Tekst kommer.

Neopterin and kynurenic acid as predictors of stroke recurrence and mortality: a multicentre prospective cohort study on biomarkers of inflammation measured three months after ischemic stroke.

Tidsskrift: BMC Neurology
Publisert 8 Desember 2021

Etter gjennomgått hjerneinfarkt har man i gjennomsnitt forhøyet risiko for en ny hjerte-kar hendelse, som et hjerteinfarkt eller et nytt hjerneslag, men det er stor variasjon i risiko mellom individer. Vi har mer å gå på når det gjelder den forebyggende behandlingen. Hvis vi optimaliserer blodtrykk og kolesterol, samt oppnår røykeslutt og gir god blodfortynnende behandling, kan risikoen for en ny hjerte-kar hendelse reduseres vesentlig.

Identifikasjon av pasienter som har høyest risiko for en tilbakevendende hjerte-kar hendelse er viktig, fordi disse sannsynligvis har størst nytteverdi av en mer intensiv forebyggende strategi. Vi har undersøkt om en risikomodell utviklet for pasienter med karsykdom generelt gir pålitelig og anvendbar informasjon om framtidig risiko hos hjerneslagslagpasienter. I alt 465 hjemmeboende pasienter mellom 45 og 80 år deltok i studien. Resultatene viste at modellens anslåtte risiko samsvarte godt med den faktiske risikoen til pasienten. Modellen kan være et nyttig verktøy i klinisk praksis for mer persontilpasset forebyggende behandling etter hjerneinfarkt.

Risk stratification in patients with ischemic stroke and residual cardiovascular risk with current secondary prevention.

Tidsskrift: Clinical Epidemiology
Publisert 20 August 2021

Kognitive problemer er vanlig etter et hjerneslag og rundt 10% utvikler demens etter et førstegangs-slag. Ved bruk av metoder med kunstig intelligens fant vi at man kan forutse hvem som utvikler demens tre måneder etter slaget med en modell bestående av 19 variabler. Modellen kombinerer størrelsen på slaget med markører for skade på blodårer (vaskulær sykdom), celle-død (nevrodegenerasjon) i spesifikke områder, alvorlighetsgraden på slaget, bruk av blodplatehemmende medisiner, og utdanning. I motsetning til tidligere funn fra andre studier, viste våre funn at vaskulære markører er viktigere enn nevrodegenerasjon. Selv om det er mulig å forutse demens med høy nøyaktighet, viser funnene at rask utvikling av demens etter et hjerneslag er mer komplekst enn tidligere antatt.

Predicting the Emergence of Major Neurocognitive Disorder Within Three Months After a Stroke.

Tidsskrift: Frontiers in Aging Neuroscience
Publisert 16 August 2021

Det å gjennomgå et hjerneslag gir økt risiko for å utvikle demens. Selv om hjerneslaget i seg selv kan føre til demens, kan også andre forhold spille en rolle. Både kroniske forandringer i hjernevevet og kognitiv svikt før et hjerneslag er forbundet med større risiko for å utvikle demens i tiden etter hjerneslaget. Målet med denne studien var å måle utbredelsen av karsykdom og substanstap på MR-bilder av hjernen for å undersøke sammenhengen med kognitiv svikt før hjerneslaget og også om det eksisterer kjønnsforskjeller.

MR-undersøkelsene av hjernen ble gjort som en del av Nor-COAST-studien, som inkluderte pasienter med hjerneslag fra fem norske sykehus. MR-bildene ble bedømt ved hjelp av visuelle skalaer. På bakgrunn av hvilke forandringer som ble funnet i hjernen, ble deltagerne inndelt i ulike grupper; i grupper med overveiende karsykdom, med overveiende substanstap, med en blanding av karsykdom og substanstap eller i en gruppe med normal MR.

Studien viste at kroniske forandringer i hjernevevet før hjerneslaget er vanlig, særlig hos menn. Både de som hadde karsykdom i hjernen på forhånd og de som hadde en blanding av karsykdom og substanstap hadde større sjanse for å ha kognitiv svikt før hjerneslaget. Sammenhengen mellom kroniske forandringer i hjernevevet og risikoen for å ha kognitiv svikt før hjerneslaget var lik for begge kjønn.

Pre-stroke cognitive impairment is associated with vascular imaging pathology: a prospective observational study.

