Arbeidspakke 1 tar for seg forekomst av kognitiv svikt etter hjerneslag og omfatter også metodeutvikling for klassifisering av den kognitive svikten. Vi har undersøkt hvordan ulike klassifiseringsmetoder fører til forskjellige anslag for forekomsten av kognitiv svikt og demens og hvilket samsvar det er mellom ulike metoder. Vi har også gransket sammenhengen mellom kognitiv svikt og ulike typer hjerneslag og hjerte-karsykdom forut for hjerneslaget. Et pågående prosjekt ser på forløp av kognisjon og funksjon i tre år etter hjerneslag. En studie undersøker resultatene av nevropsykologisk klinisk kartlegging sammenlignet med klassifiseringen som tidligere er gjort i Nor-COAST. En annen studie ser på hvordan delirium i akuttfasen etter hjerneslag predikerer utvikling av kognitive og emosjonelle symptomer etterpå.

Arbeidspakke 2a omfatter bildediagnostikk ved hjerneslag, både i form av klinisk vurdering og ved kvantitative analyser. Formålet med arbeidspakken er å identifisere biomarkører ved bildediagnostikk som kan gi informasjon om fremtidig utvikling av demens og kognitiv svikt. Mange av deltagerne i Nor-COAST har tatt MR-bilder både rett etter hjerneslaget og ved videre oppfølging etterpå. Vi har undersøkt forekomst av hjerneforandringer, både i form av karsykdom og tap av hjernevev, som deltagerne i Nor-COAST allerede hadde utviklet før de fikk hjerneslag. Vi har også kartlagt det enkelte hjerneslagets størrelse og beliggenhet. I kartleggingene er det brukt visuelle skalaer og databaserte analyser. Videre har vi gransket hvordan både hjerneforandringer deltagerne hadde fra før og forhold ved selve hjerneslaget har sammenheng med hvem som utvikler kognitiv svikt etter hvert. Vi har også brukt kunstig intelligens til å forutse hvem som står i fare for å få demens kort tid etter hjerneslaget. I disse analysene har vi brukt mange markører fra bildediagnostikk av hjernen supplert med andre opplysninger om hjerneslaget og deltageren. Et pågående prosjekt ser på estimert hjerne-alder hos deltagerne i Nor-COAST sammenlignet med friske kontroller.

Arbeidspakke 2b omfatter forskning på betennelsesprosesser ved hjerneslag. Det er analysert betennelsesmarkører i blodprøver fra mange av deltagerne i Nor-COAST. Formålet med arbeidspakken er å se på sammenhenger mellom betennelsesprosesser og utvikling av kognitiv svikt etter hjerneslag. Vi har undersøkt hvilken sammenheng det er mellom grad av betennelse i blodet og hvor mye deltagerne er stillesittende etter hjerneslaget. Vi har også utforsket nyere betennelsesmarkører i blodet hos deltagerne. Et pågående prosjekt undersøker betydningen av betennelsesprosesser for utvikling av kognitiv svikt etter hjerneslag. Dette prosjektet ser på om høye nivåer av betennelsesmarkører ved innleggelsen for hjerneslag kan forutsi utvikling av kognitiv svikt og forandringer på MR-bilder over lang tid etter hjerneslaget. Det undersøker også om de deltagerne som fortsatt har høye nivåer av betennelse i blodet ved senere oppfølging etter hjerneslaget er mer utsatt for å få kognitiv svikt etter hvert.

Illustrasjon: Colourbox.dk

Arbeidspakke 2c omfatter genetiske forhold som er av betydning for kognitiv svikt etter hjerneslag. Nor-COAST har samarbeidet med det norske forskningsnettverket Demgene for å kartlegge genetiske forhold av betydning for demens, der blodprøver fra Nor-COAST har inngått som ett av mange materialer som til sammen gir grunnlag for store studier.

Arbeidspakke 3 har som formål å utarbeide kliniske verktøy for å forutsi hvem som kan komme til å utvikle kognitiv svikt etter hjerneslag. Vi har gransket i hvilken grad den kognitive screening-testen Montreal Cognitive Assessment er egnet til å fange opp kognitiv svikt tidlig etter hjerneslag. Vi har også sett på hvorvidt skrøpelighet før hjerneslaget kan forutsi risiko for å utvikle kognitiv svikt etterpå. Et pågående prosjekt ser på carotisstenose (trange blodårer på halsen) ved innleggelse for hjerneslag og i hvilken grad dette henger sammen med forandringer på MR av hjernen (karsykdom og tap av hjernevev) og utvikling av kognitiv svikt over tid etter hjerneslaget.

Arbeidspakke 4 kartlegger fysisk aktivitet etter hjerneslag. Dette gjøres både i form av aktivitetsmålere som registrerer aktivitet og stillesittende atferd og ved selvrapportering fra deltagerne. Formålet med arbeidspakken er å studere betydningen av fysisk aktivitet etter hjerneslag og sammenhengen med kognisjon over tid. Forskningen omfatter både prosjekter som ser på fysisk aktivitet og intensitet og prosjekter som studerer inaktivitet og stillesitting. Vi har undersøkt hvordan langvarig stillesitting henger sammen med markører for betennelse i kroppen og med langtidsblodsukker hos deltagere med diabetes. Et pågående prosjekt ser på hvordan aktivitetsmønsteret endrer seg over tid etter hjerneslag og hvordan dette henger sammen med fysisk funksjon. En annen studie ser på inaktivitet og stillesitting etter hjerneslag, hvordan dette endrer seg over tid og hvilken sammenheng det er mellom stillesitting og svikt i ulike kognitive domener. Det vil også bli undersøkt hvilken sammenheng det er mellom fysisk aktivitet og MR-funn over tid.

Arbeidspakke 5 gransker etterlevelse av forebyggende behandling som gis for å unngå nye hjerneslag eller andre tilfeller av hjerte-karsykdom. Arbeidspakken ser på betydningen av etterlevelse og funksjon og kognisjon. Vi har undersøkt i hvilken grad den forebyggende behandlingen etter hjerneslag lykkes ved å se på hvor mange av deltagerne i Nor-COAST som nådde målet for blodtrykk, kolesterol og blodsukker. Vi har også studert hvilke faktorer som er av betydning for i hvilken grad disse målene nås. I et annet prosjekt har vi undersøkt om en risikomodell utviklet for pasienter med karsykdom generelt ville gi pålitelig og anvendbar informasjon om framtidig risiko hos pasienter med hjerneslag. I et pågående prosjekt gjøres det medikamentanalyser for å få objektive mål på hvor godt den forebyggende behandlingen har truffet. Resultatene fra medikamentanalyser på blodtrykksmedisiner og medisiner for å forhindre blodpropp ved atrieflimmer kobles deretter opp mot deltagernes legemiddellister og selvrapporterte etterlevelse.