunnlag om sosiale forhold knyttet til lekser, elevenes læring knyttet til lekser og lekser i et familieperspektiv. Åtte skoler ved 5.–7. trinn deltok, der to skoler hadde en ordning hvor det ikke ble gitt lekser etter endt skoledag, i to skoler ble skoledagen utvidet med inntil to timer pr. uke, og fire skoler var referanseskoler med lekser og frivillig leksehjelp. Forskergruppen «Livet i skolen» forsket på forsøket. Det ble samlet inn data gjennom spørreundersøkelser til elever, foreldre og lærere som deltok i forsøket. Disse undersøkelsene bidro til å kartlegge oppfatninger om sosiale og faglige forhold knyttet til lekser, opplevelser av leksers betydning for familielivet, og erfaringer med en skolehverdag med og uten lekser.

Livet i skolen

Fra 2015 har forskergruppen samarbeidet med Trøndelag fylkeskommune om det longitudinelle prosjektet «Livet i skolen», og fra 2017 ble Kompetansebehovsutvalget med som partner. Forskerne har fulgt et kull elever i Trøndelag fra ungdomsskolen og gjennom videregående opplæring. Det er gjort fire spørreundersøkelser med deltakelse fra mer enn 3000 elever fra 10. klasse (2015) og til VG3/lærlingetid (2018), og man har også samlet inn data gjennom gruppeintervjuer med rundt hundre elever. Tema for studien har inkludert selvverd, selvoppfatning, mestring, motivasjon, skoleprestasjoner emosjonelle problemer, stress og press, skolens målstruktur, sosiale relasjoner, fysisk aktivitet, fravær/nærvær, og mediebruk. Et særlig viktig funn vært betydningen av faktorer som ensomhet, vennskap, sosiale relasjoner og sosial støtte i å hindre frafall i videregående opplæring.
 

Publisering fra prosjektet «Livet i skolen»

26 masterstudenter ved IPL har skrevet masteroppgave gjennom deltakelse i Livet i skolen. Fulltekster av masteroppgavene finner du på NTNU Open ved å søke på navn eller tittel.

  • Andreas Lauvås (2019) En kvantitativ studie av målstruktur i klasserommet, støtterelasjoner og coping hos elever i den videregående skolen i Sør-Trøndelag
  • Ane Løken Kallelid (2019) Elevenes indre verden.
  • Anette Ege (2019) Fra elev til lærling. En kvantitativ studie om endringer i elevenes indre motivasjon, selvoppfatning og tanker om fremtiden, fra skole til læretid.
  • Anja Wammer Østgaard & Ingvild Berg (2019) Bortvalg i videregående skole. En kvantitativ studie om bakgrunnsfaktorer, akademiske faktorer og sosiale faktorer.
  • Anne Guri Leirfall (2018) Sammenhenger mellom støtte fra lærer og medelev for intensjonen om å slutte blant jenter og gutter i videregående opplæring - En kvantitativ studie blant 13 videregående skoler i Trøndelag.
  • Anniken Våge (2019) En kvantitativ studie av sammenhenger mellom kjønn, psykiske vansker og mestringsstrategier.
  • Bente Bækkelien (2018) Ensomhet blant ungdom - En kvantitativ studie om individuelle og klasserelaterte faktorers sammenheng med ensomhet.
  • Bård Ingen Singstad (2017) Før og etter overgangen til VGS - Hvordan opplever elever med IOP i 10.klasse overgangen til videregående skole sammenliknet med elever uten IOP? Er det forskjeller når det gjelder karakterer, selvoppfatning, motivasjon og akademiske, sosiale og generelle endringsopplevelser i 10.klasse og VG1?
  • Hege Moe Hegg (2016) Hvordan kan jeg som lærer fremme trivsel i en elev-lærer-relasjon for å hindre frafall i videregående skole?
  • Henriette Aanerud (2019) Sammenhenger mellom skolestress, kjønn, sosial støtte og prestasjonsorientert målstruktur.
  • Hild Maret Meisingset (2019) En kvantitativ studie av opplevelse av sosial støtte og dens betydning for indre motivasjon hos elever i videregående.
  • Ida Aspaas (2018) Hvilken sammenheng har elevenes opplevelse av målstrukturen i skolen med elevenes indre motivasjon, innsats og akademiske prestasjoner? En kvantitativ studie av elevenes opplevelser.
  • Ingvild Røsand & Mari Sommer Hoel (2018) Elevers psykiske helse i skolen - En kvantitativ og kvalitativ studie om sammenhenger mellom ulike sosiale støtterelasjoner, emosjonelle problemer og intensjoner om å slutte på videregående skole i Trøndelag fylke.
  • Johannes Bekken Feldt (2018) Predikerer emosjonelle vansker, resiliens, mestring og framtidsorientering intensjon om å slutte på videregående skole?
  • Kai Arne Leimbrock (2018) Bortvalg i videregående skole - I hvor stor grad kan tanker om å slutte forklares av gitte bakgrunnsfaktorer, elevenes opplevelser av læringsmiljøet og individuelle egenskaper?
  • Kristin Børrestuen (2019) En kvantitativ studie av sammenhengen mellom skoleprestasjonene til gutter og jenter og målstrukturen i klasserommet.
  • Kristin Fiksdal (2018) Endring i selvverd - En kvantitativ studie om endring i selvverd hos elever i videregående skole.
  • Lise Jarlsby & Marianne Vikestad Jenssen (2019) Fysisk aktivitet og psykisk helse.
  • Matias Amundsen (2018) Å være mer enn et klokere hode - En kvalitativ studie av sammenhengen mellom elevers opplevelse av lærerstøtte og elevers opplevelse av emosjonelle problemer.
  • Monica Grisales (2018) Students´ Perceived Classroom Goal Structures, Teacher Emotional Support, Peer Support and Self-esteem in Upper Secondary Students
  • Ove Sollazzo Johannesen (2016) De må føle seg savnet når de ikke har møtt opp på skolen: en kvalitativ studie om læreres tanker om årsaker og tiltak i møte med frafallsproblematikken.
  • Synne Fiskerstrand Sørensen (2018) Faktorer ved skolen som kan bidra til skolevegring - En kvantitativ studie av sammenhengen mellom angst, skolevegring og et prestasjonsorientert læringsmiljø blant elever i VG1.
  • Thea Kjus Huseby (2018) Skolefaktorers betydning for emosjonelle vansker - En kvalitativ studie av videregåendeelevers rapportering av emosjonelle vansker, knyttet til betydningen av skoletrekk.

Det er publisert en lang rekke artikler med bruk av datamaterialet fra Livet i skolen. Her er et utvalg av artikler.