Tidsskrift: BMC Geriatrics
Publisert 14 Juni 2021

Det er vanlig med kognitiv svikt etter hjerneslag, men vi vet lite om hvorvidt annen hjerte-karsykdom har betydning for dette. I denne studien så vi på hvilken annen hjerte-karsykdom deltagerne i Nor-COAST-studien hadde før de fikk hjerneslag og hvilken sammenheng dette hadde med kognitiv svikt tre og 18 måneder etterpå. Den kognitive svikten ble målt både med screening-testen Montreal Cognitive Assessment (MoCA), som er et mål på generell kognitiv funksjon, samt med egne tester for fire ulike kognitive funksjoner og med en felles samleskår av disse.

Alle målemetodene, både de samlede målene og de ulike kognitive funksjonene, viste at kognitiv svikt var vanlig både tre og 18 måneder etter hjerneslaget. Dette gjaldt uansett om deltagerne hadde annen hjerte-karsykdom eller ikke. Størst svekkelse i kognitiv funksjon fant vi med MoCA-testen. Videre fant vi at de som hadde atrieflimmer, hadde dårligere språk etter 18 måneder. De som hadde sykdom i hjertets kransårer, hadde dårligere skår på MoCA-testen etter 18 måneder. Deltagere som hadde hatt hjerneslag tidligere, hadde større oppmerksomhetssvikt og dårligere kognitiv samleskår både tre og 18 måneder etter hjerneslaget. Oppmerksomheten bedret seg fra tre til 18 måneder for deltagere som ikke hadde atrieflimmer. Og for de som ikke hadde sykdom i hjertets kransårer, ble eksekutiv funksjon bedre i samme periode.

Funnene i denne studien kan tyde på at et hjerneslag, som er en skade i et avgrenset område av hjernen, kan lede til sykdomsprosesser som fører til en generell kognitiv svikt. Det å ha annen hjerte-karsykdom fra før er forbundet med dårligere kognitiv funksjon etter hjerneslag.

Impact of Vascular Risc Factors on Post-stroke Cognitive Impairments. The Nor-COAST study.

Tidsskrift: Frontiers in Neurology
Publisert 5 August 2021

De siste 20 årene har man sett at et overaktivt immunforsvar som gir en kronisk lavgradig betennelse i kroppen. Kronisk lavgradig betennelse øker med alderen, og man mistenker at dette er et viktig bidrag til utviklingen av aldersrelatert sykdom som hjertesykdom, hjerneslag og demens. Det er gjort forsøk på å dempe immunforsvaret med medisiner, men dette er både risikofylt og kostbart. Studier har vist at det å trene kan gjøre immunforsvaret mer balansert, og vi lurer på om det kan være tilstrekkelig å bryte opp inaktivitet for å få denne effekten.

Derfor har vi har undersøkt en gruppe pasienter som har hatt hjerneslag. Vi målte hvor mye de var inaktive og blodprøver som viste graden av betennelse i blodet. Vi fant som andre studier at de som satt mer i ro hadde mer betennelse. Men vi fant også at de hadde mindre av et stoff som hjelper immunforsvaret å regulere seg selv. Muskelbevegelse kan føre til mer produksjon av dette stoffet. Til sammen tolker vi det som at det å bevege på seg kan få kroppen til å balansere immunforsvaret sitt bedre og dermed bremse utviklingen av sykdom og aldring.

Investigating novel biomarkers of immune activation and modulation in the context of sedentary behaviour: a multicentre prospective ischemic stroke cohort study.

Tidsskrift: BMC Neurology
Publisert 16 August 2021

Skrøpelige personer har av ulike årsaker nedsatt kroppslig reservekapasitet, og har derfor mindre «å gå på» når de utsettes for ulike sykdommer eller skader – som for eksempel et hjerneslag. Resultatene fra denne studien viser at skrøpelige personer har dårligere livskvalitet i tiden etter et hjerneslag enn ikke-skrøpelige personer.

625 personer som var innlagt med hovedsakelig små slag deltok i studien. For å vurdere deres skrøpelighet ble de under sykehusinnleggelsen i forbindelse med hjerneslaget undersøkt med ulike fysiske og kognitive tester. I tillegg svarte de på spørsmål om hvordan den fysiske tilstanden deres var før slaget. Deretter ble de fulgt opp etter tre og 18 måneder med spørsmål hvordan livskvaliteten deres var. Vi fant at de deltagerne som ikke var skrøpelige, hadde en relativt god livskvalitet etter slaget, på linje med resten av befolkningen, mens de skrøpelige hadde nedsatt livskvalitet. I tillegg fortsatte livskvaliteten til de skrøpelige å falle fram til halvannet år etter hjerneslaget, og spesielt problemer med å gå og med personlig stell var avgjørende for tapet av livskvalitet.

