Arbeidspakke 2a fokuserer på bildediagnostikk ved hjerneslag, der vi kombinerer klinisk vurdering med kvantitative analyser for å identifisere biomarkører som kan bidra til å forutsi utviklingen av demens og kognitiv svikt. Flere av deltakerne i Nor-COAST har gjennomgått MR-undersøkelser både umiddelbart etter hjerneslaget og ved oppfølgingen senere. Dette har gitt oss muligheten til å undersøke både eksisterende hjerneforandringer, som karsykdom og tap av hjernevev, samt å kartlegge størrelse og beliggenhet av selve hjerneslaget. Vi har brukt både visuelle skalaer og databaserte analyser for å vurdere omfanget av endringene.

Videre har vi sett på hvordan disse hjerneforandringene, i kombinasjon med selve hjerneslaget, påvirker utviklingen av kognitiv svikt hos deltakerne. Ved å benytte oss av kunstig intelligens klarer vi å forutsi hvilke deltakere som har høy risiko for å utvikle demens kort tid etter hjerneslaget. I denne sammenhengen benytter vi en rekke biomarkører fra bildediagnostikk sammen med andre relevante opplysninger om deltakerne og hjerneslaget.

I arbeidspakken foregår det også et arbeid rundt det å kartlegge deltakerenes estimerte hjernealder, basert på MR-bilder og maskinlæring. Med dette kan vi si noe om hvordan hjernehelsen er i forhold til aldersforventede endringer og hvordan dette påvirker risikoen for kognitiv svikt etter et hjerneslag. 

Videre ser vi også på bildemarkører for pasienter som får både fysisk og kognitiv svikt etter hjerneslaget - en gruppe som har spesiell stor risiko for å utvikle demens.  

Arbeidspakke 2b omfatter forskning på betennelsesprosesser (inflammasjon) ved hjerneslag. Det er analysert betennelsesmarkører i blodprøver fra mange av deltagerne i Nor-COAST. Formålet med arbeidspakken er å se på sammenhenger mellom betennelsesprosesser og utvikling av kognitiv svikt etter hjerneslag. Videre har vi undersøkt hvilken sammenheng det er mellom grad av betennelse i blodet og hvor stillesittende deltagerne er etter hjerneslaget. 

Vi har hittil funnet at stillesitting er assosiert med høyere langtidsblodsukker (HbA1C) og høyere nivåer av betennelsesmarkører. Betennelsesmarkører er også assosiert med økt dødelighet. Resultatene støtter antakelsen om at stillesittende atferd gir økt risiko for forverrelse av sykdom. 

Vi har også funnet en sammenheng mellom økt betennelse i kroppen og utvikling av kognitiv svikt etter hjerneslag. Den negative effekten var størst i akuttfasen av et hjerneslag. Noen betennelsesmarkører så ut til å varsle en videre forverring av kognitiv funksjon i etterkant av hjerneslaget, og pasientene med kognitiv svikt og/eller skrøpelighet før hjerneslaget så ut til å være ekstra sårbare for forverring i kognisjon. Studien bidrar med ny kunnskap som er viktig når en på sikt skal prøve å designe og undersøke nye behandlingsmetoder for å forebygge kognitiv svikt etter hjerneslag.

Arbeidsgruppen jobber nå videre med andre markører på akutt skade og sykdommer i hjernen. 

Illustrasjon: Colourbox.dk

Arbeidspakke 2c omfatter genetiske forhold som er av betydning for kognitiv svikt etter hjerneslag. Nor-COAST har samarbeidet med det norske forskningsnettverket Demgene for å kartlegge genetiske forhold av betydning for demens, der blodprøver fra Nor-COAST har inngått som ett av mange materialer som til sammen gir grunnlag for store studier.

Arbeidspakke 3 har som formål å utarbeide kliniske verktøy for å forutsi hvem som kan komme til å utvikle kognitiv svikt etter hjerneslag. Vi har gransket i hvilken grad den kognitive screening-testen Montreal Cognitive Assessment er egnet til å fange opp kognitiv svikt tidlig etter hjerneslag. Vi har også sett på hvorvidt skrøpelighet før hjerneslaget kan forutsi risiko for å utvikle kognitiv svikt etterpå. Et pågående prosjekt ser på carotisstenose (trange blodårer på halsen) ved innleggelse for hjerneslag og i hvilken grad dette henger sammen med forandringer på MR av hjernen (karsykdom og tap av hjernevev) og utvikling av kognitiv svikt over tid etter hjerneslaget.

Arbeidspakke 4 kartlegger fysisk aktivitet etter hjerneslag. Dette gjøres både i form av aktivitetsmålere som registrerer aktivitet og stillesittende atferd og ved selvrapportering fra deltagerne. Formålet med arbeidspakken er å studere betydningen av fysisk aktivitet etter hjerneslag og sammenhengen med kognisjon over tid. Forskningen omfatter både prosjekter som ser på fysisk aktivitet og intensitet og prosjekter som studerer inaktivitet og stillesitting. Vi har undersøkt hvordan langvarig stillesitting henger sammen med markører for betennelse i kroppen og med langtidsblodsukker hos deltagere med diabetes. Et pågående prosjekt ser på hvordan aktivitetsmønsteret endrer seg over tid etter hjerneslag og hvordan dette henger sammen med fysisk funksjon. En annen studie ser på inaktivitet og stillesitting etter hjerneslag, hvordan dette endrer seg over tid og hvilken sammenheng det er mellom stillesitting og svikt i ulike kognitive domener. Det vil også bli undersøkt hvilken sammenheng det er mellom fysisk aktivitet og MR-funn over tid.

Arbeidspakke 5 gransker etterlevelse av forebyggende behandling som gis for å unngå nye hjerneslag eller andre tilfeller av hjerte-karsykdom. Arbeidspakken ser på betydningen av etterlevelse og funksjon og kognisjon. Vi har undersøkt i hvilken grad den forebyggende behandlingen etter hjerneslag lykkes ved å se på hvor mange av deltagerne i Nor-COAST som nådde målet for blodtrykk, kolesterol og blodsukker. Vi har også studert hvilke faktorer som er av betydning for i hvilken grad disse målene nås. I et annet prosjekt har vi undersøkt om en risikomodell utviklet for pasienter med karsykdom generelt ville gi pålitelig og anvendbar informasjon om framtidig risiko hos pasienter med hjerneslag. I et pågående prosjekt gjøres det medikamentanalyser for å få objektive mål på hvor godt den forebyggende behandlingen har truffet. Resultatene fra medikamentanalyser på blodtrykksmedisiner og medisiner for å forhindre blodpropp ved atrieflimmer kobles deretter opp mot deltagernes legemiddellister og selvrapporterte etterlevelse.