Associaton between in-hospital frailty and health-related quality of life after stroke: the Nor-COAST study.

Tidsskrift: BMC Neurology
Publisert 4 Mars 2021

Kognitiv svikt er vanlig etter hjerneslag. Målet med denne studien var å se om funn på MR-bilder av hjernen kan forutsi kognitiv svikt etter hjerneslag. Studien omfattet 231 deltagere fra Nor-COAST som hadde blitt undersøkt med MR-bilder av hjernen i tidlig fase etter at de gjennomgikk et hjerneslag og som også hadde gjennomført kognitiv testing tre måneder etterpå. På MR-bildene ble hjerneslagets størrelse og beliggenhet vurdert. I tillegg ble det bedømt i hvilken grad det var forandringer i hjernens hvite substans og om det var substanstap i tinninglappen. Deltagerne ble inndelt i grupper med normal kognisjon, mild kognitiv svikt og demens.

Studien fant at det å ha hvitsubstansforandringer, substanstap i tinninglappen eller hjerneslag i venstre hjernehalvdel var forbundet med høyere risiko for kognitiv svikt etter hjerneslaget. Større hjerneslag og hvitsubstansforandringer var forbundet med høyere risiko for å utvikle demens etter hjerneslaget. Disse bildefunnene kan brukes for å identifisere pasienter med økt risiko for å utvikle kognitiv svikt etter hjerneslag.

Clinically accessible neuroimaging predictors of poststroke neurocognitive disorder: a prospective observational study.

Tidsskrift: BMC Neurology
Publisert 25 Februar 2021

Etter et hjerneslag opplever mange at de fungerer dårligere enn før. Både kognitive vansker og redusert fysisk funksjon i ulike grader forekommer hos en betydelig andel av dem som overlever hjerneslag. De kognitive og fysiske problemene har ofte tidligere vært undersøkt, utredet og behandlet hver for seg og i liten grad blitt sett på sammen.

I denne studien undersøkte vi sammenhengen mellom ulike tester på kognitiv og fysisk funksjon etter hjerneslag. Vi brukte kognitive tester som blant annet testet generell kognitiv funksjon, planleggingsevne og hukommelse, og så på hvordan skårene på disse hang sammen med generell fysisk funksjon, gripestyrke og evnen til å gjennomføre en fysisk og en kognitiv oppgave samtidig (f.eks. gå og telle baklengs). I tillegg undersøkte vi hvor vanlig det er å ha samtidig svikt i kognitiv og fysisk funksjon etter hjerneslag.

Blant 567 relativt friske deltakere som hadde gjennomgått i hovedsak mindre hjerneslag, fant vi at nesten hver femte deltaker hadde både redusert fysisk og kognitiv funksjon tre måneder etter hjerneslaget. Enkelt gjennomførbare screeningtester på kognitiv og fysisk funksjon viste seg å ha sammenheng med hverandre. Dette er viktig kunnskap for å utvikle personrettet rehabilitering videre og et argument for at fysisk og kognitiv funksjon etter hjerneslag bør sees i sammenheng. 

Associations between post-stroke motor and cognitive function: a cross-sectional study.

Tidsskrift: BMC Geriatrics
Publisert 5 Februar 2021

Mer enn halvparten av de som får hjerneslag vil oppleve kognitiv svikt i etterkant, og selv etter mindre hjerneslag er dette utbredt. Tidlig identifisering av kognitiv svikt etter hjerneslag er viktig for å gi bedre tilpasset opptrening og oppfølgning. Den mest nøyaktige metoden for å finne kognitiv svikt etter hjerneslag er å gjennomføre en rekke kognitive tester for ulike funksjoner. Imidlertid er dette er svært tidkrevende og derfor vanskelig å få gjennomført ved vanlig oppfølging etter hjerneslag. Det er derfor behov for kortere tester.

I denne studien så vi på hvor god en generell screeningtest kalt Montreal Cognitive Assessment (MoCA) var til å fange opp kognitiv svikt tre måneder etter hjerneslag. Studien inkluderte 521 pasienter som hadde gjort både MoCA-testen og en andre tester for ulike kognitive funksjoner.

Resultatene viste at screeningtesten MoCA er godt egnet til å fange opp kognitiv svikt tidlig etter hjerneslag. På bakgrunn av denne studien anbefaler vi kognitiv screening med MoCA-testen som rutine ved oppfølging på slagpoliklinikk tre måneder etter hjerneslag.

Test Accuracy of the Monteal Cognitive Assessment in Screening for Early Poststroke Neurocognitive Disorder.

Tidsskrift: Stroke
Publisert 30 November 2020

For å kunne stole på resultatene i en studie er det både viktig å få med så mange deltakere som mulig og at deltakerne gjenspeiler hele gruppen som det forskes på. Dette kan være spesielt utfordrende i forskning på pasienter med hjerneslag og demens. For eksempel kan store hjerneslag gi  lammelser, nedsatt syn og redusert språk som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre testene som kreves.

I denne studien har vi sammenlignet deltakerne i Nor-COAST-studien med de som ikke deltok. Vi ser at begge gruppene hadde lik gjennomsnittsalder og kjønnsfordeling. De som deltok i studien, hadde en litt bedre helsetilstand før hjerneslaget og mildere slag enn de som ikke deltok. Dette viser at det er vanskelig å inkludere de dårligste pasientene i studier, og derfor oppnå resultater som kan gjelde for denne gruppen. Dette er viktig å ha i bakhodet når man tolker resultatene. Man kan likevel si at deltakerne i Nor-COAST-studien er representative for størsteparten av de som får hjerneslag, da de fleste får milde slag og har lav risiko for å utvikle demens etter slaget.

The Risk of Selection Bias in a Clinical Multi-Center Cohort Study. Results from the Norwegian Cognitive Impairment After Stroke (Nor-COAST) Study.

Tidsskrift: Clinical Epidemiology
Publisert 1 Desember 2020

At fysisk aktivitet er bra for helsen kommer ikke som noen stor nyhet. Men må vi «trene» for å ha nytte av fysisk aktivitet? Det er grunn til å tro at bare det å bryte opp inaktivitet kan være gunstig for helsen, men vi er usikre på hvor ofte man for eksempel må reise seg fra stolen for å få mest mulig helseeffekt.

Vi har undersøkt en gruppe pasienter som har hatt hjerneslag og målt hvor mye de sitter i ro. Vi har også målt hvor lenge de sitter i ro om gangen. Av de som hadde diabetes i tillegg, ser det ut til at å sitte i ro mer enn 90 minutter gangen er mer ugunstig for blodsukkeret enn kortere perioder.

Forklaringen på dette kan vi finne i musklene. Der er det transportmolekyler som hjelper sukker inn i muskelcellen. Disse transportmolekylene kommer frem ved hjelp av insulin men også når vi beveger muskelen. Hos de som har lite insulin, eller hvor insulin har mindre effekt enn før, kan derfor muskelbevegelse gjøre litt av jobben. Transportmolekylene trekker seg tilbake etter 30-85 minutter.

På grunn av metoden vi brukte for å måle blodsukker, er vi usikre på hvordan dette er hos de uten diabetes. Men vi vet at i opptil ti år før man får diabetes, jobber kroppen på spreng for å justere blodsukkeret ved å sende ut enda mer insulin enn før. Dette er knyttet til uheldige effekter på kroppen, og det er grunn til å tro at den gunstige effekten av å bryte opp stillesitting også er til stede hos de som ennå ikke har diabetes.

Is long-bout sedentary behaviour assicated with long-term glucose levels 4 months after acute ischaemic stroke? A prospective observational cohort study.

Tidsskrift: BMJ Open
Publisert 22 September 2020

Retningslinjene for forebyggende behandling etter gjennomgått hjerneslag angir mål for blodtrykk, kolesterol og blodsukker for å minske risikoen for nye hjerte- og karhendelser. Imidlertid er det mange som ikke når disse behandlingsmålene. Alder, kjønn, selvrapportert medikamentetterlevelse og antall medisiner i bruk er av betydning for grad av risikofaktorkontroll.

For å undersøke hvor godt vi lykkes med den forebyggende behandlingen etter hjerneinfarkt, ble blodtrykk og blodprøver tatt tre og atten måneder etter innleggelse. Informasjon om hvilke medisiner pasienten stod på ble også innhentet. 664 hjemmeboende personer som hadde gjennomgått hjerneslag deltok i studien. Resultatene viser at de fleste fikk foreskrevet flere forebyggende medikamenter ved utreise fra sykehuset etter hjerneslaget, men under halvparten av deltagerne nådde de anbefalte behandlingsmålene for blodtrykk og kolesterol. Deltagerne rapporterte at de i stor grad tok medisinene sine som forskrevet. Årsakene til mangelfull risikofaktorkontroll er sammensatte og sannsynligvis er det behov for mer individtilpasset forebyggende behandling.

Vascular risk factor control and adherence to secondary preventive medication after ischemic stroke.

Tidsskrift: Journal of Internal Medicine
Publisert 2 August 2020

Kognitiv svikt er vanlig etter hjerneslag. Det er lite kunnskap om hvordan den kognitive svikten utvikler seg over tid og hvilke forhold som er viktige for de endringene som skjer. I denne studien gjennomgikk 617 deltagere fra Nor-COAST-studien kognitiv testing tre og/eller 18 måneder etter at de fikk hjerneslag. Hjerneslagene ble inndelt etter type: hjerneblødninger, storkar-sykdom, blodpropp fra hjertet, småkarsykdom og ubestemte type eller andre typer hjerneslag.

Vi fant at sannsynligheten for å ha kognitiv svikt etter hjerneslaget var på vel 50% og var uendret fra tre til 18 måneder. Noen kognitive funksjoner ble bedret i oppfølgingsperioden; for hele gruppen sett under ett gjaldt det eksekutiv funksjon og språk. Når deltagerne ble inndelt etter type hjerneslag, fant vi at de med hjerneblødning hadde en bedring i språk fra tre til 18 måneder. Derimot hadde type hjerneslag ikke betydning for hvor alvorlig kognitiv svikt deltagerne fikk, med ett unntak: De som hadde hjerneslag på grunn av storkarsykdom eller blodpropp fra hjertet hadde redusert oppmerksomhet, mens oppmerksomheten ikke var svekket hos de som hadde småkarsykdom.

Studien viser at det er vanlig med kognitiv svikt etter alle typer hjerneslag, både kort og lang tid etter hjerneslaget, men at eksekutiv funksjon og språk bedres over tid. Dette kan bidra til mer individualisert oppfølging og gi ny innsikt i underliggende mekanismer for kognitiv svikt etter hjerneslag.

Post-stroke cognitive impairment – impact of follow-up time and stroke subtype on severity and cognitive profile in a minor stroke population: The Nor-COAST study.

Tidsskrift: Frontiers neurology
Publisert 17 juli 2020

Kognitiv svikt er vanlig etter hjerneslag. Forekomsten varierer mellom ulike studier, delvis fordi det er brukt ulike metoder for å klassifisere kognitiv svikt. Formålet med denne studien var å undersøke betydningen av klassifiseringsmetode for hvilken forekomst man finner av kognitiv svikt etter hjerneslag.

I studien ble 599 deltagere fra Nor-COAST testet med tanke på kognitiv svikt tre måneder etter at de hadde fått hjerneslag. Resultatene fra undersøkelsene ble brukt til å klassifisere kognisjonen deres som normal, mild kognitiv svikt eller demens. Alle deltagerne ble klassifisert med tre ulike metoder. En metode var basert utelukkende på resultatene fra kognitive tester. En annen metode benyttet opplysninger om funksjon i hverdagen i tillegg til resultatene fra de kognitive testene. Den tredje metoden var en skala for gradering av kognitiv svikt der undersøkeren ga en helhetsvurdering av deltagerens tilstand basert på alle tilgjengelige opplysninger.

Forekomsten av både mild kognitiv svikt og demens varierte betydelig avhengig av klassifiseringsmetode. Forekomsten av demens varierte fra 42% med den første metoden til 11% med den tredje. For mild kognitiv svikt varierte forekomsten fra 29% med den andre metoden til 14% med den tredje, avhengig av hvordan dette ble vurdert. Fordi klassifiseringsmetode har betydelig innvirkning på andel kognitiv svikt man finner etter hjerneslag, er det vanskelig å sammenligne forekomst mellom ulike studier. Funnene i denne studien viser at det er behov for større enighet om metode for å klassifisere kognitiv svikt etter hjerneslag.

Impact of different methods of defining post-stroke neurocognitive disorder: The Nor-COAST study.

Tidsskrift: Alzheimer's Association
Publisert 16 Mars 2020

Denne artikkelen beskriver formål, organisering og gjennomføringen av Nor-COAST-studien. Forskningsinnsatsen er planlagt rundt noen hovedområder: forekomst og forløp av kognitiv svikt etter hjerneslag, risikofaktorer, forebygging, fysisk funksjon og aktivitet.

The Norwegian Cognitive Impairment after stroke study (Nor-COAST): study protocol of a multicentre, prospective cohort study.

Tidsskrift: BMC Neurology
Publisert 26 November 2018